tanker om graviditet

[Gjest lindiss]

Jeg er ei jente på 28, og vil vel en gang ha barn. Men jeg greier ikke å la være å tenke på alt det negative som skjer med kroppen under graviditet og fødsel.

Jeg ville helst fått et barn på 3 år ferdig tildelt så jeg hadde sluppet alt det før. Jeg vet det sikkert er veldig umodent å tenke på at magen blir slapp, strekkmerker, puppene blir borte, og at skjeden kan bli vid, men jeg vil ikke at dette skal skje med kroppen min. Jeg liker den slik den er, og har brukt noen år på å faktisk bli fornøyd med den. Det siste jeg vil da er at den skal ”ødelegges”.

Alt styret med nyfødte unger, som amming virker også avskrekkende på meg, jeg synes det er kvalmt å tenke på at en unge skal henge i puppene mine..

Er det noen andre som har tenkt eller tenker slik? Burde jeg la være å få barn? Jeg er veldig flink med unger fra 2-3 år og opp, men ikke med spedbarn, så jeg hadde nok blitt en god mor for litt større unger. Vet bare ikke om jeg takler de første årene…

Hjelp meg?!?

[Åsemor]

Adopsjon?

[Gjest lindiss]

Adopsjon?

Nei, hvis jeg skal ha barn må et være mine egne barn. Kunne aldri greid å oppdra noen andres barn, ser ikke poenget da..

[Gjest Pricilla]

jeg er 22 og ønsker meg barn over alt. Tenker at det som skjer med kroppen er såklart kjipt, men det behøver ikke bli så ille. Og jeg mener også at det er verdt det med tanke på hva du får igjen for det. At barnet mitt henger i puppen min ser jeg på som naturlig og gleder meg til det! ; )

Men først skal jeg få den kroppen jeg alltid ha ønska meg og leve med den litt, SÅ skal jeg (forhåpentligvis) ha barn! ; )

Mange som ikke kan se på at har født engang.. Men noen forandringer blir det sikkert, men det er jo naturlig.. Vi er skapt til å føde barn. Hvorfor ikke vente til du føler deg klar da? Trenger ikke stresse riktig ennå.. Gled deg over kroppen din mens den er sånn som du vil ha den.. : )

[Gjest lindiss]

jeg er 22 og ønsker meg barn over alt. Tenker at det som skjer med kroppen er såklart kjipt, men det behøver ikke bli så ille. Og jeg mener også at det er verdt det med tanke på hva du får igjen for det. At barnet mitt henger i puppen min ser jeg på som naturlig og gleder meg til det! ; )

Men først skal jeg få den kroppen jeg alltid ha ønska meg og leve med den litt, SÅ skal jeg (forhåpentligvis) ha barn! ; )

Mange som ikke kan se på at har født engang.. Men noen forandringer blir det sikkert, men det er jo naturlig.. Vi er skapt til å føde barn. Hvorfor ikke vente til du føler deg klar da? Trenger ikke stresse riktig ennå.. Gled deg over kroppen din mens den er sånn som du vil ha den.. : )

Blir vel bare værre og værre jo eldre man blir også de "skadene" man får ved graviditet/fødsel.

Alle mine venninner uten unntak klager over at kroppen deres har blitt kjip etter at de fikk unger. Til og med gubbene deres sier det at de ikke liker kroppene deres like mye lenger.

Hvordan skal jeg få lyst på det da?

[Åsemor]

Når lysten på barn blir stor nok så blåser du i hvordan kroppen din ser ut.

[Fane]

Nei, hvis jeg skal ha barn må et være mine egne barn. Kunne aldri greid å oppdra noen andres barn, ser ikke poenget da..

å adoptere er ikke å oppdra andres barn! Om du velger å adoptere og blir godkjent for adopsjon blir det ditt eget barn på lik linje med biologiske barn!

[Gjest lindiss]

å adoptere er ikke å oppdra andres barn! Om du velger å adoptere og blir godkjent for adopsjon blir det ditt eget barn på lik linje med biologiske barn!

Nei, det gjør ikke det. Ikke for meg. Jeg ville ikke sett på et adoptert barn som mitt eget, det har jo ingen av mine eller mannen min sine gener.

I tillegg får man som regel utenlandske barn med annerledes utseendet, og det ville vært helt uaktuelt.

Adopsjon er IKKE noe alternativ for meg.

[Gemini]

Nei, det gjør ikke det. Ikke for meg. Jeg ville ikke sett på et adoptert barn som mitt eget, det har jo ingen av mine eller mannen min sine gener.

I tillegg får man som regel utenlandske barn med annerledes utseendet, og det ville vært helt uaktuelt.

Adopsjon er IKKE noe alternativ for meg.

Ut fra hva du skriver tror jeg ikke du er moden for å få barn på verken den ene eller den andre måten...

[Åsemor]

Ut fra hva du skriver tror jeg ikke du er moden for å få barn på verken den ene eller den andre måten...

Enig med Gemini i det.

[Logitechmusa]

Nei, hvis jeg skal ha barn må et være mine egne barn. Kunne aldri greid å oppdra noen andres barn, ser ikke poenget da..

Hehe, så lite du har skjønt omkring dette med barn! Tror Gemini har svært rett.

Oppdra andres barn... *riste på hodet*

[Gjest Bare undrer, jeg]

Nei, det gjør ikke det. Ikke for meg. Jeg ville ikke sett på et adoptert barn som mitt eget, det har jo ingen av mine eller mannen min sine gener.

I tillegg får man som regel utenlandske barn med annerledes utseendet, og det ville vært helt uaktuelt.

Adopsjon er IKKE noe alternativ for meg.

Hva er så fantastisk med deres gener da?

[Gjest Pricilla]

Blir vel bare værre og værre jo eldre man blir også de "skadene" man får ved graviditet/fødsel.

Alle mine venninner uten unntak klager over at kroppen deres har blitt kjip etter at de fikk unger. Til og med gubbene deres sier det at de ikke liker kroppene deres like mye lenger.

Hvordan skal jeg få lyst på det da?

Da er nok ikke ønsket om barn sterkt nok! ; ) Mener jeg!

Har null problem med å bestemme meg hva jeg vil velge av disse alternativene:

1. Et barn som du og din kjære har skapt, som dere får se vokse opp, som kryper inntil deg og vil ha kos, gleden man ser i et barns øyne - deres uskyld. Og hengepupper, slapp mage og strekkmerker som er naturlig etter fødsel(som KAN trenes til det bedre)

eller...

2. Stram mage, faste pupper og null strekkmerker.

Da tar jeg nr. 1 med full pakke! Gleden over et barn er større enn sorgen over en forfallen kropp!

Forresten har jeg strekkmerker over hele meg fra før, og det er sånn det er.. Sutrer ikke over det fordet! Sa,boern min synes jeg er tiltrekkende og sexy fordet, føler meg ikke noe verre enn andre heller.. heller motsatt i noen tilfeller. det er jo til syvende og sist det indre som teller da...

Greit man tenker over hvordan man vil se ut etter å ha båret fram et barn, men er man så kroppsfiksert at man ikke vil ha barn pga kroppen så er det kanskje ikke riktig for deg å få barn da? Det valget er bare opp til deg! ; )

[Gjest lindiss]

Hehe, så lite du har skjønt omkring dette med barn! Tror Gemini har svært rett.

Oppdra andres barn... *riste på hodet*

Det er jo det det er da. Noen andre har laget det og født det. Det blir jo "ditt" per def, på papiret og sånn, men aldri genetisk. Du kan ikke se på barnet og se din manns nese, eller din mors øyne i det.

[Gjest lindiss]

Hva er så fantastisk med deres gener da?

Ikke noe, annet enn at det vil jo være fint å kunne kjenne igjen sin mann, sin bror eller mor i barnet sant?

Ikke se noen likheter må jo være litt trist. For meg er det ikke det at mine gener er bedre som gjør at jeg vi ha egne barn, men bare at det er sånn jeg ser på det.

[Gjest lindiss]

Ut fra hva du skriver tror jeg ikke du er moden for å få barn på verken den ene eller den andre måten...

Nei, det var jo liksom det som var litt poenget mitt da.. men når jeg nå er 28, vil jeg noensinne bli det?

Sett nå for all del det jeg sier om adopsjon til siden da, det er bare noe jeg aldri kunne tenkt meg og har ikke noe med å få barn å gjøre for meg.

[Gemini]

Nei, det var jo liksom det som var litt poenget mitt da.. men når jeg nå er 28, vil jeg noensinne bli det?

Sett nå for all del det jeg sier om adopsjon til siden da, det er bare noe jeg aldri kunne tenkt meg og har ikke noe med å få barn å gjøre for meg.

Jeg er 33 og har ikke lyst på barn, har aldri hatt det. Ei jeg kjenner var langt ut i 30-årene før hun fikk lyst på barn, så barneønsket KAN jo selvsagt komme sent. Tenk bare gjennom om det er greit for deg å ikke få barn - slik at du ikke opplever å vente for lenge, og slik kunne ende opp som _ufrivillig_ barnløs pga at fruktbarheten reduseres etter hvert.

Men - selv om de fleste kvinner ønsker barn, så er det ingenting som tilsier at vi ALLE må bli mødre en gang. Så om du ikke har lyst på barn nå, så legg det hele til side og vent til ønsket om å få barn faktisk dukker opp. Da vil jeg tro du er mindre bekymret over strekkmerker osv. Hvis man er i et forhold der man elsker hverandre (og ikke bare fascineres av den andres flotte utseende og lignende overflatiske ting) vil ikke mannens kjærlighet bli redusert pga noen strekkmerker og slappere pupper etter barnefødsel. Selv er jeg betydelig overvektig, men mannen min har absolutt lyst på meg allikevel, med stor mage, strekkmerker og det hele! :-)

[Gjest Ugga Bugga]

Hvis du en gang får barn, vil du sannsynligvis (forhåpentligvis?) få andre perspektiver på ting, og du vil innse at det finnes ting som er langt viktigere enn en perfekt kropp.

Når det er sagt, behøver ikke kroppen forandres noe særlig heller. Søstera mi ser akkurat likedan ut som hun gjorde før hun fikk barn.

[Gjest Ugga Bugga]

Forresten, har du slitt med spiseforstyrrelser eller noe slikt? Det virker som om du har et noe anstrengt forhold til kroppen din.

[Gjest lindiss]

Jeg er 33 og har ikke lyst på barn, har aldri hatt det. Ei jeg kjenner var langt ut i 30-årene før hun fikk lyst på barn, så barneønsket KAN jo selvsagt komme sent. Tenk bare gjennom om det er greit for deg å ikke få barn - slik at du ikke opplever å vente for lenge, og slik kunne ende opp som _ufrivillig_ barnløs pga at fruktbarheten reduseres etter hvert.

Men - selv om de fleste kvinner ønsker barn, så er det ingenting som tilsier at vi ALLE må bli mødre en gang. Så om du ikke har lyst på barn nå, så legg det hele til side og vent til ønsket om å få barn faktisk dukker opp. Da vil jeg tro du er mindre bekymret over strekkmerker osv. Hvis man er i et forhold der man elsker hverandre (og ikke bare fascineres av den andres flotte utseende og lignende overflatiske ting) vil ikke mannens kjærlighet bli redusert pga noen strekkmerker og slappere pupper etter barnefødsel. Selv er jeg betydelig overvektig, men mannen min har absolutt lyst på meg allikevel, med stor mage, strekkmerker og det hele! :-)

Jeg har jo forsåvidt lyst på barn, det vil si jeg vil ikke bli gammel uten å ha fått dem. Noen som kan besøke meg da, barnebarn osv. Men jeg liker ikke tanken på graviditet, amming osv.. men det må jeg jo gjennom for å få barna.

Tror nok kanskje ikke det er frykten for at mannen min ikke skal like kroppen min etter fødslene, men frykten for at JEG ikke skal like den. Menn er vel lettere å glede enn vi tror, det er vi jenter som vil være "perfekte"...