tanker om graviditet

[Gjest lindiss]

Jeg sa jeg ikke skulle svare deg, men skal nedverdige meg til å rette opp noen missforståelser siden du bare kverulerer:

Adoptivbarn er selvfølgelig ikke våre biologiske barn, det jeg sa var at de er "våre" barn og "egne" barn noe du har skrevet at de ikke er.

med egne barn mener jeg jo biologiske da.. skjønn det da

[laban]

Du mener da seriøst ikke at du er biologisk foreldre til et adoptivbarn? Er adoptivforeldre virkelig så sårbare at de ikke tåler høre noen si at de faktisk ikke har laget barna??

Det er sikkert ikke det adoptivforeldre mener.

Poenget er at mde er fullverdige foreldre på absolutt alle måter (juridisk, sosialt,...), men altså ikke biologisk. Og det er ikke DNA som avgjør om det er "deres" barn.

Det er forskjell på en biobank og en familie.

[Gjest adoptivforelder]

Enkelte mennesker er så sneversynte at det ikke er noen vits i å diskutere noe som helst med dem, de mener seg å ha den eneste rette sannhet samme hva.

Du er en av disse menneskene som det bare lønner seg å overse.

Håper virkelig du blir litt mer voksen før noen setter barn på deg.

Nå synes jeg du uttaler deg litt frekt overfor lindiss. Adopterte barn er adopterte barn og har ikke dine gener. Jeg tror det er det som er poenget hennes. At hun har et distansert syn på hva det innebører å adoptere og oppdra adopterte barn er hennes sak uten at hun trenger å bli kalt sneversynt.

[Gjest lindiss]

Det er sikkert ikke det adoptivforeldre mener.

Poenget er at mde er fullverdige foreldre på absolutt alle måter (juridisk, sosialt,...), men altså ikke biologisk. Og det er ikke DNA som avgjør om det er "deres" barn.

Det er forskjell på en biobank og en familie.

det jeg mener med egne barn, og som jeg har prøvd å forklare er jo egne=biologiske barn..

[Gemini]

det jeg mener med egne barn, og som jeg har prøvd å forklare er jo egne=biologiske barn..

Men det er jo der du er på jordet når det gjelder begrepsforståelse... På feil jorde til og med...

[Gjest lindiss]

Men det er jo der du er på jordet når det gjelder begrepsforståelse... På feil jorde til og med...

jaha.. jeg sier jo bare MIN mening da.. teoretisk at egne barn er de som er biologiske..

de kan jo være så mye egne i "glad i" forstand som helst, men ikke teoretisk sånn jeg prøver å si..

[Dorthe]

Babyer og amming er faktisk den beste tiden man har med barn. Men det oppdager du ikke før du får din egen )

Etterpå blir det langt verre og når de er 18 år kan du begynne og slappe av igjen. Dog er det en rolig periode rett før de kommer i puberteten sånn ved 9-11 år.

[Gjest Fast bruker]

Blir adoptivforeldre så hjernevasket at de ikke husker at de ikke har laget ungen eller? Selvsagt er det ikke deres unge, ungen har noen andre bilogiske foreldre. Det at de ser på den som sin egen er noe helt annet.

Hjernevasket. Fordi man ser lengre enn sin mors nese og onkels blonde hår, og tenker en smuuule lengre enn svangerskap og "ødelagt" kropp.

I rest my case! )

Når det er sagt, det er ingen som har sagt det er galt å ønske seg biologiske barn. Men man kan gjøre det UTEN å rakke ned på alternativet. Og så kan du prøve å ta inn over deg det som er sagt av (noe så uvanlig som) et enstemmig forum her: Ikke få barn nå. Vent å se om du kanskje blir moden en dag.

[vin]

Det er mulig det ja, er bare det at jg må jobbe for å få litt muskler å se litt større ut på den måten.

Kanskje jeg legger på meg akkurat passe så jeg bare bli fin? hehe.. I wish..

Husk også at etter en graviditt skjer det noe med roppen som gjør at en får lettere muskler ;o)

Etter 3 føsler jobbet jeg fremdelses som modell , uten problemer...

[Gjest lindiss]

Nå synes jeg du uttaler deg litt frekt overfor lindiss. Adopterte barn er adopterte barn og har ikke dine gener. Jeg tror det er det som er poenget hennes. At hun har et distansert syn på hva det innebører å adoptere og oppdra adopterte barn er hennes sak uten at hun trenger å bli kalt sneversynt.

Takk, det var det jeg mente også. Mener IKKE noe galt om å adoptere, fint at nen kan ta seg av de barna som ikke har noen, men jeg kunne bare ikke tenkt meg det selv. Og det er vel alle her enige i at er bra, siden jeg er så umoden

[serendipity]

Du får gjøre som kjendisene. Ta tatern med keisersnitt 2-3 uker før termin så beholder du figuren. Amming er unødvendig, selv Rimi har løsninger på det problemet. Så gjenstår det bare å finne en dust med fotformsko og palestinaskjerf som kan være hjemmeværende de første 2-3 årene, så kan du leve livet frem til ungen blir snakkbar.

*S* Men hvordan ialledager hjelper det å ta keisersnitt for å holde figuren????? Jeg har tatt keiersnitt og min figur har da i høyeste grad forfalt. (men det er jo selvforskyldt)

[serendipity]

Du får gjøre som kjendisene. Ta tatern med keisersnitt 2-3 uker før termin så beholder du figuren. Amming er unødvendig, selv Rimi har løsninger på det problemet. Så gjenstår det bare å finne en dust med fotformsko og palestinaskjerf som kan være hjemmeværende de første 2-3 årene, så kan du leve livet frem til ungen blir snakkbar.

*S* Men hvordan ialledager hjelper det å ta keisersnitt for å holde figuren????? Jeg har tatt keiersnitt og min figur har da i høyeste grad forfalt. (men det er jo selvforskyldt)

[nick]

*S* Men hvordan ialledager hjelper det å ta keisersnitt for å holde figuren????? Jeg har tatt keiersnitt og min figur har da i høyeste grad forfalt. (men det er jo selvforskyldt)

Det var en eller annen "medisinsk" artikkel om Liz Hurley. Da stemmer det nok. Det skal bare gjøres tidlig nok.

[Gjest Jeg bare lurer]

Ikke noe, annet enn at det vil jo være fint å kunne kjenne igjen sin mann, sin bror eller mor i barnet sant?

Ikke se noen likheter må jo være litt trist. For meg er det ikke det at mine gener er bedre som gjør at jeg vi ha egne barn, men bare at det er sånn jeg ser på det.

Hva hvis barnet får onkel Kurts glis mellom tenna, tante Ednas strie musebrune hår, farfars gener for overvekt eller tippoldemors ansiktsvorter?

Trist å ikke se egne gener? Lurer på hva som er så storveies med å se sitt eget stygge tryne i et barn? *spøk*

[Gjest juhuhuhu]

Hva hvis barnet får onkel Kurts glis mellom tenna, tante Ednas strie musebrune hår, farfars gener for overvekt eller tippoldemors ansiktsvorter?

Trist å ikke se egne gener? Lurer på hva som er så storveies med å se sitt eget stygge tryne i et barn? *spøk*

Ikke noe bedre å se en eller annen stygg kinamanns ansikt i barnet heller vel?

[Gjest Jeg bare lurer]

Ikke noe bedre å se en eller annen stygg kinamanns ansikt i barnet heller vel?

men det får i det minste ikke du selv skylda for serr'u.

[serendipity]

Det var en eller annen "medisinsk" artikkel om Liz Hurley. Da stemmer det nok. Det skal bare gjøres tidlig nok.

Ok,,,, :-) og min ble hentet ut langt over tiden, det er nok derfor jeg er blitt "deformert" hehe...

[molli]

He-he, det der er som å høre meg for fem år siden:-) Sånn tenkte jeg også. Fytte grisen, tenkte jeg, hvordan kan noen med fullt overlegg faktisk GJØRE noe sånt med kroppen sin??? Særlig det der med skjeden...det synes jeg virket som det gufneste av alt!

Men, til syvende og sist, så modnet tanken mer og mer, og jeg godtok tanken på at hvis jeg vil ha barn, så får jeg ta sjansen. Det var jo ikke sikkert at det ville bli så galt?

Og et par uker før jeg fyllte 33 år så kom barnet. Og det var slett ikke så ille! Puppene mine har det aldri vært særlig mye av, så noe henging eller slapphet etter amming ble det ikke. Jeg kan ikke se forskjell overhodet. Og nedentil? Vel, både mannen min og jeg synes det er akkurat som før. Og faktisk, så synes vi begge at det merkelig nok er blitt trangere! Videre er det hvertfall ikke, jeg synes denne økte trangheten nesten er litt ubehagelig:-)

Strekkmerker har jeg ikke. Fikk ikke ett eneste ett under hele svangerskapet. Til tross for at jeg la på meg 16 kg og i tillegg har hud som lett danner arr (veldig lett!!), så fikk jeg ingen. Det er rart, synes jeg, for hud som lett danner arr og i tillegg har mye underhudsfett (som jeg jo fikk under svangerskapet) har lettest for å få strekkmerker.

Skal jeg lete etter merker på kroppen min, så må det være at magehuden er en anelse mere "pløsete" enn før, og at jeg fikk en sånn...ja, hva heter de blodåre-merkene man får på legger og ben ved stor belastning over tid? Sånne som ser ut som et lite blåmerke med synlige blodårer i? Jeg fikk iallefall et sånt blodåre-merke på det ene benet (på leggen).

Magen min kunne jeg garantert strammet opp om jeg gadd det, men jeg har aldri trent en dag i mitt liv, og jeg gidder ikke begynne nå heller:-)

[Gjest lindiss]

He-he, det der er som å høre meg for fem år siden:-) Sånn tenkte jeg også. Fytte grisen, tenkte jeg, hvordan kan noen med fullt overlegg faktisk GJØRE noe sånt med kroppen sin??? Særlig det der med skjeden...det synes jeg virket som det gufneste av alt!

Men, til syvende og sist, så modnet tanken mer og mer, og jeg godtok tanken på at hvis jeg vil ha barn, så får jeg ta sjansen. Det var jo ikke sikkert at det ville bli så galt?

Og et par uker før jeg fyllte 33 år så kom barnet. Og det var slett ikke så ille! Puppene mine har det aldri vært særlig mye av, så noe henging eller slapphet etter amming ble det ikke. Jeg kan ikke se forskjell overhodet. Og nedentil? Vel, både mannen min og jeg synes det er akkurat som før. Og faktisk, så synes vi begge at det merkelig nok er blitt trangere! Videre er det hvertfall ikke, jeg synes denne økte trangheten nesten er litt ubehagelig:-)

Strekkmerker har jeg ikke. Fikk ikke ett eneste ett under hele svangerskapet. Til tross for at jeg la på meg 16 kg og i tillegg har hud som lett danner arr (veldig lett!!), så fikk jeg ingen. Det er rart, synes jeg, for hud som lett danner arr og i tillegg har mye underhudsfett (som jeg jo fikk under svangerskapet) har lettest for å få strekkmerker.

Skal jeg lete etter merker på kroppen min, så må det være at magehuden er en anelse mere "pløsete" enn før, og at jeg fikk en sånn...ja, hva heter de blodåre-merkene man får på legger og ben ved stor belastning over tid? Sånne som ser ut som et lite blåmerke med synlige blodårer i? Jeg fikk iallefall et sånt blodåre-merke på det ene benet (på leggen).

Magen min kunne jeg garantert strammet opp om jeg gadd det, men jeg har aldri trent en dag i mitt liv, og jeg gidder ikke begynne nå heller:-)

Takk for et fint svar:)

Venner meg nok tanken etterhvert jeg også når det blir aktuelt.

[Gjest lis@bet]

Hjernevasket. Fordi man ser lengre enn sin mors nese og onkels blonde hår, og tenker en smuuule lengre enn svangerskap og "ødelagt" kropp.

I rest my case! )

Når det er sagt, det er ingen som har sagt det er galt å ønske seg biologiske barn. Men man kan gjøre det UTEN å rakke ned på alternativet. Og så kan du prøve å ta inn over deg det som er sagt av (noe så uvanlig som) et enstemmig forum her: Ikke få barn nå. Vent å se om du kanskje blir moden en dag.

*applaus* AMEN to that!! :-)