Kjære alle dol-venner!

[Lengsel1365380312]

GODT NYTT ÅR til dere alle sammen!

Julen i år har vært preget av lengsel og savn. Spesielt i familiesammenkomster med andre små barn - jeg trodde jo at jeg også skulle ha et lite barn denne julen...

Vi vet vi er så nære, men da er det enda vanskeligere å være tålmodig... Det er lett å ty til tårene, og jeg kjenner meg så sliten, så sliten...

MEN - innimellom kommer lyset - for det SKAL jo skje noe nå - i 2004!! Da skal jeg bli mamma og lengselen skal være slukket!

Men enn så lenge venter jeg... med absolutt hele meg...

Lykke til videre i ventingen alle sammen - hver eneste gladmelding gjør hverdagen enklere!

Stor og varm klem fra

[zitrus]

Godt nyttår til deg også!

Skjønner godt at dere blir utålmodige. Selv venter vi fortsatt på svar fra BUFA.

Forhåpentligvis er gladmeldingene like rundt hjørnet.

[Krykkjemo]

Ønsker å gi deg en liten oppmuntringsklem :-))

Jula er spesiell i denne ventetida, og jeg har opplevd det samme som du i vår venting.

I jula er det pakker, selskap, juletrefester osv. glade barneting, som vi selv husker tilbake til da vi var barn.

Jeg var glad da vi gikk inn i 2004, dette blir nok et helt spesiellt år...og det er iallefall HELT sikkert at dere får en familieøkelse dette året :-)

Lykke til videre...det kommer nok noen gladmeldingstelefoner snart!!

[guri]

Kjære Lengsel!

Godt nytt år til deg også!

En dårlig trøst kanskje, men jeg føler virkelig med dere. Vi trodde også at vi ville få tildeling noen måneder før vi fikk. Dagene, ukene og månedene på "overtid" var helt forferdelig. Tårene silte lett, og vi var forholdsvis frynsete begge to på slutten. Ja, vi trodde til og med at det hadde skjedd noe, slik at det ikke kom noen tildeling til oss. Men tildelinga kom den, og all ventinga var verdt hver eneste dag, for det var jo akkurat h*n som skulle til oss.

Jeg vet at det ikke nytter så mye med "lykklige historier" og trøstende ord slik dere har det nå, men hold ut: Om ikke lenge kommer faktisk telefonen dere venter slik på!

Ha ei fin uke:-)

[nedtelling]

Kjære lengsel !

Det kan ikke være lenge igjen nå!? Det tar på krefter og humør å vente så lenge, og spesielt når man hadde trodd at denne julen så skulle dere være et familiemedlem rikere! Jeg tror at etter rettsferien så kommer det et drøss med gladmeldinger og all venting er som blåst bort!

En stor venteklem fra

[Aicha]

Kjære deg!

Kjenner meg så igjen i ditt innlegg. I vår første adopsjonsprosess opplevde vi å sitte uten barn i jula i to år, selv om vi hvert år hadde vært sikre på at "neste jul har vi et barn i huset!" Det var en tomhetsfølelse som er vanskelig å beskrive, for man har jo egentlig ikke mistet noe som helst, men det kjennes likevel som en sorg.

Det er også grenser for hvor lenge man kan gå og vente, fordi bevisst eller ubevisst tror jeg man lager seg et tidsperspektiv som kropp og sjel innstiller seg på.

Jeg vil bare oppmuntre deg med at JA - det finnes et barn som er ment for dere, og både dere og barnet er allerede underveis til det første møtet.

Når dere har barnet i armene, er all ventetid faktisk glemt, tro det eller ei! Men det er en fattig trøst for deg nå. Hvis du kjenner noen som har adoptert, så ta en telefon til dem, eller ta deg en tur på besøk. Det er godt å prate med andre som har adoptert om dette. Min erfaring er at andre har vanskeligere for å forstå fullt ut, selv om det er ens beste venninne.

Ønsker deg alt godt, og en snarlig tildeling!!

[mariaa1365380624]

Kjære deg!!

Det er lov til å kjenne etter på lengsel og følelser!! Vi har slitt oss gjennom jul etter jul, og jeg vet hvordan det er!! Jeg grudde meg noe helt forferdelig til denne jula, uten verken tildeling eller noe. Men vi ble lykkeliga da vi fikk tildeling 22.desember!! Det ble en fin jul, men ikke vet jeg hvordan jeg skulle klart det uten!! Vi får tenke som så at til neste jul, er det skikkelig familiefeiring på oss begge!!! Håper at det går bra med deg!! Tenker på deg!!! Stå på!!!

[enamorado]

Jeg kjenner meg så veldig igjen i både det du og de andre her skriver.

Mannen min og jeg ble i går enige om at vi igrunnen hadde vært nok så tapre denne julen og taklet det hele fint. Dette til tross for at også vi hadde håpet å være foreldre denne julen.

Men det er superdeilig å være ferdig med julen og ta fatt på hverdagen igjen. Skal gjerne innrømme det.

I 2004 blir det vår tur!

Jeg ønsker deg det aller beste for det nye året!!!

Klem fra

[BMS!]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Det som reddet denne julen for min del, var bildet og alt jeg kan glede meg til og oppleve dette året i steden. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi, trodd at vi ikke hadde barn Julen 2003. Men sånn ble det altså.

Uansett, det er nå deilig at kalendern viser 2004, for jeg er sikker på at 2004 er en lykkens år:o)

Klemmer fra