Hva skal til for at barnevernet ikke anbefaler søkere?

[Gjest ikke_undertegnet_1]

Jeg lurer på hvilke grunner barnevernet kan ha for å ikke anbefale søkere? Mener å ha hørt at det finnes noen som ikke ble anbefalt pga at barnevernet ikke like dem som personer. Kan dette være sant? Hva slags grunner er gode nok for at en ikke skal bli godkjente?

[Gjest kimchi]

Veldig ofte er det helse (fysisk eller psykisk) eller alvorlige merknader på politiattesten som er årsak. Andre ganger kan det være at barneverntjenesten vurderer personene som ikke egnet til å være foreldre. Det kan gå på holdninger til rusmidler, holdninger til barneoppdragelse, syn på mennesker fra andre kulturer, evnen til å sette seg inn i adoptivbarns situasjon rundt egen opprinnelse- utseende- mobbing osv. Det er imidlertid norske myndigheters ønske at adoptivforeldre skal gjenspeile et tverrsnitt av befolkningen, og det skal derfor egentlig ganske mye til for ikke å bli godkjent. Det at saksbehandlerne ikke liker søkerne er selvsagt ikke grunn god nok. Jeg har hørt om et tilfelle hvor søkerne ikke likte saksbehandler, og på et av saksbehandlers spørsmål svarte en av søkerne "det skal du gi faen i". Kanskje var ikke kjemien bra, men da er man ikke spesielt smart heller når man svarer på den måten....

Det jeg vil frem til er at man skal være seg selv og forsøke og være så ærlig man kan for å gi et mest mulig riktig bilde av hvem man er. Ingen saksbehandlere er ute etter å "ta" noen. Det er svært ubehagelig å ikke anbefale noen for adopsjon, så dersom man ikke blir anbefalt skal det være svært godt begrunnet.