"Informere" omverdenen...

[trekkfugl]

Har nettopp vært i en sammenheng hvor jeg er leder sammen med en del som er mye yngre og ikke har familie. Fortalte om adopsjonen og var spent på reaksjonene...og de var så utrolig positive og interesserte. Kjenner at det var veldig koselig, ble nesten rørt. Måtte bare si fra hvis vi trengte barnevakt kom det fra en 18-åring. Fortalte det til nære venner og familie tidlig i prosessen, men det har liksom gått en stund nå hvor jeg ikke har fortalt det til noen. Det skal liksom passe, også er jeg nok innerst inne veldig spent på reaksjonene... Forventer vel en viss respons når man forteller noe som er stort for en selv! Lurer litt på andres tanker om dette...

[Gjest Thinki]

Så koselig da!!!

Selv er jeg mamma til barn som er unnfanget vha assistert befruktning, eller "prøverør" som folk flest sier.

Er så obs på hvor vanskelig det er å være ufrivillig barnløs.

Har alltid tenkt at de som venter på adopsjon har dette som sitt svangerskap. Bare at det varer mer enn 9 måneder og er -tror jeg- tøffere enn vi "utenforstående" kan sette oss inn i.

Når folk har fortalt meg at de skal adoptere, er det naturlig for meg å gratulere og glede meg med dem.

[trekkfugl]

Thinki: jeg har ei datter fra før, og føler på en måte dette blir som å fortelle om en graviditet, en er nok bare enda mer spent på reaksjonene, i og med det har vært en så lang prosess å komme frem til...hennes reaksjoner gjør og at jeg har vært litt avventende med å fortelle...Takk for svar!

[Mamta]

Hei, trekkfugl!

Det er alltid godt å få positive tilbakemeldinger fra omverdenen når en forteller om dette store som skal skje. Noen ganger har jeg nærmest pustet lette ut etter å ha fortalt om adopsjonen.

Jeg husker tilbake for syv år siden da vi ventet tildeling av førstemann. Jeg hadde nettopp byttet arb.giver og nølte med å fortelle om adopsjonen. Da - som lyn fra klar himmel kom så tildelingen bare en knapp måned etter at jeg hadde startet i jobben. Grudde meg masse til å fortelle at jeg "snart" skulle slutte igjen. Men jeg fikk en gledelig overraskelse, de ble kjempeglade på mine vegne! Kan jo kanskje tilføye at det var i et temmelig internasjonalt miljø.

I prosess nr. 2 var det ikke knyttet noen særlig spenning til det å fortelle om adopsjonen, alle hadde vel en viss forventning om at der skulle komme fler... Mens tredjemann kom som en gledelig overraskelse på familien ihvertfall...