Takle depresjoner alene?

[Gjest liten jente i stor verden]

Hei!

Jeg har egentlig bare et lite spr.

Over en tre-åres periode i mine beste tenår skjedde en god del ting som jeg ikke var klar for å takle da. Uten å gå nærmere inn på det kan jeg si at jeg i alle fall kunne anmeldt to personer.

Uansett - det har nå gått seks år siden det hele startet - og jeg føler jeg har klart å legge det bak meg.

Mitt spr er: går det ann å legge slike "depresjoner" helt bak seg uten profesjonell hjelp?

Min mor hadde mildt sagt en uheldig oppvekst - og har ikke fått profesjonell hjelp. Det virker også som at hun har lagt det bak seg (jeg merket aldri noe til det da jeg var barn i alle fall), men nå som jeg er blitt eldre ser jeg at hun kanskje ikke er helt "kurert" likevel.. Er det mulig hun hadde unngått disse plagene om hun hadde fått profesjonell hjelp? (vet det er vanskelig å si grunnet så mange faktorer - men er det generelle jeg er ute etter) Jeg vil gjerne unngå slik oppførsel når jeg en gang forhåpentligvis får barn.

Håper på svar!

[Gjest alternativer]

Usikker på om jeg forstår deg rett - du merket ikke ettervirkninger hos henne da du vokste opp, men vil likevel ikke bli som henne? Forsto jeg rett?

I min terapi har jeg sett at mine foreldre har påført meg skader, skader som de i sin tur var påført av sine foreldre. Noen kaller dette for "arvesynden", i en moderne betydning av ordet, men mener da at denne uheldige "arven" kan brytes med terapi.

[Gjest liten jente i stor verden]

Usikker på om jeg forstår deg rett - du merket ikke ettervirkninger hos henne da du vokste opp, men vil likevel ikke bli som henne? Forsto jeg rett?

I min terapi har jeg sett at mine foreldre har påført meg skader, skader som de i sin tur var påført av sine foreldre. Noen kaller dette for "arvesynden", i en moderne betydning av ordet, men mener da at denne uheldige "arven" kan brytes med terapi.

Vel, mente egentlig at jeg kanskje ikke helt skjønte det som liten, men tror nok det er mye takket min far. I alle fall kan jeg ikke huske at jeg merket noe, men hva husker man egentlig fra så tidlige år om man oppfatter det som normalt?