Kinabarn: Alder? Helse?

[Gjest koreasolen]

Hvor gamle var de kinesiske barna deres da de kom til Norge?

Og i hvilken forfatning (fysisk/psyksisk) var de i, sammenlignet med norske barn på samme alder? Gikk det lang tid før de evt. tok igjen det tapte, eller har barna fortsatt "feil eller mangler" som dere fortsatt jobber med?

[fei1365380229]

Vår jente var 19 måneder når vi fikk henne i Kina.

Hun var litt underernært når vi fikk henne, men hun hadde akkurat hatt halsbetennelse så hun var nok litt tynn pga. dette også. Hun la raskt på seg, men hun er en "slank" person.

Hun var veldig redd de første ukene vi hadde henne, klødde seg nervøst og torde ikke å komme til oss, men stod og knøyt hender. Det gikk fort over og hun ble fort meget bestemt og trassig og skulle "teste" oss litt. Hun var litt sær på kosene i begynnelsen, men nå får vi kos og suss hele tiden, og hun elsker å ligge oppå meg å kose med kos-kosen sin.

Hun var veldig langt framme for alder når vi fikk henne og hvis det var noe vi ikke forstå tok hun bare hånden vår og viste oss hva hun mente. Hun gikk og løp bra, gikk i trapper etter kort tid hjemme og hoppet trampoline som en gud i sommer (2 år).

Hun begynte å snakke noen ord allerede etter få dager hjemme og nå (2 1/2 år) forstår og snakker hun det meste. Hun sluttet med bleie når hun var 2 år gammel. Hun kan minste 20 sanger utenat.

(dette ble nesten like mye skryt som på oppfølgingsrapporten)

[rao]

Vår jente var 19 måneder når vi fikk henne i Kina.

Hun var litt underernært når vi fikk henne, men hun hadde akkurat hatt halsbetennelse så hun var nok litt tynn pga. dette også. Hun la raskt på seg, men hun er en "slank" person.

Hun var veldig redd de første ukene vi hadde henne, klødde seg nervøst og torde ikke å komme til oss, men stod og knøyt hender. Det gikk fort over og hun ble fort meget bestemt og trassig og skulle "teste" oss litt. Hun var litt sær på kosene i begynnelsen, men nå får vi kos og suss hele tiden, og hun elsker å ligge oppå meg å kose med kos-kosen sin.

Hun var veldig langt framme for alder når vi fikk henne og hvis det var noe vi ikke forstå tok hun bare hånden vår og viste oss hva hun mente. Hun gikk og løp bra, gikk i trapper etter kort tid hjemme og hoppet trampoline som en gud i sommer (2 år).

Hun begynte å snakke noen ord allerede etter få dager hjemme og nå (2 1/2 år) forstår og snakker hun det meste. Hun sluttet med bleie når hun var 2 år gammel. Hun kan minste 20 sanger utenat.

(dette ble nesten like mye skryt som på oppfølgingsrapporten)

Vårt gull var 11 mnd da vi fikk henne i Kina. Hun var fullt på høyde med Norske barn både fysisk og psykisk, og hun var både velernært og velstimulert. Hun hadde vært i et meget bra fosterhjem. Hun er nå 2 år, og

både vokser og snakker som sine jevnaldringer

Vennlig hilsen

[juki]

Jenta vår var ni måneder. Hun hadde vært i fosterhjem og tilsynelatende hatt det godt der. Hun var på alle måter aldersadekvat!

Hun var veldig tidlig mht det verbale og har god motorikk sammenlignet med jevnaldrende. Høydemessig er hun omtrent like høy (men tynnere) enn sine jevnaldrende venninner.

[bergitte]

Vår lille jente var 15 mnd da vi fikk henne for nesten et år siden i Kina.

Hun hadde bodd på barnehjem hele tiden, var vel ernært og virket velstimulert. Hun kunne gå da vi fikk henne. Hun var veldig alvorlig den første tiden vi var sammen med henne, både i Kina og hjemme. Hun tødde gradvis opp, knyttet seg raskt til oss foreldre, og er nå ei veldig blid og aktiv jente.

Språklig og motorisk har hun hele tiden vært veldig fremmelig. Hun snakker veldig bra (iallfall ikke dårligere enn jevnaldrende og litt eldre barn i barnehagen).

Og hun har ikke hatt annen sykdom enn noen få forkjølelsesepisoder.

[Kinesermor]

Vår datter var 22 måneder når vi var så heldige å bli hennes foreldre. Hun hadde da bodd på samme barnehjemmet hele tiden, og hun hadde hatt det godt. Hun var frisk - og enda ikke vært syk en dag!! (vi har vært hjemme med henne i snart 3 år) Hun er liten, nå når hun snart er 5 år er hun 102 cm. og hun veien 15,5 kg. men hun har fulgt "sin kurve" hele tiden.

Når det gjelder språklig så ligger hun, i følge barnehagepersonalet, langt fremme.

Kan jeg skryte mere......men som du sikkert skjønner så ligger hun ikke noe etter sine jevnaldrene på noen måter.

[carla1365380461]

Vår jente var 11 måneder da vi hentet henne, og hadde da bodd på barnehjem i 10 måneder. Hun var god og rund, blid som en sol, sov som en stein og alt sto i det hele tatt veldig bra til. Eneste forholdet som jeg la merke til i forhold til eldstemann (egenfødt), var at hun lå etter på det motoriske (slapp i nakken og mo i knærene). Det motoriske tok hun likevel veldig fort igjen og er nå veldig normal for alderen. Hun har hatt noen små luftveisinfeksjoner siden vi kom hjem, men kommer seg fort. Helsen er ellers veldig bra.

Tydelig at hun var blitt tatt godt vare på / hadde trives godt på barnehjemmet.

Hilsen

[ahg]

Eldstejenta vår var 18 måneder da vi fikk henne. Hun var tynn, understimulert og apatisk. Etter overtakelsen kviknet hun raskt til. Likevel tok det tid for henne å utvikle seg motorisk og spesielt språklig (det viste seg at hun hørte ganske dårlig - væske på mellomøret). Vi hadde mye trøbbel med søvn første året, og det tok også 8-9 måneder før hun aktivt søkte fysisk kontakt (inntil da godtok hun det passivt). Nå er hun sosial, blid og omgjengelig, er så og si aldri syk, og stortrives i første klasse på skolen.

Lillesøster var 12 måneder da vi fikk henne. Hun hadde bodd i fosterhjem og hatt det svært godt. Hun var velernært og velstimulert og har alltid vært kvikk på alle måter. Det eneste er at hun lett blir forkjølet og får feber, men det ser ut til å bli gradvis bedre.

Våre kinajenter har med andre ord hatt veldig forskjellig utgangspunkt, og de er også ganske forskjellige av gemytt. Men toppen er de nå begge to!

[Noraførr]

Heisann,

LilleLan var knapt 10 mnd. da vi fikk henne i Kina. Hun var - unnskyld meg - et heller tragisk syn; ustelt og underernært ..... og siden skulle det vise seg at hun motorisk sett var som en baby på 4-5 mnd. Hun hadde vært hos ei fostermor, men det hadde tydeligvis bare vært en "oppbevaringsplass".

13/9-02 kom vi hjem med henne. På det tidspunktet hadde hun ennå ikke lært seg å snu fra rygg til mage eller vice versa. Så gikk det slag i slag. Hun var kjempeklar for å lære nye ting. I desember hadde hun passert alle de vanlige motoriske trinnene; rulle rundt, sette seg opp, krype, reise seg, gå langs med møbler og til slutt slapp hun seg og gikk - da var hun 13 mnd. gammel.

På 2-årskontrollen i november fikk vi høre at hun språklig sett lå svært langt framme; snakker fulle setninger og synger mange og lange sanger (alle vers). Motorisk er hun også som barn flest - god kroppskontroll; står på ett bein, stuper kråke, klatrer over og kryper under, løper, snurrer rundt, går trapper selv. Ja, det er ikke måte på *ler*

Den største utfordringa vi har hatt er søvn og mat. I forhold til søvn så tror jeg ikke det er mer enn 15-20 netter hun har sovet natta igjennom siden vi fikk henne, men nå går det stadig bedre. Og mat er hun ikke spesielt interessert i - tror hun kan gå hele dagen uten mat. Mat er liksom bare ett nødvendig onde.

Ellers er hun frisk og rask - Hadde ikke en eneste sykdomsdag i løpet av første året vi haddde henne. Etter dette har hun hatt én kraftig forkjølelse med feber.

hilsen