Trassige/bestemte kinabarn?

[Gjest koreasolen]

Uff, ja, det er meg igjen som maser om mine spørsmål...

Vi vingler som sagt mellom Korea og Kina - og det er de utroligste tanker og spørsmål som dukker opp. Tror vi er i ferd med å bli sprø!...

Vi har en høyst subjektiv oppfattelse av at barn fra Kina er svært bestemte og kanskje noe trassige. Selvfølgelig er alle barn det, men har på følelsen av at de kinesiske har litt ekstra krutt - hva er deres erfaringer?

[grot]

He he..har hverken korea- eller kinabarn,men derimot en liten thai med veldig mye krutt:-)

[fei1365380229]

Å ha mye krutt er vel ingen negativ ting. Vår kinajente er trassig med bein i nesa og det tror jeg hun vil tjene på i det lange løp.

[rao]

Heisann )

Jeg vil tro at enkelt sagt er forskjellen mellom Kinabarn og Koreabarn omtrent som forskjellen mellom barn fra Norge og Sverige. Når så dette er sagt tror jeg nok at det er mye krutt i Kinabarn generellt, men ikke mer enn litt vanlig barneoppdragelse kan klare )

Skjønner godt at dere tenker fryktelig på hvilket land dere skal velge, men jeg tror at uansett om dere velger Korea eller Kina vil dere få akkurat det barnet som er ment for dere.

Jeg har en liten nydelig prinsesse fra Kina. En dag i sommer møtte vi en liten jente som kunne ha vært hennes eneggede tvilling. Da jeg spurte foreldrene hennes om hvilken provins hun var fra, fortalte de at hun var fra Korea. SÅ liten forskjell var det altså............ )

Lykke til med valget.

Vennlig hilsen

[AAA]

Ja det er krutt i min datter, som det er i de fleste andre barn på den alderen. (2 år) Og hun er fra Kina.

Jeg klarer ikke å dy meg for å komme med en liten kommentar jeg nå. Jeg tror du skal være veldig forsiktig med å sette for mange "merkelapper" som er landsspesifikke her. For det første er det nå ikke sånn at alle barn fra det landet er slik og alle barn fra det landet er sånn. Dessuten får iallefall jeg litt vond smak i munnen når det blir for mye "sammenligning" på den måten her. Det er ikke golden retrievere det er snakk om, det er barn.

Ikke meningen å fornærme noen altså, jeg forstår at det er mye man lurer på når man skal bestemme seg for land, men jeg syns altså at man skal trø varsomt av og til. )

[rao]

Ja det er krutt i min datter, som det er i de fleste andre barn på den alderen. (2 år) Og hun er fra Kina.

Jeg klarer ikke å dy meg for å komme med en liten kommentar jeg nå. Jeg tror du skal være veldig forsiktig med å sette for mange "merkelapper" som er landsspesifikke her. For det første er det nå ikke sånn at alle barn fra det landet er slik og alle barn fra det landet er sånn. Dessuten får iallefall jeg litt vond smak i munnen når det blir for mye "sammenligning" på den måten her. Det er ikke golden retrievere det er snakk om, det er barn.

Ikke meningen å fornærme noen altså, jeg forstår at det er mye man lurer på når man skal bestemme seg for land, men jeg syns altså at man skal trø varsomt av og til. )

Som om jeg skulle ha sagt det selv ) Applaus !!

Håper dere har det bra !!

Klem fra

[fei1365380229]

Som om jeg skulle ha sagt det selv ) Applaus !!

Håper dere har det bra !!

Klem fra

Helt enig med deg her AAA.

[Gjest Støtte til AAA]

Syntes det er en uting å sette barn i bås på denne måten! Enten så ønsker dere å adoptere eller ikke!

Noen barn er det krutt i - andre ikke - og det er vel nogenlunde likt fordelt.

Våre kjære - et fra hvert land - er nå heldigvis utstyrt med en god porsjon krutt her. Det kan komme godt med.

[Gjest ChiengMai]

He he..har hverken korea- eller kinabarn,men derimot en liten thai med veldig mye krutt:-)

Ja, det har sannelig jeg også! Det pussige er at hans hjemmelagde kusine som er ni måneder yngre enn Lillebror har fått akkurat samme faktene nå mens Lillebror er i ferd med å roe seg ned. Krutt og hylende protester når noe butter imot. Eller aller helst i forkant, i _tilfelle_ noe kommer til å butte imot.

Så jeg tror nå det er landuavhengig, det der.

[Gjest ChiengMai]

Ja det er krutt i min datter, som det er i de fleste andre barn på den alderen. (2 år) Og hun er fra Kina.

Jeg klarer ikke å dy meg for å komme med en liten kommentar jeg nå. Jeg tror du skal være veldig forsiktig med å sette for mange "merkelapper" som er landsspesifikke her. For det første er det nå ikke sånn at alle barn fra det landet er slik og alle barn fra det landet er sånn. Dessuten får iallefall jeg litt vond smak i munnen når det blir for mye "sammenligning" på den måten her. Det er ikke golden retrievere det er snakk om, det er barn.

Ikke meningen å fornærme noen altså, jeg forstår at det er mye man lurer på når man skal bestemme seg for land, men jeg syns altså at man skal trø varsomt av og til. )

Denne skriver jeg gjerne under på!

[Gjest mamma til sunne kinesiske barn]

Hvorfor skulle kinesiske barn har flere luftveisproblemer enn andre barn - være mer trassig eller hva som helst annet. Er kinesere laget av noe spesielt de da? Det har jeg ikke lagt merke til hos noen kinesere jeg kjenner (kjenner mange). Av 1.3 milliarder kinesere, skulle alle være like.

Man bør ikke være for stigmatiserende når man skal adoptere - da bør man tenke seg om.

hilsen en

[thaimor]

Ja, det har sannelig jeg også! Det pussige er at hans hjemmelagde kusine som er ni måneder yngre enn Lillebror har fått akkurat samme faktene nå mens Lillebror er i ferd med å roe seg ned. Krutt og hylende protester når noe butter imot. Eller aller helst i forkant, i _tilfelle_ noe kommer til å butte imot.

Så jeg tror nå det er landuavhengig, det der.

Kanskje det er et thaifenomen?

Vi har jo som kjent en hissigpropp deluxe vi også

[snø]

Ja det er krutt i min datter, som det er i de fleste andre barn på den alderen. (2 år) Og hun er fra Kina.

Jeg klarer ikke å dy meg for å komme med en liten kommentar jeg nå. Jeg tror du skal være veldig forsiktig med å sette for mange "merkelapper" som er landsspesifikke her. For det første er det nå ikke sånn at alle barn fra det landet er slik og alle barn fra det landet er sånn. Dessuten får iallefall jeg litt vond smak i munnen når det blir for mye "sammenligning" på den måten her. Det er ikke golden retrievere det er snakk om, det er barn.

Ikke meningen å fornærme noen altså, jeg forstår at det er mye man lurer på når man skal bestemme seg for land, men jeg syns altså at man skal trø varsomt av og til. )

Jeg vil også støtte AAA!

Og tilføye at om det er "kinesisk" å være trassig og bestemt, er det jammen mange flere som har små kinesere, enn det er som er klar over det ;o)

Jeg synes du koreasolen skal følge hjertet ditt i valg av land, og ikke "fornuften" - du vil elske det barnet du får til slutt uansett, skal du se!

Beste hilsen fra

[grot]

Ja det er krutt i min datter, som det er i de fleste andre barn på den alderen. (2 år) Og hun er fra Kina.

Jeg klarer ikke å dy meg for å komme med en liten kommentar jeg nå. Jeg tror du skal være veldig forsiktig med å sette for mange "merkelapper" som er landsspesifikke her. For det første er det nå ikke sånn at alle barn fra det landet er slik og alle barn fra det landet er sånn. Dessuten får iallefall jeg litt vond smak i munnen når det blir for mye "sammenligning" på den måten her. Det er ikke golden retrievere det er snakk om, det er barn.

Ikke meningen å fornærme noen altså, jeg forstår at det er mye man lurer på når man skal bestemme seg for land, men jeg syns altså at man skal trø varsomt av og til. )

Tror koreasol har formulert seg litt uheldig her, hun mente nok ikke å stemple alle kinesere som hissigpropper.

Når det er sagt så har ikke jeg noen problem med å huske alle de rare tankene _jeg_ gjorde meg i starten av prosessen...

[Mamta]

Nå er ikke jeg Kina - adoptant, men siden vi har adoptert tre barn fra Asia, drister jeg meg likevel til å svare.

Jeg kjenner mange familier med barn fra Kina, Korea, India, Colombia, Romania og Thailand - og selv har vi altså tre Gudegaver fra India. Alle disse barna har minst èn ting felles (som vi foreldre kan humre av innimellom) - de er temmelig egenrådige, alle som èn, samtidig som de er i besittelse av hver sin

helt unike personlighet.

Som AAA så riktig poengterer, skal man være ytterst forsiktig med å sette merkelapper på menesker på bakgrunn av nasjonalitet/ rase.

Følg hjerte -/ magefølelsen deres ved valg av land. Den dagen dere får tildelingen, betyr ikke disse tingene du nå tar opp noe som helst!

Hilsener fra mammaen til tre unike og herlige kruttønner...

[Gjest litchi]

Jeg håper inderlig at barnet vårt (som vi skal hente i Kina) er trassig og sterk og kravstor på omsorg, oppmerksomhet og kjærlighet. Det vitner om livskraft og overlevelsesevne !

Viljesterke, trassige barn må "temmes" og lære å bruke styrken konstruktivt, naturligvis.

Jeg er utrolig glad for at vår (egenfødte) treåring har vilje av stål og en trassalder det har slått gnister av !

Jeg aner ikke om kinabarn er spesielt trassige/bestemte. Tviler sterkt på at akkurat det er nedfelt i genene. Men om det skulle være det, kan jeg ikke skjønne at det skal være noe negativt ?!!

[ahg]

Jeg har to kinajenter. De har temperament, men spesielt trassige synes jeg ikke de er. Har nok sett atskillig striere tilfeller for eksempel hos enkelte norskfødte barn :-)

Trass er jo dessuten noe som går i perioder. Jeg tror barn kan bli ekstra trassige hvis de føler at de ikke blir forstått og tatt på alvor. (Med det mener jeg IKKE at man skal føye dem i ett og alt.)

Å ha temperament er etter min mening et tegn på at man er levende og engasjert. Det synes jeg er positivt. (Barnet må selvfølgelig lære ikke å bruke temperamentet destruktivt.) Har nettopp for en time siden betraktet mitt treårige (overtrette) gull ha et sprellende raserianfall på gulvet fordi hun ikke fikk det som hun ville. Jeg synes hun må få lov til å bli rasende når hun er stuptrett og 'verden går henne imot'. Etter en stund går det over, og da er hun moden for kos igjen. Nei, litt krutt er bare bra, synes jeg. Det viser at ungen har bein i nesa - noe som kommer godt med her i livet.

Skjønner at det er mange tanker som surrer rundt i hodet når dere lurer på hvilket land dere skal velge. Det eneste jeg tror dere er garantert, er at dere IKKE er garantert noe som helst verken helsemessig eller psykisk, enten dere velger det ene eller det andre landet. Hodet tror at det kan være smartere enn selve livet, og at det kan finne ut hva som gir størst garanti for 'gunstig utfall'. Men der er det nok livet som trekker det lengste strået, og noen ganger varter det opp med ganske så uventede ting. Jeg tror faktisk at jo mer man prøver å gardere seg, desto større er sannsynligheten for at det blir annerledes enn man håper, nettopp fordi man har blitt for opphengt i et bestemt utfall. Livet er (heldigvis) altfor mangfoldig og komplisert til at man kan 'sikre' seg bestemte typer barn bare ved å velge et bestemt land.

Jeg sier som snø: Følg hjertet og ikke fornuften. Sett dere ned og kjenn etter hva dere innerst inne har mest LYST til, ikke hva hodet tror gir beste 'garanti' for et 'problemfritt' barn. Stol på at dere vil få akkurat det barnet som er riktig for dere, enten dere velger det ene eller det andre landet. Lykke til med valget!

[Aicha]

Hei!

Jeg har også hørt om den "myten" der, men tror barn stort sett følger samme utvikling hvor enn på kloden de bor. Det som kan være forskjellig, er barneoppdragelsen fra kultur til kultur, hvor mye barna får lov å rase fra seg.

Mine barns bestemor er stadig like forundret over hvor like i utvikling hennes adopterte barnebarn er som hennes biologiske barnebarn.

Jeg tror kanskje kina-"myten" også kan komme på grunn av at det er så mange jenter som blir adoptert fra Kina. Gutter og jenter kan være forskjellige i sin måte å uttrykke sin selvstendighet i det vi kaller "trass-alderen".

Og - som så mange andre har sagt - følg hjertet, ikke hjernen, i alle fall når det gjelder valg som f.eks. hvilket land dere skal adoptere fra.

Lykke til! Det er lov å tenke masse rare tanker i en slik prosess, det må man tillate seg selv. Å legge lokk på dem fordi de ikke er "korrekte" hjelper ingen, hverken dere eller barnet deres.

[meimei]

Jeg er enig i at det blir meningsløst å snakke om at et folkeslag er hissigere, blidere, klokere osv enn andre. Jeg har heller ingen tro på at kinabarn generelt har et sterkere temperament enn andre barn. Men da vi hentet vår første datter i -95, husker jeg at vi ble fortalt at disse jentene var noen sterke og stae skapninger. Ellers hadde de ikke overlevd de kummerlige forholdene på barnehjemmene. Og vi fikk besøke et barnehjem, og ved selvsyn se de forferdelige forholdene barna levde under. Vi ble fortalt (vet ikke om det stemmer) at bare vel 60% av barna overlevde en vinter på barnehjemmet.

Heldigvis er mye forandret på kinesiske barnehjem nå. De har blitt mye bedre på kort tid, ikke minst takket være penger fra utenlandsadopsjoner. Så denne forklaringen er vel mindre troverdig i dag. Men at det å hevde sin rett på et kinesisk barnehjem er langt mer krevende enn hos en koreansk fosterfamilie tror jeg er hevet over all tvil. Så kanskje kampen om oppmerksomhet tvinger de kinesiske barnehjemsbarns til å dyrke frem sine mer trassige sider?

Nå det er sagt har jeg tre kinajenter som er så ulike som natt og dag når det gjelder temperament....

[fei1365380229]

Jeg er enig i at det blir meningsløst å snakke om at et folkeslag er hissigere, blidere, klokere osv enn andre. Jeg har heller ingen tro på at kinabarn generelt har et sterkere temperament enn andre barn. Men da vi hentet vår første datter i -95, husker jeg at vi ble fortalt at disse jentene var noen sterke og stae skapninger. Ellers hadde de ikke overlevd de kummerlige forholdene på barnehjemmene. Og vi fikk besøke et barnehjem, og ved selvsyn se de forferdelige forholdene barna levde under. Vi ble fortalt (vet ikke om det stemmer) at bare vel 60% av barna overlevde en vinter på barnehjemmet.

Heldigvis er mye forandret på kinesiske barnehjem nå. De har blitt mye bedre på kort tid, ikke minst takket være penger fra utenlandsadopsjoner. Så denne forklaringen er vel mindre troverdig i dag. Men at det å hevde sin rett på et kinesisk barnehjem er langt mer krevende enn hos en koreansk fosterfamilie tror jeg er hevet over all tvil. Så kanskje kampen om oppmerksomhet tvinger de kinesiske barnehjemsbarns til å dyrke frem sine mer trassige sider?

Nå det er sagt har jeg tre kinajenter som er så ulike som natt og dag når det gjelder temperament....

Kjempeflott skrevet. Dette tror jeg også det er noe i.

Vår datter har bodd på barnehjem det siste året før vi hentet henne, før det var hun 1/2 år i fosterhjem. Hun var meget trassig fra første dag vi fikk henne, men det har blitt mindre og mindre langvarig, men jeg må innrømme at det har vært litt hardt fra mammas side for jeg må virkelig sette ned beinet og ikke la henne få viljen sin.

Når vi hentet xx var det hun og en annen jente som kom fra det barnehjemmet, vår jente var 19 måneder og hun andre var 18 måneder. Når vi fikk dem sa barnehjemsbestyreren at de hadde slåss (de hadde nemlig kloremerker i ansiktet begge to).

Vi var og besøkte denne familien for en liten stund siden og tror du ikke disse to jentene etter en stund virkelig begynte å krangle og "slåss" litt. Vi har vært og lekt med masse barn på hennes alder og hun har aldri slåss med noen, vi har også lekt med barn født i Kina så det skulle ikke ha noe med det å gjøre. Hun jenta vi var og besøkte pleide heller aldri slåss med noen, så her måtte de på en måte ha kjent hverandre igjen (hadde ikke sett hverandre på 7 måneder).

Det jeg egentlig vil fram til tror jeg er at de sikkert var vant til å slåss om leker osv. på barnehjemmet og når de så hverandre igjen så våknet "søskenkjærligheten".

Selvfølgelig er det ikke sikkert dette stemmer, men det skal bli morsomt å se neste gang vi møtes.