Kinesermor!

[Fane]

"Ikke ta dette ille opp, du er mer enn velkommen til å spørre om både det ene og andre,"

Du sier hun er velkommen til å spørre også kritiserer du spørsmålene hennes etterpå? Det finner jeg litt merkelig. Forstår godt at hun lurer på alt det hun lurer på jeg. Greit nok at man ikke har noen garanti for noe som helst verken fra magen eller via adopsjon men en viss forskjell er det jo.

Med den i magen vet man at man ikke har drukket alkohol eller gjort noe annet som har kunnet skadet barnet, man har hatt muligheten til å stimulere barnet og gi god tilknytning fra starten av osv.

Ved adopsjon kan man jo aldri vite hva som har skjedd før tildelingen. (Ikke det at jeg tror barna har vært utsatt for noe eller hatt det fælt altså, men man vet jo ikke)Greit at alle er forskjellige men er det ikke enkelte land barn har en tendens til å ha oftere alkoholskader enn andre da? Og om man har vært i beijing og snytt svart snørr i tre uker pga forurensingen, så er det ikke så helt unaturlig å lure på om dette kanskje fører til mere luftveisplager hos kinesiske barn?

Det er jo heller ingen hemmelighet at en del av kinas befolkning er lave av vekst fordi det er naturlig for dem? slik som alle folkeslag er forskjellige?

Mye er nok bare myter og rykter men er det ikke greit at hun i det minste får et svar på disse mytene og ryktene da?

Jeg synes i allefall ikke at du har noe med å diktere hva slags spørsmål som det skal være "lov" til å stille her inne!

[lipari]

Veldig bra skrevet.

I begynnerfasen er dette naturlige spørsmål selvom noen spørsmål kan misoppfattes. Det er bedre å være reflektert over alt og det er riktig at i enkelte land er rusproblematikk hos mødre større enn hos andre.

Det viktigste er å være klar over alle disse problemstillingen og gjøre det beste for barnet når det kommer hjem.

En skal ikke tro at alt dette kan skje, men en må heller ikke bli for naiv og ikke innse at mange av disse tingene skjer hos noen.

Utfordringene er der og det er viktig å tenke gjennom hvordan en tror en vil takle det. Vær åpen for de negative reaksjonen en kan få hos seg selv, men tenk videre og vurdere svaret du kommer til. Mange omganger med tenking hjelper og du får nye synsvinkler.

Alt er lov å tenke hvis du kan begrunne hvorfor du velger det ene eller det andre og hva som føles riktig for deg.

Noen ønsker å hjelpe et barn som har hatt det verste utgangspunktet, mens andre velger en mellomting.

Vær realistisk og ikke tro at en klarer å mestre alt, men noe. Enkelte ting må en ta etterhvert og en kan ikke ha svaret klart.

Likevel er det flott at det finnes adoptivforeldre som er forskjellige og også kan hjelpe de vanskeligste barna.

Fortsett å tenke, men sett en grense for deg selv når det gjelder tenkingen. Du må ikke bli for opptatt av alt det negative. Stort sett går det veldig bra og de negative tilfellene er fremdeles i mindretall.

[Kinesermor]

Skjønner at innlegget mitt ikke burde vært skrevet!

Jeg har selvføgelig ingen rett til å diktere noen - beklager om det ble oppfattet slik - hvilket langt fra var meningen.

[lipari]

Skjønner at innlegget mitt ikke burde vært skrevet!

Jeg har selvføgelig ingen rett til å diktere noen - beklager om det ble oppfattet slik - hvilket langt fra var meningen.

Hei!

Du gjorde ditt beste og kanskje blir en litt mer sårbar når en har adoptert pga en vil så gjerne hjelpe og da prøver en å godta alt.

Jeg forsto også innlegget ditt som godt ment, men ofte når en skriver får en ikke frem alle nyansene som en ønsker.

Lykke til.