Blir vi stresset av internett??

[tromsmamma]

jeg har "tygd"ei stund på brevet som VB sendte ut til alle søkere forrige uke.. Siterer:"Nytt i vår tid er tilgang på internett, som på mange måter kan skape mer stress og frustasjon enn situasjonen tilsier.Brukt på en fornuftig måte er internett uten til et nyttig redskap.Men vi ser ogsåat en del søkere kan bli unødvendig stresset og oppjaget av å hele tiden måtte følge med på siste nytt" Jeg må faktisk si meg litt- men bare litt-enig i dette.Man blir jo bla bra "gira"av å følge diskusjonene på DOL av og til!MEN du verden hvor jeg skulle ønske det hadde funnet et slikt forum da vi gikk og famla i blinde med tusen spørsmål og frustasjoner for ni år siden da vi starta vårt første svangerskap!! Nå mens vi venter på vårt andre adop.barn er jeg blitt helt avhenging av dere her på DOL.Tusen takk alle sammen !

Hilsen en ventende med sinnsstemning som går opp og ned mange ganger i løpet av døgnet og som koser seg med å lese innleggene her på DOL daglig

[Gjest et lite tankekors]

Personlig tror jeg det bunner i en form for misunnelse hos adopsjonsforeningene - en slags surmuling fordi de ikke lenger er alene om å være dem som kan bringe informasjon. Jeg har sett litt tendens til dette hos enkelte av saksbehandlerne i min egen adopsjonsforening ihvertfall.

[thaimor]

Tja du sier noe der. Nå oppdaget jeg dol lenge etter at vi var ferdig med våre adopsjoner (adopsjonsforumet har kanskje ikke eksistert så mange årene det heller), og jeg har nesten vært 'missunnelig' på alle dere som har dette flotte hjelpemidlet. Adopsjon er et utmerket sted å lufte tanker og meninger og knytte nye bånd. Har selv fått kjempeflotte vennskap her.

Samtidig ser jeg hvordan enkelte sliter og stresser voldsomt med ting de ikke er herre over. Om det hadde vært annerledes uten dol vet jeg ikke. Vi mennesker er forskjellige og ingen takler ting likt.

Uansett tror jeg dol/adopsjon er mer til det gode enn motsatt

[Gjest kimchi]

Tja, kanskje?? Da vi adopterte første gang visste vi ikke om DOL, og forholdt oss kun til informasjonen vi fikk fra VB. Vi fikk tildeling 2 måneder før det vi var blitt forespeilet, og var overlykkelige, målløse, stumme osv. Andre gang fulgte vi nøye med på DOL, og visste fra dag til dag hvem som fikk tildeling, når de var godkjente osv. Dette førte til at vi begynte og ringe og mase på VB fordi vi følte oss forbigått da andre som var godkjent samtidig som oss fikk tildeling. Da vi fikk tildeling var det en måned tidligere enn det VB hadde forespeilet oss, og hadde vi ikke fulgt med på DOL hadde vi også denne gangen vært målløse! I stedet hadde vi stresset unødig, irritert oss over at ting gikk seint osv, helt unødvendig!! Vi kunne spart oss selv for frustrasjoner hadde vi ikke fulgt med på DOL.

MEN- da hadde vi jo heller ikke fått med oss alle gode diskusjoner, gledelige meldinger osv, så det er selvsagt mange sider ved dette. Jeg ser også at når det gjelder Korea-tildelinger har de som leser på internett en absolutt fordel. En venninne av meg har forholdt seg til info. de har fått fra VB om ca. 12 måneders ventetid, og de ble godkjent i januar i fjor. Hun begynte så smått å vente på telefonen i desember, mens jeg da kunne fortelle at det sannsynligvis er langt igjen. Så alt i alt tror jeg internett er bra, men dersom man sjekker hundre ganger til dagen om det er noe nytt, ringer adopsjonsforeningene kontinuerlig så snart det er et rykte på internett tror jeg også at man stresser seg opp unødig.

[Mamta]

Jeg tror det er noe sant i det VB der skriver. Selv har jeg ikke blitt nevneverdig stresset av å bruke internett i fbm. adopsjon, men kanskje litt mer ophengt i ventetider enn jeg var ved vår første adopsjon? Jeg ser også at større grupper søkere _kan_ stresse hverandre opp mht. ventetider på tildeling, etter tildeling osv.

Det at man også kan sammenlikne situasjonen her med situasjonen i andre land (f.eks. USA) kan også skape frustrasjon dersom man ikke tar rykter med en klype salt og innser at der faktisk _finnes_ forskjeller mellom ulike lands (og foreningers) måter å håndtere adopsjoner på, selv fra samme giverland.

Likevel, foreningene må nok bare innse at adoptivsøkerne idag kanskje har minst like stor tilgang til informasjon som de har selv, rent bortsett fra konkrete opplysninger fra samarbeidsorganisasjonene i giverlandene. At dette kan være vanskelig å forholde seg til, for begge parter, betviles ikke.

På den ene siden ønsker vi som søkere mest mulig informasjon og sluker gjerne "alt" vi kommer over i så måte. Saksbehandlerne i foreningene er tvert imot nødt til å forholde seg til den konkrete informasjonen de mottar fra sine kolleger i giverlandet (oftest iform av skrevne papirdokumenter) og _kan_ ikke basere sin inforamsjon til søkerne på rykter og mer eller mindre tilfeldig funnet informasjon fra internett.

I bunn og grunn er jeg nok enig i VB's utsagn, at internett brukt riktig kan være en god kilde til informasjon og inspirasjon. Jeg har ihvertfall møtt mange flotte mennesker bl.a. gjennom DOL og internasjonale diskusjonsfora om adopsjon. Mennesker som hver især har vært til stor hjelp og inspirasjon gjennom lange ventetider og i etterkant av adopsjonene også.

mener nå