Synes det er litt skummelt...

[Gjest mon tro det]

at barnevernet skal komme hit hjem til oss, se på huset vårt og hvordan vi har det med de to barna vi allerede har, for så å bestemme om vi skal få adoptere eller ikke...

Vi er jo selvsagt redde for å ikke bli anbefalt som adopsjonforeldre, men det som skremmer meg aller mest er at det skal bli forandringer i det som allerede er.

Vi har jo ingenting og skule, og vi oppdrar og har omsorg og ansvar for barna våre som kjærlige foreldre har. Men likevel er jeg på et vis "redd" barnevernet... Har jo hørt mitt om urette saker fra barnevern.

Men nå er det jo kanskje ikke det saksbehandleren er ute etter når hun/han kommer hit, de vil jo bare få skrevet rapport og sikkert godkjenne, men likevel, litt urolig er jeg...

[Aicha]

Jeg synes barnevernet/sosialkontoret ofte blir omtalt negativt på dette forumet og av enkelte adoptivforeldre. De er der for å godkjenne oss for adopsjon, jeg ser på dem som våre medhjelpere.

Det er ytterst sjelden at noen ikke blir godkjent som adoptivforeldre. Men - og takk for det - en gang i blant skjer det. Det ser jeg på som naturlig. Hadde dere godkjent samtlige ektepar dere kjenner/vet om??

Vi opplevde våre møter med barnevernet som både konstruktive og positive.Vi har bodd i to kommuner. Men tid og ressurser er ofte mangelvare, så når valget står mellom barn i krise og et par som ønsker å komme igang med en adopsjon, sier vel valget seg selv.

Og når dette så er sagt: jeg var SUPERFRUSTRERT når barnevernet brukte 6 mnd. før de i hele tatt kunne starte opp med vår første sak, og når den norske saksgengen tok et og et halvt år tilsammen!

Men mitt poeng her i dette innlegget er at barnevernet/sosialkontoret ikke er en motstander, men en medspiller. Ingen bør grue seg til å møte dem!

Lykke til videre!

[unidad]

Prøv å se på det slik at dere skal samarbeide om å komme videre i prosessen. Tror at de absolutt vil deres beste - men, litt somemrfugler har man :-))

Lykke til! - vi skal ha vårt første besøk i februar.........