Verden er urettferdig!!

[ventesyk]

Har ikke vært inne på DOL på en stund, men følger fortsatt med...

Vi har ennå ikke fått tildeling, hadde trodd det skulle skje før jul i og med at vi fikk beskjed om å oppdatere politiattestene våre i midten av november.. Så nå går ventingen på helsa løs..

Det verste i denne ventingen er andre foreldre som "klager" med kjærlighet i stemmen over hvor mye styr det er med barna, og hvor fort barna vokser opp. Andre "klager" over hvor mange barn de har! Jeg blir helt utmattet av å høre på det! Det er ingenting i denne verden jeg skulle ønske meg mer enn barn, og gjerne mange barn!!!

Og her går vi og har forsøkt å få barn i 8 år! Verden er blodig urettferdig!!

Dette er for meg en så stor påkjenning at jeg har valgt nå i den siste perioden (håper på tildeling i februar...) å holde meg hjemme fra jobb. Jeg jobber med barn, og det innebærer mye kontakt med foreldre. Ikke helt enkelt..

Uff, nå fikk jeg visst ut litt "gørr". Men dette er vel et fora for det, og?!

[Melissa]

Hei ventesyk

Klart dette er ett fora også for gørr og vanskelige følelser!!! Tror at de aller fleste som er i en adopsjonsprosess til tider har hatt det vanskelig, og det er ikke alt dette en kan snakke med venner om.

Har tenkt mye på dere den siste tiden, nå må det jammen være deres tur til å få telefonen!!!! Forstår ikke hva som trekker sånn ut, og håper det er tildelig på vei "rett rundt hjørnet". Nå er heldigvis kontoret i Bogota bemannet etter ferien, og ting kan begynne å fungere igjen!

En sånn en venting tar jammen på, så selv hvor utålmodig jeg var når det tok 3 uker etter beskjed om oppdatering til tildeling!!! Vær hjemme med god samvittighet du, og lad opp til du får telefonen om at du er blitt mor :-). Har ennå ikke gitt opp håpet om at vi treffes i Bogota vet du :-))

Stor klem fra

[Gjest Guamor]

Dette kan jeg alt om!

Du er i din fulle rett til å få ut frustrasjonen.

Vi ventet også laaaaaang tid, det "tippet" over kanten for meg noen ganger.

Det er nesten umenneskelig å måtte vente så lenge.

Men trøsten er jo at det er noe flott i vente der framme, som er ment til "bare" dere.

Snart har dere barnet deres i armene.

Kos deg med dagene frem til telefonen kommer, ja, for den kommer.

[Krykkjemo]

huff, vil bare si at jeg føler med deg, og at jeg har full forståelse for at du er hjemme...viktig å ta vare på seg selv.

Er likevell ganske sikker på at ventesyken din snart vil snu til STOR glede, for nå KAN det ikke være lenge til det blir deres tur.

Heldigvis er rettsferiern i Colombia over nå, og da gleder vi oss til massevis av aktivitet for alle Colombiasøkere i alle deler av prosessen.

Krysser fingrene for dere, og gleder meg til å få flytte dere over til "tildeling" på Colombialista...for det nå en liten en, eller ei lita som sitter der i Colombia og venter på akkurat dere :-)

[tevil]

Du har min fulle forståelse for din frustrasjon. Du er nemlig ikke alene om dette.

Derfor godt å kunne få utløp for sine føleser her hvor man vet hva dette dreier seg om.

Undertegnede er også rimlig lei av alle årene med venting!!

Lykke til videre!!!!!

[Wibecke]

Kjære deg.

Vet hvordan du har det! Ved vår siste adopsjon valgte jeg også å holde meg hjemme fra jobb frem til vi fikk tildeling. Jeg ble sykemeldt i slutten av februar og forble sykemeldt til over påske, må si at jeg jobbet 50% deler av tiden.

Jeg jobber ikke med barn, men følte at det ble tungt i den lange ventetiden.

Slapp av, nyt dagene, få masse frisk luft og søvn, så du er klar for å ta imot et deilig colombiabarn...

Venteklem fra meg....

[Leonjenta]

Ja forstår godt hvordan det må være. Kjenner på spenningen i hele kroppen selv om dagen og dere som har ventet en del lenger må ha det fælt.Vi får bare krysse fingrene for at vi drar sammen til Colombia. Stor venteklem fra

[Gjest big mum]

Hvem pokker har innbilt deg at verden er rettferdig???

Spør sultne unger i Afrika, krigsramma unger i Midtøsten, AIDS-syke kvinner, voldtatte og mishandla kvinner i sivilbefolkningen i krigsrammede land!

Makan til sutring det er her inne iblant!

Enkelte blir så utslitte at de må sykemeldes når de venter på adoptivbarna! Da er man kanskje litt for sart til å ha unger. Vi andre får høre at svangerskap ikke er sykdom...

[Gjest huffog huff for et syt]

Enhver er seg selv nærmest. Er det bare du som har rett til å klage? Tror du i fullt alvor at du ikke kommer til å klage (med kjærlighet i stemmen) over ditt barn? Ellers skal alle gå på tærne for deg fordi du står i adopsjonskø?

Pass deg for hvem du sårer med dine klager. Kanskje det beste er å gå tilbake på jobb så du ikke synker enda lenger ned i selvmedlidenhet.

[Wibecke]

Hvem pokker har innbilt deg at verden er rettferdig???

Spør sultne unger i Afrika, krigsramma unger i Midtøsten, AIDS-syke kvinner, voldtatte og mishandla kvinner i sivilbefolkningen i krigsrammede land!

Makan til sutring det er her inne iblant!

Enkelte blir så utslitte at de må sykemeldes når de venter på adoptivbarna! Da er man kanskje litt for sart til å ha unger. Vi andre får høre at svangerskap ikke er sykdom...

Hei!

Ja, man blir slitne av å gå i uvisse. Må bare si at vi ikke er noe mer sarte enn de som går gravide!!!

Hos oss syns ikke graviditeten, men vi har ofte de samme symptomene... Hormoner og dall!

Ventingen tar på og jeg forstår henne veeeeldig godt. Jeg er hverken sart eller overfølsom, men når vi ventet som verst, ble jeg fryktelig hormonel og følsom. Derfor sykemeldte jeg meg for å beskytte meg selv mot spørsmål og atter spørsmål.

Hilsen

[Gjest big mum]

Hei!

Ja, man blir slitne av å gå i uvisse. Må bare si at vi ikke er noe mer sarte enn de som går gravide!!!

Hos oss syns ikke graviditeten, men vi har ofte de samme symptomene... Hormoner og dall!

Ventingen tar på og jeg forstår henne veeeeldig godt. Jeg er hverken sart eller overfølsom, men når vi ventet som verst, ble jeg fryktelig hormonel og følsom. Derfor sykemeldte jeg meg for å beskytte meg selv mot spørsmål og atter spørsmål.

Hilsen

Ikke rart at sykefraværet i dette landet blir høyt når folk sykemelder seg for å beskytte seg mot spørsmål!

Forøvrig synes jeg det er en uting at folk sier de sykemelder seg, det er da vitterlig legene som sykemelder!

[Kinesermor]

Hvem pokker har innbilt deg at verden er rettferdig???

Spør sultne unger i Afrika, krigsramma unger i Midtøsten, AIDS-syke kvinner, voldtatte og mishandla kvinner i sivilbefolkningen i krigsrammede land!

Makan til sutring det er her inne iblant!

Enkelte blir så utslitte at de må sykemeldes når de venter på adoptivbarna! Da er man kanskje litt for sart til å ha unger. Vi andre får høre at svangerskap ikke er sykdom...

Kanskje er vi til tider sytete her, men jeg skulle like å høre den gravide, med termin, og fødsel igang, kommer til sykehuset og får følgende beskjed; fødsel nå - nei vi har hverken tid eller plass, vi ringer deg, men aner ikke når.

Tror kanskje den gravide også ville klage litt.

Hilsen en som også har sytt og klaget over lange og uforutsigbare svangerskap.

[Wibecke]

Ikke rart at sykefraværet i dette landet blir høyt når folk sykemelder seg for å beskytte seg mot spørsmål!

Forøvrig synes jeg det er en uting at folk sier de sykemelder seg, det er da vitterlig legene som sykemelder!

ja tenkte du ville kommentere akkurat det.

Selvfølgelig var det legen som sykemeldte meg. he he..

Følte at det var riktig for meg, og skjønner at andre har behov for å beskytte seg selv og komme til hektene igjen.

Det er vel en av de få gangene jeg har vært sykemeldt, så jeg er ikke veldig bekymret for eget sykefravær.

Hilsen

[Gjest big mum]

Kanskje er vi til tider sytete her, men jeg skulle like å høre den gravide, med termin, og fødsel igang, kommer til sykehuset og får følgende beskjed; fødsel nå - nei vi har hverken tid eller plass, vi ringer deg, men aner ikke når.

Tror kanskje den gravide også ville klage litt.

Hilsen en som også har sytt og klaget over lange og uforutsigbare svangerskap.

Ja, det der opplever jo gravide stadig vekk. Sorry, her er det fullt, kanskje det er plass i et annet fylke! Dere er ikke prioritert.

Og, ærlig talt, en fødsel er en svært konkret, fysisk og tildels blodig greie med et barn som ikke lar seg stoppe...

[Gjest Kun et spørsmål]

Hei!

Ja, man blir slitne av å gå i uvisse. Må bare si at vi ikke er noe mer sarte enn de som går gravide!!!

Hos oss syns ikke graviditeten, men vi har ofte de samme symptomene... Hormoner og dall!

Ventingen tar på og jeg forstår henne veeeeldig godt. Jeg er hverken sart eller overfølsom, men når vi ventet som verst, ble jeg fryktelig hormonel og følsom. Derfor sykemeldte jeg meg for å beskytte meg selv mot spørsmål og atter spørsmål.

Hilsen

Stemmer det at hormonene blir påvirket? Jeg bare spør for jeg syntes det hørte så rart ut. Dette er ikke kritikk, men kun et konkret spørsmål

[Kinesermor]

Ja, det der opplever jo gravide stadig vekk. Sorry, her er det fullt, kanskje det er plass i et annet fylke! Dere er ikke prioritert.

Og, ærlig talt, en fødsel er en svært konkret, fysisk og tildels blodig greie med et barn som ikke lar seg stoppe...

er selvfølgelig klar over det, men nå snakket jeg om følelsene, trodde du skjønte det. Og jeg skulle gladelig ha skiftet fylke om det hadde betydd kortere ventetid. Sist skiftet vi land.....

Nei, dette har du tydeligvis ikke evne til å sette deg inn i.

Vi blir ikke bare sykmeldt fordi vi er lei av å vente, men den uforutsette ventetiden gjør noe både fysisk og psykisk med oss, og det betyr ikke at vi ikke er skikket til å bli foreldre.

[Wibecke]

Stemmer det at hormonene blir påvirket? Jeg bare spør for jeg syntes det hørte så rart ut. Dette er ikke kritikk, men kun et konkret spørsmål

Vet ikke helt om det er hormonene, men legen min bekreftet at jeg hadde samme symtomer som en gravid... *ler* hvor enn sprøtt det høres ut..

[snø]

Hvem pokker har innbilt deg at verden er rettferdig???

Spør sultne unger i Afrika, krigsramma unger i Midtøsten, AIDS-syke kvinner, voldtatte og mishandla kvinner i sivilbefolkningen i krigsrammede land!

Makan til sutring det er her inne iblant!

Enkelte blir så utslitte at de må sykemeldes når de venter på adoptivbarna! Da er man kanskje litt for sart til å ha unger. Vi andre får høre at svangerskap ikke er sykdom...

Nå har jeg ingen planer om å sykemelde meg, men jeg vil bare opplyse deg om at i motsetning til et svangerskap, som i de fleste tilfeller har en ganske forutsigbar lengde (det er i alle fall ikke mange som går så veldig mange ukene over 9 mnd...), så er de aller fleste adopsjoner veldig uforutsigbare, og har VELDIG forskjellig lengde. Å se at andre får tildeling, når man selv venter og venter og venter i mange flere mnd, kan derfor være litt av en belastning. Prøv å se for deg at DU er gravid på ubestemt tid, at alle rundt deg føder, mens du går der enda med magen din og lurer på om ikke babyen snart vil komme ut. Tipper du hadde syntes det var rimelig belastende, jeg!

Jeg var selv inne hos sjefen min for ikke så lenge siden og fortalte at jeg skulle bli mamma igjen. "Når da?", var det naturlige spørsmålet, og mitt svar var: "Jeg vet ikke, men sannsynligvis i løpet av 2004.... Jeg vil tippe en gang mellom mai og august, men det kan også skje før eller etter det. Og jeg kommer til å gå ut i permisjon ca 2-3 uker etter tildeling". Ikke lett å forholde seg til for arbeidsgiver - men tenk hvordan det er å forholde seg til det for oss som venter! Når noen spør en gravid om når hun skal føde, kan hun svare at det er x mnd eller uker til. Det kan ikke vi! DERFOR er det mer belastende når folk spør oss.

Usikkerheten er nå en ting, men mange må også vente mye lengre enn det gravide må også. Det går gjerne 12 - 15 mnd før Telefonen ringer! Og da har man kanskje ventet i mange år på å få barn i utgangspunktet... Er man riktig heldig må man i tillegg vente opp til flere mnd på å få hente barnet! Da har man et barn på andre siden av jorden, og ukene og månedene går. Skulle likt å se den nybakte mamma som ikke hadde blitt litt påvirket av det!

Nei, jeg har ingen planer om å sykemelde meg, for min del hadde det vært en større pine å gå hjemme og vente, enn det er å sitte på jobben. Men ikke fortell meg at jeg ikke har lov til å "sutre og klage", være tom for motivasjon og til tider en smule nedstemt! Hvis man skulle tenke på sultne barn og AIDS i Afrika, var det f**** meg knapt en sjel i Norge som skulle fått lov til å gjøre annet enn å til en hver tid være overlykkelig over livet sitt!

Nei, la oss som venter og venter i uvisshet på å få barn få lov til å ha hver andre som klagemur uten å ha dårlig samvittighet over at det finnes større tragedier i verden. Vi er da ikke dumme! Men vi har ikke større behov for å ta dem inn over oss enn andre mennesker. Flott om du feier bort en hver bekymring du har med "Pyttsann, det er mennesker som har det verre enn meg", men alle mennesker har dessverre ikke den fantastiske evnen til å la andres ulykke gjøre en selv lykkelig ;o)

Beste hilsen fra

[Gjest big mum]

Nå har jeg ingen planer om å sykemelde meg, men jeg vil bare opplyse deg om at i motsetning til et svangerskap, som i de fleste tilfeller har en ganske forutsigbar lengde (det er i alle fall ikke mange som går så veldig mange ukene over 9 mnd...), så er de aller fleste adopsjoner veldig uforutsigbare, og har VELDIG forskjellig lengde. Å se at andre får tildeling, når man selv venter og venter og venter i mange flere mnd, kan derfor være litt av en belastning. Prøv å se for deg at DU er gravid på ubestemt tid, at alle rundt deg føder, mens du går der enda med magen din og lurer på om ikke babyen snart vil komme ut. Tipper du hadde syntes det var rimelig belastende, jeg!

Jeg var selv inne hos sjefen min for ikke så lenge siden og fortalte at jeg skulle bli mamma igjen. "Når da?", var det naturlige spørsmålet, og mitt svar var: "Jeg vet ikke, men sannsynligvis i løpet av 2004.... Jeg vil tippe en gang mellom mai og august, men det kan også skje før eller etter det. Og jeg kommer til å gå ut i permisjon ca 2-3 uker etter tildeling". Ikke lett å forholde seg til for arbeidsgiver - men tenk hvordan det er å forholde seg til det for oss som venter! Når noen spør en gravid om når hun skal føde, kan hun svare at det er x mnd eller uker til. Det kan ikke vi! DERFOR er det mer belastende når folk spør oss.

Usikkerheten er nå en ting, men mange må også vente mye lengre enn det gravide må også. Det går gjerne 12 - 15 mnd før Telefonen ringer! Og da har man kanskje ventet i mange år på å få barn i utgangspunktet... Er man riktig heldig må man i tillegg vente opp til flere mnd på å få hente barnet! Da har man et barn på andre siden av jorden, og ukene og månedene går. Skulle likt å se den nybakte mamma som ikke hadde blitt litt påvirket av det!

Nei, jeg har ingen planer om å sykemelde meg, for min del hadde det vært en større pine å gå hjemme og vente, enn det er å sitte på jobben. Men ikke fortell meg at jeg ikke har lov til å "sutre og klage", være tom for motivasjon og til tider en smule nedstemt! Hvis man skulle tenke på sultne barn og AIDS i Afrika, var det f**** meg knapt en sjel i Norge som skulle fått lov til å gjøre annet enn å til en hver tid være overlykkelig over livet sitt!

Nei, la oss som venter og venter i uvisshet på å få barn få lov til å ha hver andre som klagemur uten å ha dårlig samvittighet over at det finnes større tragedier i verden. Vi er da ikke dumme! Men vi har ikke større behov for å ta dem inn over oss enn andre mennesker. Flott om du feier bort en hver bekymring du har med "Pyttsann, det er mennesker som har det verre enn meg", men alle mennesker har dessverre ikke den fantastiske evnen til å la andres ulykke gjøre en selv lykkelig ;o)

Beste hilsen fra

Takk for et seriøst og godt svar.

Jeg forstår (og respekterer) deres påkjenninger! Det som provoserte meg var bare utsagnet om urettferdighet. For verden er ikke rettferdig. Ikke for noen.

Noen gravide får syke barn, noen har tøffe fødsler.Noen føder for tidlig og for seint. Det er mye urettferdighet. Min datter synes det er urettferdig at hun ikke får hund.

Men det er ikke bare å stille seg i kø...Hun får ingen hund, selv om bestevenninnen får. Det ER urettferdig!

Uten at vi dermed skal la være å klage på ting, fordi noen har det verre.

Godt det er fornuftige folk som deg her!

[Gjest big mum]

Takk for et seriøst og godt svar.

Jeg forstår (og respekterer) deres påkjenninger! Det som provoserte meg var bare utsagnet om urettferdighet. For verden er ikke rettferdig. Ikke for noen.

Noen gravide får syke barn, noen har tøffe fødsler.Noen føder for tidlig og for seint. Det er mye urettferdighet. Min datter synes det er urettferdig at hun ikke får hund.

Men det er ikke bare å stille seg i kø...Hun får ingen hund, selv om bestevenninnen får. Det ER urettferdig!

Uten at vi dermed skal la være å klage på ting, fordi noen har det verre.

Godt det er fornuftige folk som deg her!

.