Ett år siden idag...

[lenamor1365380463]

Idag er det ett år siden det verste døgnet i mitt liv startet. Da min mann og jeg glade og forventnigsfulle møtte opp til UL i uke 19 i svangerskapet, og fikk den vanvittige beskjeden om at babyen var død! Vi ble sendt til sykehuset og fødselen ble igangsatt. Gutten vår ble født om natten 21. januar.

Jeg ble gravid igjen etter tre måneder, og idag er jeg 7 dager over termin med jenta vår, og er litt redd...

I kveld skal vi tenne lys på graven til lillegutt, og be ham fortsatt passe på lillesøster helt til hum kommer ut hvor vi kan passe på henne. Kanskje hun blir født i natt hun også?

[Gjest singeline]

Gravla dere et foster? Fatter at det var trist og vondt å finne ut at fosteret var dødt, men er det ikke bedre å lege det bak seg å komme videre? I stedet for å tenne lys?

[laban]

Gravla dere et foster? Fatter at det var trist og vondt å finne ut at fosteret var dødt, men er det ikke bedre å lege det bak seg å komme videre? I stedet for å tenne lys?

Du er nå på et forum hvor man bør la folk få velge selv hvordan man best skal takle ting.

Det ene utelukker vel ikke det andre. Man trenger vel ikke å glemme / fortrenge selv om man kommer seg videre?

Den gamle grensen mellom abort og dødfødsel var ved 22 uker. Det er ikke noen bagatell å føde etter 19 uker. Fosteret er nesten ferdig utviklet, det er bare veldig lite.

Det er valgfritt for foreldrene om man vil ha en grav eller ikke, etter en slik hendelse.

[Gjest Moderator]

Gravla dere et foster? Fatter at det var trist og vondt å finne ut at fosteret var dødt, men er det ikke bedre å lege det bak seg å komme videre? I stedet for å tenne lys?

Dette er et forum hvor vi oppfordrer brukerne til å vise omtanke og respekt for andre brukere og deres situasjon.

Kanskje du kunne ha formulert deg noe annerledes i ditt innlegg?

Vennlig hilsen

[Gjest singeline]

Dette er et forum hvor vi oppfordrer brukerne til å vise omtanke og respekt for andre brukere og deres situasjon.

Kanskje du kunne ha formulert deg noe annerledes i ditt innlegg?

Vennlig hilsen

Det var ikke meningen å støte noen. Var ment som et spørsmål, har aldri hørt om at man begraver så tidlig før.

Mente at det må være enda mer vondt å ha en grav til. Jeg orker ikke tanken på å besøke bestemors grav engang, og hun døde for 2 år siden. Synes det er grusomt, og vil ikke møte stenen. Selvfølgelig må alle gjøre hva de synes er best for dem.

[Gjest Moderator]

Det var ikke meningen å støte noen. Var ment som et spørsmål, har aldri hørt om at man begraver så tidlig før.

Mente at det må være enda mer vondt å ha en grav til. Jeg orker ikke tanken på å besøke bestemors grav engang, og hun døde for 2 år siden. Synes det er grusomt, og vil ikke møte stenen. Selvfølgelig må alle gjøre hva de synes er best for dem.

Ok :-)

[Gjest nettopp mistet mamma]

Det var ikke meningen å støte noen. Var ment som et spørsmål, har aldri hørt om at man begraver så tidlig før.

Mente at det må være enda mer vondt å ha en grav til. Jeg orker ikke tanken på å besøke bestemors grav engang, og hun døde for 2 år siden. Synes det er grusomt, og vil ikke møte stenen. Selvfølgelig må alle gjøre hva de synes er best for dem.

Antar at du ikke har gått gravid? Å bære et foster i 19 uker er lenge nok til å knytte sterke bånd. I tillegg har man planlagt og drømt mye om hvordan det skal bli når barnet blir født. Man har kjent liv der inne, og man har strøket over magen sin, snakket og sunget til fosteret. I 19 uker har dette spirende livet vært sentrum for hele ens eksistens!

Synes det er veldig trist at du ikke vil besøke din bestemors grav - og det synes sikkert bestemoren din også! Jeg tror det er viktig å erkjenne at et menneske har forlatt jorden, men samtidig bestemme seg for at vedkommende lever videre, i minner og i kjærligheten vi føler for vedkommende.

Jeg har bestemt meg for at det ikke heter "Farvel" med "På gjensyn."

Håper du klarer å besøke graven til din bestemor, kanskje du vil bli overrasket av hvor godt det kan gjøre?

Hilsen en som

[Gjest singeline]

Antar at du ikke har gått gravid? Å bære et foster i 19 uker er lenge nok til å knytte sterke bånd. I tillegg har man planlagt og drømt mye om hvordan det skal bli når barnet blir født. Man har kjent liv der inne, og man har strøket over magen sin, snakket og sunget til fosteret. I 19 uker har dette spirende livet vært sentrum for hele ens eksistens!

Synes det er veldig trist at du ikke vil besøke din bestemors grav - og det synes sikkert bestemoren din også! Jeg tror det er viktig å erkjenne at et menneske har forlatt jorden, men samtidig bestemme seg for at vedkommende lever videre, i minner og i kjærligheten vi føler for vedkommende.

Jeg har bestemt meg for at det ikke heter "Farvel" med "På gjensyn."

Håper du klarer å besøke graven til din bestemor, kanskje du vil bli overrasket av hvor godt det kan gjøre?

Hilsen en som

Jeg har vært gravid ja, hadde SA. Vet man blir knyttet til barnet, men man har ikke kjent barnet for det har ikke utviklet noe personlighet ennå. Sånn som en man har kjent i mange år og vety hvordan var. bestemoren min kan da umulig ha godt av at jeg står over steinen hennes, hun er jo ikke der, men minnene er hos meg. Stenen er bare et bevis på at hun ligger begravet der og betyr ingenting.

[Gjest livsvev]

Du er nå på et forum hvor man bør la folk få velge selv hvordan man best skal takle ting.

Det ene utelukker vel ikke det andre. Man trenger vel ikke å glemme / fortrenge selv om man kommer seg videre?

Den gamle grensen mellom abort og dødfødsel var ved 22 uker. Det er ikke noen bagatell å føde etter 19 uker. Fosteret er nesten ferdig utviklet, det er bare veldig lite.

Det er valgfritt for foreldrene om man vil ha en grav eller ikke, etter en slik hendelse.

Jeg er lei for det lenamor. Har mistet selv, og vet hvor vondt det gjør.

Jeg var "bare" 14 uker på vei, men fikk både se og holde mitt barn. Han var på vei ut da vi ankom sykehuset.

Jeg angrer på at jeg ikke spurte om å få ham med meg hjem da jeg satt og holdt ham, men jeg tror jeg var så fortvilet akkurat da, at tankene på en måte var borte.

Jeg kan ikke forstå de som ikke får et forhold til sitt barn mens det ligger i magen. Selv om jeg ikke var så langt kommet, hadde jeg likevel et forhold til mitt barn, og det var grusomt å miste ham. Det var en liten gutt, ja. Legen sa at ingen kunne vite hva som gjorde at han døde. Og det er vel det verste.

Tenker på deg lenamor, og alle dere andre som har mistet.

[Gjest mammatemilie]

Hei Lenamor..

Sitter og leser litt på en side, jeg ikke har orket å lese i på kanskje et års tid.. trist at du fikk et innlegg som singeline skrev... Jeg har SELVFØLGELIG begravet min nydelige altfor tidlig fødte jente, og er "glad" for og ha et sted og gå til, sitte og hviske ømme ord.

HVORDAN har dere det nå? Gikk fødselen fint?

Mange tanker til dere..

mvh Jane

[katitzi]

Dette er et forum hvor vi oppfordrer brukerne til å vise omtanke og respekt for andre brukere og deres situasjon.

Kanskje du kunne ha formulert deg noe annerledes i ditt innlegg?

Vennlig hilsen

Synes det var helt uhyggelig at singeline sitt innlegg kom igjennom her, og det var godt at "webmaster" reagerte. Stakkars lenamor, som måtte se at det likevel var ok at singeline skrev videre og blandet inn sitt tap av en i familien pluss null kunnskap om det å miste et barn.

Sånt hadde hørt hjemme i en helt annen "setting". Så mitt budskap er: Webmaster, bra med reaksjon, men den burde vært strengere!!!!! (les: innlegget burde vært slettet!)

[Gjest sjokka]

Dette er et forum hvor vi oppfordrer brukerne til å vise omtanke og respekt for andre brukere og deres situasjon.

Kanskje du kunne ha formulert deg noe annerledes i ditt innlegg?

Vennlig hilsen

Jeg hører ikke til her inne, men ærligtalt, bør du ikke fjerne det gyselige og lite omtenksomme innlegget til singeline????

[gollywig]

Lenamor, mine varmeste tanker til deg på denne triste dagen. Å tenne lys på din sønns grav er en vakker ting å gjøre. Mine beste lykkeønskninger med fødselen.

[Tonett]

Det var ikke meningen å støte noen. Var ment som et spørsmål, har aldri hørt om at man begraver så tidlig før.

Mente at det må være enda mer vondt å ha en grav til. Jeg orker ikke tanken på å besøke bestemors grav engang, og hun døde for 2 år siden. Synes det er grusomt, og vil ikke møte stenen. Selvfølgelig må alle gjøre hva de synes er best for dem.

skulle heller tru det var bedre å ha en grav å gå til en å ikke ha det....