Rart liv

[Gjest fru grønn]

Begynte i full jobb etter jul. Rart å venne seg til at man skal se sitt elsklingsbarn på morran, så avgårde til barnehage, borte fra hverandre hele dagen!!! Hent i firetida, så nikosing til leggtid halv åtte.

Ferdig med samværet den dagen... Er det bra for barnet, er det bra for familien? Har vi ordnet disse livene våre på beste måte i samfunnet vårt?

Er ikke helt sikker.

Man venner seg sikkert til alt mulig, men er ikke overbevist om at vår måte å leve på er ideell.

Alternativet for meg er ikke å gå hjemme hele dagen, tror de andre i familien også har glede av at jeg får andre impulser. Sukket handler om at dagen er for kort. Jeg vil ha en lengre dag og en lengre natt. Hvem skal jeg be om å hjelpe meg?

[Hubeimamma]

Jeg er enig med deg. Dagene går alt for fort når man går i jobb. Det blir nesten ikke tid til kosing i hverdagene.

Jeg har tatt dette opp med arbeidsgiver og har fått hjemmekontor slik at jeg kan jobbe en time mindre på dagtid og heller ta dette igjen etter leggetid for barnet. Tror dette blir en fin ordning her i huset.

[thuva1365380402]

Føler akkurat det samme som deg. Jeg har akkurat fått meg jobb. Har vært arbeidsledig, og permisjonen min skulle være ferdig 20. februar. Men fikk i går beskjed at jeg hadde fått jobben jeg hadde søkt på. Skal begynne allerede 1. februar. Dette kom litt brått på, så jeg må avslutte min permisjon 20 dager før. Men det er jo veldig positivt at man har fått seg jobb i disse dager.

Jeg gruer også for å gå ut i jobb. Kommer jo ikke til å se lillegutt mange timene på hverdagene. Men det er jo mange som har det sånn. Vi planlegger å starte en ny adopsjonsprosess til sommeren, og etter at det barnet har kommet vil jeg ikke jobbe full tid. Men det er greit å opparbeide seg innen permisjonen skal begynne. En adopsjon er jo heller ikke gratis.