Er man en taper hvis man går på sosialen?

[Gjest Sosial]

Jeg kommer fra en overklassefamilie, og har blitt oppdratt til den oppfatning at alle som går på sosialen er tapere. Dette er en selvfølge for alle jeg kjenner og omgås.

Jeg lurer imidlertid på hva som er den vanlige meningen om dette blant folk.

Ville DU gått på sosialen hvis du var i en vanskelig situasjon? Eller ville du gjot alt for å unngå det? I så fall hvorfor / hvorfor ikke?

Og hvordan ser du på folk som går på sosialen?

De jeg har sett virker ikke helt oppegående, men det er mulig jeg tar feil.

[Dorthe]

Nei, jeg synes ikke det.

Ofte er det folk som lever på trygd og så rekker ikke trygda til.

Men man går ikke før man holder på å sulte ihjel da.

Men soskontoret er jo ikke bare et sted man henter penger, men kan få økonimisk veiledning, praktisk hjelp hvis man trenger det og økonomisk veiledning.

Og gå aldri dit hvis du har dårlig nerver, de prøver garantert å ta rotta på deg og spør og graver i privatlivet ditt.

[Gjest Daisy]

Jeg synes ikke man nødvendigvis er en taper. Men det spørs jo selvsagt på hvorfor man går på sosialen. Dersom man gjør det fordi man ikke kan få seg en jobb mellom skuddene eller bruker opp pengene barna skulle ha til mat på festing, så jo, litt taper i mine øyne.

Skulle nok gått en liten stund før jeg henvendte meg der selv, ja. Pleier heller å krype til korset og ringe pappa. (hehe, høres ikke ut som pappajente nå vel?)

Men ta f.eks problemene ang. strømregningene i fjor. Jeg synes minstepensjonister skulle gått dit med hevet hode og på den måten "fått igjen" for dyre regninger staten dels var skyld i. Man kan jo ikke fryse ihjel heller.

[amber sun]

Jeg synes ikke man nødvendigvis er en taper. Men det spørs jo selvsagt på hvorfor man går på sosialen. Dersom man gjør det fordi man ikke kan få seg en jobb mellom skuddene eller bruker opp pengene barna skulle ha til mat på festing, så jo, litt taper i mine øyne.

Skulle nok gått en liten stund før jeg henvendte meg der selv, ja. Pleier heller å krype til korset og ringe pappa. (hehe, høres ikke ut som pappajente nå vel?)

Men ta f.eks problemene ang. strømregningene i fjor. Jeg synes minstepensjonister skulle gått dit med hevet hode og på den måten "fått igjen" for dyre regninger staten dels var skyld i. Man kan jo ikke fryse ihjel heller.

Enig med Daisy.

[Gjest Daisy]

Enig med Daisy.

yey )

[willow]

Nei, jeg synes ikke det.

Ofte er det folk som lever på trygd og så rekker ikke trygda til.

Men man går ikke før man holder på å sulte ihjel da.

Men soskontoret er jo ikke bare et sted man henter penger, men kan få økonimisk veiledning, praktisk hjelp hvis man trenger det og økonomisk veiledning.

Og gå aldri dit hvis du har dårlig nerver, de prøver garantert å ta rotta på deg og spør og graver i privatlivet ditt.

familien min vil nok ikke like det om jeg havnet på sosialen. selv vil jeg nok også syntes det var litt kjipt, og føle det som et slags nederlag. men jeg synes ikke at folk som går på sosialen er tapere (ironisk nok, siden jeg selv ville følt meg som en taper den dagen jeg kanskje må dra meg dit). det er noe du gjør for å overleve.

[Dorthe]

Jeg synes ikke man nødvendigvis er en taper. Men det spørs jo selvsagt på hvorfor man går på sosialen. Dersom man gjør det fordi man ikke kan få seg en jobb mellom skuddene eller bruker opp pengene barna skulle ha til mat på festing, så jo, litt taper i mine øyne.

Skulle nok gått en liten stund før jeg henvendte meg der selv, ja. Pleier heller å krype til korset og ringe pappa. (hehe, høres ikke ut som pappajente nå vel?)

Men ta f.eks problemene ang. strømregningene i fjor. Jeg synes minstepensjonister skulle gått dit med hevet hode og på den måten "fått igjen" for dyre regninger staten dels var skyld i. Man kan jo ikke fryse ihjel heller.

Problemet i fjor med minstepensjonistene ikke fikk pengene de var blitt lovet, kun de som levde under sosialnormen.

Derimot sponset Husbanken alle som fikk bostøtte 1500 kr ekstra.

[Dorthe]

familien min vil nok ikke like det om jeg havnet på sosialen. selv vil jeg nok også syntes det var litt kjipt, og føle det som et slags nederlag. men jeg synes ikke at folk som går på sosialen er tapere (ironisk nok, siden jeg selv ville følt meg som en taper den dagen jeg kanskje må dra meg dit). det er noe du gjør for å overleve.

Jeg skal vært fall love at du ville følt deg som en taper når du går ut derfra. De behandler deg som oftest som dritt.

[Gjest thetraveller]

familien min vil nok ikke like det om jeg havnet på sosialen. selv vil jeg nok også syntes det var litt kjipt, og føle det som et slags nederlag. men jeg synes ikke at folk som går på sosialen er tapere (ironisk nok, siden jeg selv ville følt meg som en taper den dagen jeg kanskje må dra meg dit). det er noe du gjør for å overleve.

Nå er det forskjell på å "havne" på sosialen, og bli værende der med evig dårlig råd, enn å få hjelp i en vanskelig periode til å betale de aller viktigste regningene slik som strøm og husleie.

Jeg fikk den hjelpa i januar i fjor, og da så jeg ingen annen utvei enn at jeg måtte spørre. Sosialkontoret dekket éi strømregning for meg, og det var nok til at jeg kom meg over kneika og klarte å spare opp nok til å være klar for neste runde med litt overraskende høy utgift.

[Gjest Laurus]

Man har tapt mye når man ender opp med å gå på sosialen. Ikke det at det er noe galt i det. Og det er vel nettopp det som er hensikten med sosialen, som et sikkerhetsnett for folk som taper på andre områder i livet. Det trenger ikke være selvforskyldt om man taper, kan være tilfeldigheter det.

[Gjest tod]

Folk kan ha mange grunner til å gå på sosialen, noen gjør det over lang tid, andre over kortere. Jeg ville ikke hatt noe problem med å gå på sosialen hvis jeg måtte. Jeg gikk dit en gang jeg var arbeidsledig, men da viste det seg at jeg ikke hadde krav på penger fra dem fordi arbeidsledighetstrygda var 100 kr over minstebeløpet.

Jeg kjenner folk som "med vilje" har gått på sosialen fordi de har hatt lyst til å disponere tida selv i en periode, f.eks. for å drive med kunst. Det syns jeg også er helt ok, men her tror jeg nok ikke alle vil være enige med meg.

Etter min mening burde det innføres borgerlønn. Da ville de som går på sossen slippe stigamtiseringen fra folk som har vært heldigere enn dem.

[tiliti]

Jeg har "gått på sosialen".

Dersom man f.eks er ferdig med utdannelse og ikke får seg jobb. Da lever man enten på familien eller hendvender seg på sosialkontoret for sosialtrygd.

Ikke alle har familier som er stinne av penger, og jeg vil uansett føle like mye skam i å leve "på familien" som å leve på sosialtrygd. I mitt besto min familie av min (single) mor med deltidsjobb fordi hun sto midt i utdannelse. Og en far med 7 andre unger og en god del gjeld.

Selvfølgelig hendvendte jeg meg til sosialkontoret og ikke til min familie.

Og en sulter ikke ihjel på grunn av sin egen stolthet, spesielt ikke når det kan gå ut over "uskyldige" (f.eks barn).Da er det bedre å bite i gresset.

Verre ting har skjedd.

Man er ingen taper fordi man i en periode har behov for hjelp fra staten i form av f.eks trygd. Det være seg dagpenger, uføretrygd, sykepenger, sosialtrygd eller lignende.

Det kan være lett å tenke slik dersom man lever i en familie der det ikke skjer uforutsette, lite hyggelige ting. Der man har kontakter som kan berge en gjennom enhver situasjon.

Men lever man da? Har man da prøvd å klare seg selv?

Jeg lette etter jobb på egen hånd i distriktsnorge på et sted med lite arbeidsplasser. Jeg søkte jobb over resten av norge. Jeg søkte på alt. Var gravid og ventet barn, det var ikke tiden å flytte på - men jeg prøvde å få meg jobb andre steder.

Siden dette ikke gikk helt i boks ble det sosialen.

Og det fungerte helt fint.

Nå er jeg i gang med høyere utdanning. Har ikke annen gjeld enn studielån, og karakterer som er alt annet enn en "taper" verdig.

[tiliti]

familien min vil nok ikke like det om jeg havnet på sosialen. selv vil jeg nok også syntes det var litt kjipt, og føle det som et slags nederlag. men jeg synes ikke at folk som går på sosialen er tapere (ironisk nok, siden jeg selv ville følt meg som en taper den dagen jeg kanskje må dra meg dit). det er noe du gjør for å overleve.

Familien din har ikke noe med det å gjøre.

Er det noen grunn til at du må fortelle dem det?

[Snøja]

Litt seint å svare på dette no.

Men jeg har selv vært på sosialen. Jeg syntes jeg ble behandlet bra. Men da jeg kom dit, var jeg psykisk syk og hadde problemer med å få sykepenger.Pga av at jeg hadde nettopp sluttet i jobb, fordi jeg ble syk. Men trygdekontoret vendte på det mot min favør. Og mente at arbeeidsforholdet ikke talte. Men tilbake til sosialkontoret. Jeg måtte gå dit, fordi foreldrene mine tvang meg. selv om det ikke var prekært. De ville ikke fø på sin datter. Men no får jeg attføringspenger og er i arbeidspraksis. Ei veninne av meg derimot som har vært mye arbeidsledig, og ofte rotet det til i de jobbene hun har hatt. Går på sosialen. Hun sier det er som å møte veggen. Det er masse papirer som skal inn, og det er mye om og men. Hun burde få hjelp til å lære å ta ansvar for sitt eget liv. Få en anstendig jobb hun holder ut, og beholde denne.