far-datter forhold.

[Gjest jente16bn]

hei. jeg vet egentlig ikke hva tittelen min skal være på dette innlegget. jeg er iallefall en jente på snart 17år. jeg flyttet hjemmefra like før jul(2003). det har vært lenge spetakkel hjemme.jeg bodde hos min pappa og stemor. jeg og pappaen min har ikke hadd så bra forhold, jeg føler ikke at jeg kjenner han så godt. jeg og stemorenn min har hadd det opp og ned. hun behandler meg dårlig og mottsatt. stemoren min og min far ble enige tilslutt om at jeg selv skulle få velge hvor jeg ville bo. 1.hjemme i kaos og spetakkel 2.i en leilighet alene 3.sammen med kjæresten min. jeg har vært sammen med han i 1 og 1/2år.

jeg har dårlig kontakt med halvsøskene mine som bor hos pappa og stemoren min. jeg frykter bare krangel ved å dra dit og spørre etter søskene mine. jeg er så fryktelig glad i dem.

jeg trodde ikke pappa ville være så naiv når han lot meg få bestemme. han tar ikke kontakt, uannsett om vi har hatt dårlig kontakt før når vi bodde under samme tak(merkelig nok),jeg vet ikke helt hva som skjer. kanskje det er stemoren min, kvinnen pappa elsker som styrer han?!

uansett faren min har sagt han skal overføre barnebidrag til meg, det har han lovet for over en uke siden,men fortsatt ikke gjort noe med det.han er istedenfor dratt på ferie uten og gi beskjed om det i det heletatt. samtidig nekter han og skrive under på at jeg skal søke om stipend.

er det rart jeg er forviret? hva skal jeg gjøre? jeg er så redd for og si han imot, slik at han drar meg hjem igjen. jeg er redd hans makt på en måte. jeg ønsker egentlig og ha et godt forhold med pappa når det gjelder slike ting. det kan da vell ikke ta så lang tid og overføre noen penger eller gi beskjed?

hilsen jente 16

[Gjest jente182004]

Det hørtes veldig leit ut at dere ikke har et så godt forhold. Dere burde prøve prate ut om det hvis du vil det(?).

Husk at det kan hende han er "sur" fordi du ikke vil bo hjemme, men likevel skal han ikke behandle deg slik. Hvorfor han ikke sa noe om at han er reist bort, er veldig dårlig gjort.

Håper du vet at det IKKE har noe med deg å gjøre. Du er ei flott jente, det er jeg helt sikker på!

[Matthea]

Du bør ta kontakt med rådgiver på skolen og få h*n til å hjelpe deg. Sånne greier er ikke lett å håndtere når man er 17... og man burde slippe sånt. Lykke til

[Dorthe]

Du har krav på hjelp hos barnevernet. Ring og snakk med dem, de kan hjelpe deg fram til du fyller 21.

[Gjest jente16bn]

Du bør ta kontakt med rådgiver på skolen og få h*n til å hjelpe deg. Sånne greier er ikke lett å håndtere når man er 17... og man burde slippe sånt. Lykke til

hei. pappa nekter også å skrive under på at jeg skal få stipend. hva er det jeg skal gjøre, jeg har tenkt å prate med de på skolen. men tror du det hjelper? jeg håper jo at de kan gjøre et unntak i lånekassen, slik at jeg ikke trenger underskrift fra pappa(som har foreldreansvaret) men kanskje mamma. huff

[Icora Panter]

Det hørtes veldig leit ut at dere ikke har et så godt forhold. Dere burde prøve prate ut om det hvis du vil det(?).

Husk at det kan hende han er "sur" fordi du ikke vil bo hjemme, men likevel skal han ikke behandle deg slik. Hvorfor han ikke sa noe om at han er reist bort, er veldig dårlig gjort.

Håper du vet at det IKKE har noe med deg å gjøre. Du er ei flott jente, det er jeg helt sikker på!

Hei!

Dette forholdet er ikke som det skal være.

Det virker som om faren din vil være vrang..

Hvorfor i allverden skulle du ikke få stipend??

De fleste foreldre gjør det lettere for seg selv om de skriver under på barnas stipend søknad.

Mindre mas på dem selv om penger osv. Snakk med rådgiver på skolen eller barnevernet. Til slutt vil du nok få både stipend og bedre forhold til din far.

Jeg selv har et veldig godt forhold til min far og han har støttet meg helt fantastisk hele livet. Unner deg virkelig det samme!

Lykke til!

[Matthea]

hei. pappa nekter også å skrive under på at jeg skal få stipend. hva er det jeg skal gjøre, jeg har tenkt å prate med de på skolen. men tror du det hjelper? jeg håper jo at de kan gjøre et unntak i lånekassen, slik at jeg ikke trenger underskrift fra pappa(som har foreldreansvaret) men kanskje mamma. huff

Hei,

det høres ikke ut som om du har et helt uproblematisk forhold til faren din. Rådgiveren kan kanskje hjelpe deg med det på et vis, og h*n kan sikkert hjelpe til med en løsning ¨på det økonomiske. Håper alt ordner seg for deg.

[Gjest jente16bn]

Hei,

det høres ikke ut som om du har et helt uproblematisk forhold til faren din. Rådgiveren kan kanskje hjelpe deg med det på et vis, og h*n kan sikkert hjelpe til med en løsning ¨på det økonomiske. Håper alt ordner seg for deg.

jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. idag sende jeg en melding til min far å spurte om jeg fikk lov til å ha søstren min på 3 år en stund. han svarte ikke engang på meldingen. hvorfor er han sånn? han bryr seg bare om hans liv, tenker ikke på meg og søsteren min. jeg vet hun savner meg og vil møte meg. jeg har ikke lyst å dra hjem til pappa og stemoren min, jeg vil rett og slett ikke møte stemoren min, og jeg vil ikke ringe pappa. det skal jo ikke være mulig å leve sånn. og det er ikke normalt for 5 øre. jeg føler at faren min ikke forstår noe som helst. hen tenker sannsynligvis kun bare på seg selv. jeg har vanskelig for å prate med han, det har jeg bestandig hatt, så det er selvfølgelig ikke lettere å ta kontakt med han nå. jeg vil bare ikke ringe han. jeg har ikke sett min lille søster på 1 og en halv mnd. det er helt forjævlig! jeg gråter av og til, huff. hvorfor kan ikke pappa åpne øynen sine og fatte at jeg er hans datter og at jeg har en søster?(hun er datteren til min stemor og ikke til min mamma.)

[Matthea]

jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. idag sende jeg en melding til min far å spurte om jeg fikk lov til å ha søstren min på 3 år en stund. han svarte ikke engang på meldingen. hvorfor er han sånn? han bryr seg bare om hans liv, tenker ikke på meg og søsteren min. jeg vet hun savner meg og vil møte meg. jeg har ikke lyst å dra hjem til pappa og stemoren min, jeg vil rett og slett ikke møte stemoren min, og jeg vil ikke ringe pappa. det skal jo ikke være mulig å leve sånn. og det er ikke normalt for 5 øre. jeg føler at faren min ikke forstår noe som helst. hen tenker sannsynligvis kun bare på seg selv. jeg har vanskelig for å prate med han, det har jeg bestandig hatt, så det er selvfølgelig ikke lettere å ta kontakt med han nå. jeg vil bare ikke ringe han. jeg har ikke sett min lille søster på 1 og en halv mnd. det er helt forjævlig! jeg gråter av og til, huff. hvorfor kan ikke pappa åpne øynen sine og fatte at jeg er hans datter og at jeg har en søster?(hun er datteren til min stemor og ikke til min mamma.)

Huff, det er trist å lese om det du opplever. Noen foreldre kan ikke kunsten å være foreldre. Jeg har selv en far som ikke gjør jobben særlig godt. I mitt tilfelle derimot har jeg en mor som er svært god, og uten henne vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

Foreldre er vanligvis de absolutt viktigste personene for barn og ungdom. Det er jo de som skal sette grenser, gi råd og veiledning samtidig som de lar ungene få nok frihet til å prøve seg i livet. Foreldrene skal liksom være en trygg base i livet, så når alt går skitt kan man ringe pappa eller mamma.

Men dessverre så er det foreldre som ikke bryr seg om ungene sine og deres behov, og som ikke skjønner noen ting. Da er det en fordel å ha en annen tillitsperson i livet, som kan være en slags "erstatning".

Det var derfor jeg foreslo at du kunne ta kontakt med en rådgiver. Jeg vet ikke helt hvilke muligheter for hjelp som finnes, men det har nok han/hun oversikt over. Og kanskje denne personen på en eller måte kan røske litt liv og vett inn i hodet på faren din. Om ikke det, så kanskje hjelpe deg med det økonomiske, i det minste.

Og jeg er så enig med deg når du sier at dette ikke er normalt for 5 øre. For man skal ikke være nødt til å krige med foreldrene sine om slike ting i en alder av 16.

Ønsker deg alt godt. Skriv gjerne og fortell hvordan det går.

[Gjest jente16bn]

Huff, det er trist å lese om det du opplever. Noen foreldre kan ikke kunsten å være foreldre. Jeg har selv en far som ikke gjør jobben særlig godt. I mitt tilfelle derimot har jeg en mor som er svært god, og uten henne vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

Foreldre er vanligvis de absolutt viktigste personene for barn og ungdom. Det er jo de som skal sette grenser, gi råd og veiledning samtidig som de lar ungene få nok frihet til å prøve seg i livet. Foreldrene skal liksom være en trygg base i livet, så når alt går skitt kan man ringe pappa eller mamma.

Men dessverre så er det foreldre som ikke bryr seg om ungene sine og deres behov, og som ikke skjønner noen ting. Da er det en fordel å ha en annen tillitsperson i livet, som kan være en slags "erstatning".

Det var derfor jeg foreslo at du kunne ta kontakt med en rådgiver. Jeg vet ikke helt hvilke muligheter for hjelp som finnes, men det har nok han/hun oversikt over. Og kanskje denne personen på en eller måte kan røske litt liv og vett inn i hodet på faren din. Om ikke det, så kanskje hjelpe deg med det økonomiske, i det minste.

Og jeg er så enig med deg når du sier at dette ikke er normalt for 5 øre. For man skal ikke være nødt til å krige med foreldrene sine om slike ting i en alder av 16.

Ønsker deg alt godt. Skriv gjerne og fortell hvordan det går.

hei igjen.siden jeg ikke fikk svar på den meldingen om å se søsteren min, bestemte jeg meg dagen etterpå å sende en ny melding til han å fortelle han va jeg syntes, jeg skrev følgende " jeg synes det er utrolig dårlig av deg at du ikke svarer meg. det tar ikke lang tid å svare på en melding. jeg synes du oppfører deg rart, jeg er jo tross alt datteren din". det tok 12 timer før han svarte. jeg vet hvorfor det tok så lang tid, han var sikkert på jobb hele dagen og måtte hjem og diskutere med stemoren min for å finne ut hva han skulle skrive tilbake. for sånn er det, alt han sier må gjennom henne. uheldigvis, men sant! alt han skrev tilbake var "vi bor fortsatt i samme hus. stikk innom". jeg synes det var veldig frekt, tenk så ufølsom av en far. jeg skrev tilbake at jeg følte ikke for å stikke innom fordi de ikke hadde tatt noe kontakt. og jeg følte meg ikke noe serlig velkommen. men jeg tenkte mye på lillesøsteren min. dette skrev jeg på fredag, jeg har ikke fått noe svar enda.

jeg har iallefall prøvd å få kontakt med søsteren min, jeg vil ikke gå bort til dem og jeg vil helst ikke møte på dem. det er så jævlig og for følsomt. jeg er ikke ego eller noe, men npr han/de ikke kan svare på meldinger eller ringe opp så sier det mere om han/de enn meg. jeg er ikke ønske hos dem.

jeg har ikke lyst til å innblande noen egentlig, for da kan jeg love deg at alt blir bare mye verre. og det ønsker jeg ikke. jeg har ikke akkurat så stor tro på at de ringer eller skriver medling tilbake. jeg vet iallefall at lillesøsteren min tenker på meg og kjæresten min.

kjæresten min hadde møtt henne når hun var i barnehagen. hun hadde rop navnet hans mange ganger og ropt til han om han skulle dra hjem til meg.

huff...

[Matthea]

hei igjen.siden jeg ikke fikk svar på den meldingen om å se søsteren min, bestemte jeg meg dagen etterpå å sende en ny melding til han å fortelle han va jeg syntes, jeg skrev følgende " jeg synes det er utrolig dårlig av deg at du ikke svarer meg. det tar ikke lang tid å svare på en melding. jeg synes du oppfører deg rart, jeg er jo tross alt datteren din". det tok 12 timer før han svarte. jeg vet hvorfor det tok så lang tid, han var sikkert på jobb hele dagen og måtte hjem og diskutere med stemoren min for å finne ut hva han skulle skrive tilbake. for sånn er det, alt han sier må gjennom henne. uheldigvis, men sant! alt han skrev tilbake var "vi bor fortsatt i samme hus. stikk innom". jeg synes det var veldig frekt, tenk så ufølsom av en far. jeg skrev tilbake at jeg følte ikke for å stikke innom fordi de ikke hadde tatt noe kontakt. og jeg følte meg ikke noe serlig velkommen. men jeg tenkte mye på lillesøsteren min. dette skrev jeg på fredag, jeg har ikke fått noe svar enda.

jeg har iallefall prøvd å få kontakt med søsteren min, jeg vil ikke gå bort til dem og jeg vil helst ikke møte på dem. det er så jævlig og for følsomt. jeg er ikke ego eller noe, men npr han/de ikke kan svare på meldinger eller ringe opp så sier det mere om han/de enn meg. jeg er ikke ønske hos dem.

jeg har ikke lyst til å innblande noen egentlig, for da kan jeg love deg at alt blir bare mye verre. og det ønsker jeg ikke. jeg har ikke akkurat så stor tro på at de ringer eller skriver medling tilbake. jeg vet iallefall at lillesøsteren min tenker på meg og kjæresten min.

kjæresten min hadde møtt henne når hun var i barnehagen. hun hadde rop navnet hans mange ganger og ropt til han om han skulle dra hjem til meg.

huff...

Hei.

Jeg skjønner godt at du ikke vil møte faren og stemoren din når ting er så komplisert som de er. Men for å beholde kontakten med søsteren din må du forholde deg til dem på et vis. Og slik jeg forstår deg er det viktig for deg, noe hvertfall jeg er helt enig i. Kan du ringe til faren din og avtale at du stikker innom og henter søsteren din? Så kan dere to dra ut å spise pizza, mate endene eller hva enn hun liker å gjøre?

Hvis du ringer han kan du jo også prøve å forklare han hvor viktig dette er for deg, og at søsteren din nok blir glad for det. Dessuten blir det vanskeligere for han å diskutere med stemoren din når du er på linja

Det virker også på meg som at du ikke har så mye til overs for stemoren din, eller misforstår jeg?

Forresten, det der med rådgiver, h*n involverer seg ikke mer enn du vil, tror jeg. Det kan hvertfall være en person man kan gå til når ting går i stå.

[Gjest jente16bn]

Hei.

Jeg skjønner godt at du ikke vil møte faren og stemoren din når ting er så komplisert som de er. Men for å beholde kontakten med søsteren din må du forholde deg til dem på et vis. Og slik jeg forstår deg er det viktig for deg, noe hvertfall jeg er helt enig i. Kan du ringe til faren din og avtale at du stikker innom og henter søsteren din? Så kan dere to dra ut å spise pizza, mate endene eller hva enn hun liker å gjøre?

Hvis du ringer han kan du jo også prøve å forklare han hvor viktig dette er for deg, og at søsteren din nok blir glad for det. Dessuten blir det vanskeligere for han å diskutere med stemoren din når du er på linja

Det virker også på meg som at du ikke har så mye til overs for stemoren din, eller misforstår jeg?

Forresten, det der med rådgiver, h*n involverer seg ikke mer enn du vil, tror jeg. Det kan hvertfall være en person man kan gå til når ting går i stå.

skjønner. nå har det seg så at jeg og kjæresten min møtte på dem alle ute like etter jeg skrev innlegget til deg på søndag. de kom gående, pappa sa ikke hei eller noe han bare sparket videre etter han hadde stått å hørt på litt av det stemoren min sa til meg. så da fikk jeg jo se hvor mye han brydde seg, trodde ikke mine egne øyne.

iallefall,vo ble stående og prate litt. men jeg ønsker jo ikke henne, det er jo pappaen min. jeg tror jeg skal stikke innom dem for søsteren min sin skyld. stemoren min sa til meg at hun trodde jeg ikke ville ha kontakt. herrefred hvor teit er ikke det? om hun og pappa hadde brydd seg hadde de tatt kontakt for å finne det ut istedenfor å leve i troen. det var bare en dårlig unnskyldning fra hennes side. hun har lyst at jeg skal komme innom for å prate, mens pappa ikke viser innteresse. det kunne jeg jo se da han sparket avgårde uiten å åpne munnen..

[Matthea]

skjønner. nå har det seg så at jeg og kjæresten min møtte på dem alle ute like etter jeg skrev innlegget til deg på søndag. de kom gående, pappa sa ikke hei eller noe han bare sparket videre etter han hadde stått å hørt på litt av det stemoren min sa til meg. så da fikk jeg jo se hvor mye han brydde seg, trodde ikke mine egne øyne.

iallefall,vo ble stående og prate litt. men jeg ønsker jo ikke henne, det er jo pappaen min. jeg tror jeg skal stikke innom dem for søsteren min sin skyld. stemoren min sa til meg at hun trodde jeg ikke ville ha kontakt. herrefred hvor teit er ikke det? om hun og pappa hadde brydd seg hadde de tatt kontakt for å finne det ut istedenfor å leve i troen. det var bare en dårlig unnskyldning fra hennes side. hun har lyst at jeg skal komme innom for å prate, mens pappa ikke viser innteresse. det kunne jeg jo se da han sparket avgårde uiten å åpne munnen..

Det er lett å bli målløs av dette. Jeg anbefaler deg virkelig å ta kontakt med noen som kan gi deg råd, som feks rådgiver eller familievernkontor. Håper virkelig ting ordner seg for deg.

[Gjest jente16bn]

Det er lett å bli målløs av dette. Jeg anbefaler deg virkelig å ta kontakt med noen som kan gi deg råd, som feks rådgiver eller familievernkontor. Håper virkelig ting ordner seg for deg.

hei igjen. nå har det vært litt fram og tilbake. men jeg var å leverte søsteren min på mandag, for hun hadde vært hos bestefaren min. så jeg og kjæresten min kjørte henne hjem siden vi skulle samme vei. stemoren min lukket opp døren og virket veldig gretten. hun sa til meg at jeg ikke fikk lov til å ha lille søsteren min om jeg ikke pratet med henne først. jeg vet jo at ingenting kommer til å bli bedre om jeg går å snakker med henne, jeg skjønner bare ikke hvorfor hun nekter meg på den måten? hun er jo søsteren min.. jeg må vell dra bort, men det blir ikke noe bedre mellom meg og stemoren min. det vet jeg mer enn sikkert!