barn med annen hudfarge?

[Gjest ung 26]

Hei!

Sitter og tenker endel for tiden.Vi to (min mann og jeg)har ikke problemer med mennesker med annen hudfarge, men hva med menneskene rundt oss? hvordan vil de reagere, hvordan beskytte vårt barn mot sårende kommentarer og mobbing?

Vi vurderer adopsjon fra sør afrika og etter det jeg har undersøkt på nettet er disse barna veldig mørke i huden. Kjempenydelige.

fikk for en stund siden en komentar om "du må velge et barn som ser mest mulig norsk ut, slik at han ikke blir mobbet"

har dere noe hjelp og råd på veien? regner med å starte sosialrapporten snart, og da må vi vel ha tenkt ut denne problemstillingen på forhånd.

Vennlig hilsen

ny i prossessen

[Kathinka]

Hei!

Vi skal adoptere fra Etiopia, og jeg tenker på det samme som deg.

Når det gjelder vår lille familie her hjemme, så er det ikke noe å tenke på, men det er alle de andre...

De første årene merker man nok kanskje ikke så mye til det, men det vil nok komme episoder når barnet blir eldre.

Vi kan jo ikke vite hva som vil komme og hvordan vi da vil takle det, men mine tanker rundt det nå er å prøve å gi barnet god selvtillit og støtte.

Kanskje må man regne med å bruke litt tid på dette, og feks gå inn i klassen på skolen og fortelle litt om adposjon.

Men det er et av de problemstillingene som jeg synes er veldig vanskelig å forestille meg hvordan vi vil takle, for det kommer mye an på situasjonen.

Men at man bør ta tak i det, det er jeg sikker på. Viktig og ikke la evnt mobbing skure og gå, for det blir neppe bedre av seg selv.

Kanskje du og jeg kan har litt kontakt pr mail, siden vi er litt likt i prosessen og skal ha barn fra to naboland. Vi skal sette igang til sommeren(juni).

Mail: [email protected]

[Gjest ung 26]

Hei!

Vi skal adoptere fra Etiopia, og jeg tenker på det samme som deg.

Når det gjelder vår lille familie her hjemme, så er det ikke noe å tenke på, men det er alle de andre...

De første årene merker man nok kanskje ikke så mye til det, men det vil nok komme episoder når barnet blir eldre.

Vi kan jo ikke vite hva som vil komme og hvordan vi da vil takle det, men mine tanker rundt det nå er å prøve å gi barnet god selvtillit og støtte.

Kanskje må man regne med å bruke litt tid på dette, og feks gå inn i klassen på skolen og fortelle litt om adposjon.

Men det er et av de problemstillingene som jeg synes er veldig vanskelig å forestille meg hvordan vi vil takle, for det kommer mye an på situasjonen.

Men at man bør ta tak i det, det er jeg sikker på. Viktig og ikke la evnt mobbing skure og gå, for det blir neppe bedre av seg selv.

Kanskje du og jeg kan har litt kontakt pr mail, siden vi er litt likt i prosessen og skal ha barn fra to naboland. Vi skal sette igang til sommeren(juni).

Mail: [email protected]

ja! det kan vi gjøre! sender deg en mail senere

hilsen

ny i prosessen!

[Mamta]

Da vi var i startfasen av vår første adopsjon, fikk vi også noen få slike kommentarer. For oss ble det viktig å følge vårt hjerte, ikke lytte til mer eller mindre opplyste utenforstående forståsegpåere. De av familiemedlemmene som var skeptiske til at vi valgte å adoptere fra India, smeltet alle som èn da førstemann kom hjem.

Jeg tror ikke det er grunn til å tro at adopterte barn som er mørke i huden har lettere for å bli mobbet enn barn med lys hud. Men dersom mørke barn blir ertet, er det selvsagt lett for mobberen å gripe til slengbemerkninger om hudfargen. På samme måte som en med briller får kommentert akkurat det.

Som Kathinka, tror også jeg det viktigste vi som foreldre kan gjøre, er å hjelpe barna til å bli trygge på seg selv og sin egen identitet. Trygge barn overlever slengbemerkninger om hudfarge og kan gjerne "ta igjen med samme mynt."

Samtidig er det viktig at vi som foreldre også er forberedt på å måtte ta opp kampen med rasistiske krefter i samfunnet, enten de nå befinner seg i nærmiljøet eller storsamfunnet. Det gir også et signal til barna om at de og deres situasjon blir tatt på alvor.

Hilsener fra lykkelig mamma til tre skjønne og brune barn

[ahg]

Vi har to jenter fra Kina. Den eldste går nå i første klasse.

Det er vel lite sannsynlig at barna våre vil unngå slengbemerkninger om hudfarge fullstendig. Foreløpig har vi heldigvis ikke merket noe til det. Derimot har eldstejenta fått et par kommentarer om at vi ikke er de 'ordentlige' foreldrene hennes (og det har vi tatt opp på foreldremøte på skolen).

Vi lever jo i et samfunn som blir mer og mer fargerikt når det gjelder hudfarge. Det er stor forskjell nå i forhold til for 20-30 år siden. Døtrene mine var i 5-årsdag hos en norskfødt pike for ikke lenge siden. Hun var faktisk den eneste som var etnisk helt norsk av alle de nydelige små bursdagsdeltakerne (hun bor i et område med veldig mange innvandrere). Så tidene forandrer seg. Men det kommer vel sikkert også mye an på hvor i landet man bor.

Ellers er vår erfaring fra barnehage at de tar slike ting veldig seriøst.

Det kan også være godt å vite at skolene er _forpliktet_ til å gjøre noe med det hvis barn blir ertet eller mobbet. Det står nå svart på hvitt. Mange skoler har egne programmer mot erting og mobbing. På foreldremøte ble vi foreldre enig om at vi alle skal følge med, og at vi skal snakke med hverandre hvis noe oppstår. Vi har faktisk signert en 'kontrakt' med hverandre i forhold til dette.

Med andre ord - det er veldig fokus på dette med mobbing, og det gjøres mye bra. Helt kvitt det blir man vel ikke, men jeg synes det er all grunn til å være optimistisk.

Til slutt vil jeg si at jeg tror bunnlinjen handler om selvtillit og et godt selvbilde. Barn som er trygge på seg selv tåler å få noen slengbemerkninger, og de er sterke nok til å møte dem og ikke la seg knekke.

Vær ved godt mot og følg hjertet deres, synes jeg.