overnatte borte

[Gjest bobbe]

Har adoptert en liten gutt på litt under 2 år. Har vært hjemme med gutten i snart 1 år. Det har vært en fin, men også slitsom tid. Han var ganske utrygg den første tiden, men er både blid og tillitsfull nå. Har likevel hatt mange tunge økter og følt meg sliten og utbrent titt og ofte. I den senere tid har jeg fått flere forspørsler fra venner om å ta i mot overnattingsbesøk fra lekekamerater på samme alder. Dvs foreldrene tenker at de leverer barnet på ettermiddagen og henter det neste dag. Har høflig svart at det passer ikke. Har nok med mitt eget gull synes jeg. Til alt overmål har det ene barnet vansker med innsovning og våkner nesten hver natt. Ser for meg at dette kan vekke gutten vår som ellers sover sine 12 timer hver natt. Flere maser også om at gutten vår må komme å overnatte hos dem. Har ikke lyst at andre enn mamma og pappa skal legge han og ta han opp enda. Eller at han i verste fall våkner på natta og vi ikke er der. Det er mulig at han er moden men at vi foreldre ikke er det. Er bare så redd for at vi skal ødelegge den tryggheten og tilliten vi møysommelig har bygd opp. Synes personlig at det er alt for tidlig å sende 2 åringer på overnattingsbesøk hos venner, 3 eller 4 år - ok, men en 2 åring?? Er dette vanlig bland dere? Når lot dere deres barn overnatte borte for første gang og i hvilken setting var det? Er jeg en hysterisk hønemor, eller???

[nurel]

Storebror overnattet hos mormor og morfar da han hadde vært hjemme i 2 måneder. Lillesøster sov ikke alene der før hun hadde vært hjemme et år. Dette ser du an på ungen, og det er det bare dere foreldre som kan vurdere!

Kompiser på overnatting har ikke vært aktuelt hittil, men nå er det ikke langt unna for storebror som er 6 år.

Og en ting er å invitere på overnatting, men å forsøke å "prakke" på noen et barn med søvnvansker høres litt undelig ut syns jeg..

[fei1365380229]

Noen hysterisk hønemor syns jeg såvisst ikke du er.

2-åringer har vel ingen som helst glede av å sove borte. Mine egenfødte har ikke sovet borte hos noen før de begynte på skolen de, bortsett fra hos familien da, men så er kanskje jeg en hysterisk hønemor da (-:

Vi har snart vært hjemme i ett år vi også med vår lille kinajente på 2 1/2 år og hun har fortsatt ikke sovet borte alene hos familien heller. Vi har hatt noen timers barnevakt nå og da og det har gått bra, men vi føler for å vente litt med å sove borte.

Gjør som du føler du, si at du rett og slett syns det er litt tidlig, det bør de forstå. Jeg syns også folk bør forstå at man ikke ønsker å ha overnattingsbesøk hos seg som krever nattevåk, bleieskift og masse ekstra arbeid.

[ahg]

Våre to jenter er 7 og snart 4, og ingen av dem har ligget over borte hos venninner ennå. Vi har hatt overnattingsgjester hos oss selv noen få ganger som vi har vært barnevakt.

Jeg synes det virker tidlig med venneovernatting i toårsalderen. Ville ikke falt meg inn før tidligst i 4-5-årsalderen. Men foreldre oppfatter sikkert dette forskjellig, og barn er jo også tildels veldig forskjellig.

Synes du skal gjøre dette på _din_ måte, med GOD samvittighet!

[Gjest pussig]

Nei, du er ingen hønemor, jeg synes du har noen merkelige venner. 2-åringer har det da best hjemme i sin egen seng.

[thaimor]

Storebroren vår på åtte vil ikke på kompisovernatting enda han. Han fikk tilbud i høst om å "debutere" hos en klassekompis, men da dagen nærmet seg ble han mer og mer usikker ;-) Klassekompisen lider av det samme - vil gjerne ha overnattingsbesøk selv, men _ikke_ ligge borte! Så da sitter de der da - i hvert sitt hus - og treffes heller etter frokost

Ellers lå han over hos venninna mi første gang da han var snaue tre år. Da hadde vi vært hjemme nesten ett år. Dette er en dame/familie han har sett fra første stund (nesten daglig) og som han er veldig fortrolig med.

Det har blitt flere overnattinger i det huset, og lillebror vil også gjerne overnatte der så sant storebror er med.

Andre får ha meninger som de vil, men ingen kan tvinge mine unger til ting de ikke er komfortable med...ikke meg heller for den del

(hmmm...var dette egentlig svar på spørsmålet ditt?)

En svimete

[Gjest ChiengMai]

Overnatte borte er noe barn gjør når _både_ barn og foreldre er klare for det. Sånn er det bare med den saken. :-)

[laban]

Jeg har ikke adoptivbarn, derimot to egenfødte. Men jeg tenkte du kanskje ville vite hva som var "normalt" for småbarn generelt:

Så lenge barna var så små at de ikke selv hadde glede av å være på overnatting hos andre barn (altså under ca. 4 år), har de kun sovet hos mormor og morfar en sjelden gang. Jeg har heller aldri hatt så små på overnatting hos oss, bortsett fra nevøen min - og det var for å gjøre søsteren min en tjeneste, ikke fordi det skulle være gøy for ungene.

Jeg hadde ikke sendt noen av mine på overnatting hos venner hvis de ikke først hadde prøvd seg hos familien, f.eks. besteforeldrene.

Det er mange barn, uansett bakgrunn, som ikke synes det er stas å sove borte mens de er under skolealder.

[Mamta]

Syns det må være opp til oss som foreldre å kjenne på når det er riktig å la barnet overnatte hos andre. Jeg ville nok først forsøkt å la barnet overnatte hos besteforeldre eller andre i nær familie, som barnet har et nært forhold til.

At andre ønsker å "plassere" sine egne relativt små (og krevende) barn hos dere, høres litt merkelig ut etter min mening. Kjenn på hva som føles riktig for dere og gjør det, i begge tilfeller.

Våre barn har kun overnattet hos besteforeldrene i ny og ne, det har ikke vært aktuelt å overnatte hos venner enda. Men storebror på snart 8 hadde en klassekamerat på overnatting. Når de er så store er det helt greit.

Hilsener fra

[kanne]

Stubberuska har sovet borte en del ganger, men alltid motivert av at vi trenger barnevakt.Det er godt et år siden hun kom hjem og er nå godt 2. Det er helt greit å sove hos bestevenninne / kusine, men storebror på 11 har alltid vært der samtidig .Han har lagt henne. Ingen nevneverdige problemer. Tilsvarende har venninnen sovet hos oss en del ganger og det går helt fint.

Hos besteforeldre er det også helt ok å overnatte. Sover heller over enn å bli vekket ut på kvelden og slept hjem.

Men overnatting ut over dette som begge dele er tett familie er ikke aktuelt på lenge.

Storebror overnatter gjerne hos andre og har alltid hatt mange overnattingsbesøk. Vi har et helt rack med tannbørster fra ClasOlson til venner som ligger over:-)kjempepraktisk.

Men som flere sier: Dere må være klar både barn og voksen. Det er det viktigste.

[Gjest kimchi]

Vår eldste datter hadde hatt overnattingsbesøk fra sin bestevenninne flere ganger, og sa en dag at nå ville hun overnatte hos henne. Vi syntes dette var svært positivt, for datteren vår har alltid vært av den forsiktige typen som ikke har tatt unødige sjanser. Vi hadde avtalt med mammaen til bestevenninna at vi skulle være hjemme. Da kokken var 22.00 ringte telefonen: Vår datter ville gjerne bli hentet......Hun gråt ikke eller noenting, men sa at hun "tenkte så veldig på mamma..".Hun har gitt beskjed om at hun vil overnatte hos bestevenninnen når hun blir 6 år.

Moralen er "Ingen skam å snu". Og takk og pris at vi hodt oss hjemme da vi prøvde dette. Ikke så hyggelig å bli oppringt mens man sitter på teater, er midt i en fest e.l.......

Når dette er sagt så har jenta overnattet mange ganger alene hos mormor, mne det blir noe helt annet tydeligvis.

[Gjest '!-o-!']

Jeg har ikke adoptivbarn, derimot to egenfødte. Men jeg tenkte du kanskje ville vite hva som var "normalt" for småbarn generelt:

Så lenge barna var så små at de ikke selv hadde glede av å være på overnatting hos andre barn (altså under ca. 4 år), har de kun sovet hos mormor og morfar en sjelden gang. Jeg har heller aldri hatt så små på overnatting hos oss, bortsett fra nevøen min - og det var for å gjøre søsteren min en tjeneste, ikke fordi det skulle være gøy for ungene.

Jeg hadde ikke sendt noen av mine på overnatting hos venner hvis de ikke først hadde prøvd seg hos familien, f.eks. besteforeldrene.

Det er mange barn, uansett bakgrunn, som ikke synes det er stas å sove borte mens de er under skolealder.

"Men jeg tenkte du kanskje ville vite hva som var "normalt" for småbarn generelt"

Nå tror jeg du tar munnen litt for full. Hva som er normalt er like individuelt som antallet barn som finnes. :-)

[laban]

"Men jeg tenkte du kanskje ville vite hva som var "normalt" for småbarn generelt"

Nå tror jeg du tar munnen litt for full. Hva som er normalt er like individuelt som antallet barn som finnes. :-)

Det er selvfølgelig forskjell på barn, og på foreldre. Og det var en grunn til at "normalt" sto i anførselstegn. Jeg burde nok skrevet "vanlig". Jeg tenkte på "hva som er nokså alminnelig for foreldre til egenfødte, alminnelige barn".

Men hadde jeg visst at hun også hadde spurt på Forum for foreldre - småbarn, hadde jeg bare svart der, uten noen innledning.

Hele poenget mitt var jo at det er ganske "normalt" å ikke begynne med overnatting hos venner så tidlig, selv når barnet har bodd hos foreldrene sine hele livet. Og at jeg slett ikke synes hun bør føle seg som en hysterisk hønemor.

[rao]

Det er selvfølgelig forskjell på barn, og på foreldre. Og det var en grunn til at "normalt" sto i anførselstegn. Jeg burde nok skrevet "vanlig". Jeg tenkte på "hva som er nokså alminnelig for foreldre til egenfødte, alminnelige barn".

Men hadde jeg visst at hun også hadde spurt på Forum for foreldre - småbarn, hadde jeg bare svart der, uten noen innledning.

Hele poenget mitt var jo at det er ganske "normalt" å ikke begynne med overnatting hos venner så tidlig, selv når barnet har bodd hos foreldrene sine hele livet. Og at jeg slett ikke synes hun bør føle seg som en hysterisk hønemor.

Heisann ). Ville bare si at jeg forsto godt hva du mente. Kjempekjekt at du tok deg tid til å svare her. Tror neppe noen andre her inne syntes det var noe galt i måten du ordla deg på.

Klem fra