Jeg går på et angst dempende medikament

[Gjest Lucky@]

Vil det da si at vi ikke kan adoptere?

Kommer nok til å gå på det resten av livet.

Jeg har ryddet opp i noen skuffer i livet mitt, fått ting på plass.Har det bedre nå enn jeg noen gang har hatt det.

[Gjest en som er anonym i dag]

Du bør antakelig ikke si noe om dette; da er sjansene små for at du får adoptere......

Du må selv avgjøre hvorvidt dette er etisk eller ei - og om du virkelig er i stand til å ta deg av et barn, på tross av dine problemer.

[Kathinka]

Du bør antakelig ikke si noe om dette; da er sjansene små for at du får adoptere......

Du må selv avgjøre hvorvidt dette er etisk eller ei - og om du virkelig er i stand til å ta deg av et barn, på tross av dine problemer.

Vil ikke det komme frem i helseattesten uansett?

Vil ikke legen skrive evnt medisiner der?

(Mulig det ikke gjør det for jeg har aldri sett de helseattestene, siden jeg er ny i adposjonsprosessen)

[Gjest Lucky@]

Vil ikke det komme frem i helseattesten uansett?

Vil ikke legen skrive evnt medisiner der?

(Mulig det ikke gjør det for jeg har aldri sett de helseattestene, siden jeg er ny i adposjonsprosessen)

Jeg er frisk nok til å ta meg av mine 2 barn, frisk nok til å jobbe, frisk nok til å pleie omgang med venner,frisk nok til å være ei god mor.Medisinen , bearbeidelse og en stor posjon mot og styrke er med på å gjøre at jeg fungerer fint i dag.Men er det godt nok for å bli en adoptivfamile ?

[Gjest dette er min mening]

Jeg er frisk nok til å ta meg av mine 2 barn, frisk nok til å jobbe, frisk nok til å pleie omgang med venner,frisk nok til å være ei god mor.Medisinen , bearbeidelse og en stor posjon mot og styrke er med på å gjøre at jeg fungerer fint i dag.Men er det godt nok for å bli en adoptivfamile ?

Dersom medikamentet du bruker er et B-preparat, f.eksempel Valium, Sobril, Stesolid e.l. kan jeg si deg med en gang at du vil få store problemer med å bli godkjent. Dette er vanedannende medikamenter med en sløvende effekt, og dersom du regner med å bruke dette resten av livet er du ikke ferdigbehandlet. Men det kan selvsagt være en annen type medikament.........

Jeg reagerer sterkt på at noen her oppfordrer deg til å skjule fakta for myndighetene. Adopsjon skal være til BARNETS beste, altså adoptivbarnet, og dersom man med viten og vilje unndrar opplysninger fra offentlige myndigheter som er gitt oppgaven å utrede mennesker for adopsjon så er det å undergrave den tilliten giverlandene viser Norge ved å overlate sine barn til en norsk familie. Dessuten, som noen sier vil jo opplysningene om bruk av faste medikamenter komme frem uansett.

Dersom du fungerer greit med din jobb, familie, 2 barn kan det hende at du skal si deg fornøyd med dette? Eller vurdere grundig hvorfor du ønsker å adoptere et barn. Etter mange år i pykiatrien vet jeg at når man har en psykisk lidelse er man mer sårbar enn andre for stress, og det er ikke til å legge skjul på at stressfaktoren er betydelig på mange måter ved adopsjon. Du ønsker ikke en forverring av dine symptomer, og familien fungerer bra nå. Dersom du virkelig må bruke medikamenter for angst resten av livet har du fortsatt en del å stri med, og da mener jeg at et adoptivbarn som kan ha store behov bør få komme til en familie hvor alle er psykisk friske.

Beklager hvis dette fornærmet deg, men du spør etter andres mening og her får du min.

[Gjest Lucky@]

Dersom medikamentet du bruker er et B-preparat, f.eksempel Valium, Sobril, Stesolid e.l. kan jeg si deg med en gang at du vil få store problemer med å bli godkjent. Dette er vanedannende medikamenter med en sløvende effekt, og dersom du regner med å bruke dette resten av livet er du ikke ferdigbehandlet. Men det kan selvsagt være en annen type medikament.........

Jeg reagerer sterkt på at noen her oppfordrer deg til å skjule fakta for myndighetene. Adopsjon skal være til BARNETS beste, altså adoptivbarnet, og dersom man med viten og vilje unndrar opplysninger fra offentlige myndigheter som er gitt oppgaven å utrede mennesker for adopsjon så er det å undergrave den tilliten giverlandene viser Norge ved å overlate sine barn til en norsk familie. Dessuten, som noen sier vil jo opplysningene om bruk av faste medikamenter komme frem uansett.

Dersom du fungerer greit med din jobb, familie, 2 barn kan det hende at du skal si deg fornøyd med dette? Eller vurdere grundig hvorfor du ønsker å adoptere et barn. Etter mange år i pykiatrien vet jeg at når man har en psykisk lidelse er man mer sårbar enn andre for stress, og det er ikke til å legge skjul på at stressfaktoren er betydelig på mange måter ved adopsjon. Du ønsker ikke en forverring av dine symptomer, og familien fungerer bra nå. Dersom du virkelig må bruke medikamenter for angst resten av livet har du fortsatt en del å stri med, og da mener jeg at et adoptivbarn som kan ha store behov bør få komme til en familie hvor alle er psykisk friske.

Beklager hvis dette fornærmet deg, men du spør etter andres mening og her får du min.

Jeg er heldigvis i den situasjonen at jeg kan velge mellom adopsjon eller få et barn på " naturmetoden".¨¨

Mine grunner til å ville adoptere er selvfølgelig for at vi ønsker oss et barn til, og fordi vi vet at dette er noe vi vil klare.

Jeg har også andre erfaringer med adopsjon gjennom venner og familie som har adoptert.

MEN jeg skjønner at regler er regler, og at adopsjon ikke kan bli vårt valg.

Det føles bare så rart at min angst, som jeg endelig har fått kontroll over, skal bli årsaken til at et adoptivbarn ikke kan bli vårt.

Men vi er heldige, vi har to deilige barn, og nummer 3 gleder vi oss veldig til

[lipari]

Jeg er heldigvis i den situasjonen at jeg kan velge mellom adopsjon eller få et barn på " naturmetoden".¨¨

Mine grunner til å ville adoptere er selvfølgelig for at vi ønsker oss et barn til, og fordi vi vet at dette er noe vi vil klare.

Jeg har også andre erfaringer med adopsjon gjennom venner og familie som har adoptert.

MEN jeg skjønner at regler er regler, og at adopsjon ikke kan bli vårt valg.

Det føles bare så rart at min angst, som jeg endelig har fått kontroll over, skal bli årsaken til at et adoptivbarn ikke kan bli vårt.

Men vi er heldige, vi har to deilige barn, og nummer 3 gleder vi oss veldig til

Hei!

Med så mange spørsmål som du har ville jeg ringt til BUFA, og hørt hva de legger i dette. Ingen av vi som er her inne kan avgjøre hva som er riktig da det vil være avhengig fra person til person som bruker medikamenter. Mange her inne sitter med kunnskap både fra psykiatri og andre instanser, men vår oppgave er ikke å dømme.

Det viktigste er at du undersøker der du kan på forhånd, hører hva legen din mener og deretter sette igang hvis det er det du ønsker.

Tenk også på det som er/kan være negativt med å adoptere og hvordan takler en dette? Det er ikke alltid at tanken bare er å hjelpe et barn. Samfunnet er tøft, det samme er mennesker rundt oss og det er dette du må tenke gjennom når du vurderer adopsjon.

Lykke til og håper du får svar fra de riktige instanser. Ikke vær redd for å spørre. Det er verre å bli avvist etterpå pga du har spurt for lite og holdt opplysninger utenfor.