Gå til innhold

Dyretragedie, så alt for vanlig... (langt)


Anbefalte innlegg

Vet ikke helt hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, kanskje fordi det gjaldt mine folk og var en del av min omgangskrets, bygd og folk... Må bare få ut litt frustrasjon, er helt fortvila nå...

Åh!!! Jeg blir så frustrert... Det er så helt unødvendig!!! Rundt 20 dyr blir nå sendt til slakt, etter flere ukers lidelser og sult...

X'n min var avløser i onkelens fjøs(melkeproduksjon). Inntil i høst bare annenhver helg og en og annen ukedag utenom det også. Men nå hadde han plutselig flere mnd i strekk...?

Jeg syntes jo det hørtes rart ut(for før hadde problemet dems vært at han ikke fikk lønninga han hadde krav på). Men jeg tenkte ikke videre over det...

Så ble det etterhvert helt slutt med oss da, etter en del tull fram og tilbake(det var nå i jula det tok slutt). Jonsa(som vi kaller han) skada seg stygt under et uhell, og skulle i teorien vært sykemeldt allerede da(skaden var alvorlig, og senere kostet det han nesten foten, og som han aldri blir helt bra av). Vel, nok om det...

Saken var nemlig -allerede da, at onkelen hans var deprimert(tror det var fordi kona dro fra han), og kunne dermed ikke gå i fjøset sjøl. Så Jonsa fortsatte da, med sin ødelagte fot -som ble bare verre og verre.

Dette gikk jo noenlunde greit en stund. Helt til foten hans var så elendig at han i all hast ble sendt på sykehus med store blødninger i låret og bakteriespredning.

Dermed var det en uke på sykehus, og flere ukers sykemelding(hvis ikke et par mnd -han er ikke friskmeldt enda).

Der satt plutselig bonden med 10 kyr pluss kalver og ungdyr, som han ikke var i stand til å ta seg av!

Hvordan det ble oppdaget, aner jeg ikke -sikkert via meieriet. Men dyrlegen kom dit, og så naturligvis alle kyrne som omtrent var halvdøde, og fjøset som så ut som en slagmark.

Like etter ringte bonden til en kompis av Jonsa(som ikke ante noenting, tror egentlig ingen ante noe) og lurte på om ikke han kunne være så elskverdig å gå i fjøset? Dyrene trengte bare å fôres, de skulle ikke melkes. -Hva? Spurte Tom... -Bare fôres?? Da var svaret at ja, nå skulle de bare tvangsfôres, så skulle de til slakt.

Det står enda dyr i fjøset, men de har bare kort tid igjen. De er mer eller mindre utsultede hele gjengen, med ødelagte jur og store smerter i kroppen.

Jonsa hadde lenge hatt planer om å overta gården etter onkelen, og dette må være utrolig fælt!!

Så jeg forstår ikke hvorfor han ikke bare kunne overta fjøset med en gang!!!?

Jeg skulle omså hjulpet han mens han var skada!!!! (Skolen kan jeg ta hjemmefra et par uker, så mye gjør jeg for han! Gjorde iallfall......).

Hva som helst, bare kyrne hadde sluppet alle lidelsene, og Jonsa hadde fått sin framtid på gården(hvis det var det han ville)!!!!!

Men i stedet skjer dette, som er helt unødvendig...

Jonsa gjorde alt han kunne da han oppdaga at det gikk galt, han skal ha all ros for det...

Men så utrolig mye kunne vært gjort annerledes!!!

Jeg var der i helga, måtte kjøre en tur forbi gården. Da kom tårene lurende over kinnet. Det var naturligvis ingenting som kunne fortelle hva som foregikk bak veggene der. Men siden jeg visste om tragedien, tenkte jeg... -Stakkars dyr, hva de gjennomgår nå...

Jeg har grint de bitreste tårer! Tenkt de fæleste tanker! Tenkt på bonden og kyrne med gru...

Men hva nytter det????

Ingen sa jo noenting...

Men nå er det dessverre skjedd. Og jeg kan ikke lengre gjøre annet enn å sørge, både på vegne av dyrene og Jonsa.

Jeg pleier av og til å få veldig dårlig samvittighet når jeg er for sein i fjøset der jeg jobber, og det drypper melk fra jurene til kyrne, og kalvene roper etter melk.

Men det er tydeligvis ingenting det, i forhold til hva kyrne til denne bonden må gjennom.

Det er unødvendig!!! Så tragisk...

Fortsetter under...

Uff, jeg får vondt langt inni sjæla. Det er forferdelig at noen kan bli så deprimert at de ikke klarer å ta vare på noe rundt seg.

Stakkars dyr, nei jeg blir helt dårlig...

Huff ja... Jeg har naturligvis aldri vært i en sånn situasjon at jeg har vært deprimert, så jeg kan jo ikke begynne å kjefte ut om akkurat det... Men det er jo så frustrerende nå... Når alt er over, og alt har gått galt...

Kizza1365380506

Huff ja... Jeg har naturligvis aldri vært i en sånn situasjon at jeg har vært deprimert, så jeg kan jo ikke begynne å kjefte ut om akkurat det... Men det er jo så frustrerende nå... Når alt er over, og alt har gått galt...

Så enig så enig. Titaksløshet er jo en del av sykdommen, men man må jo kunne be om hjelp. Nei, det er helt utenfor min fatte evne selvom jeg har vært sykemeldt for depresjoner opptil flere ganger.

Mvh

Så enig så enig. Titaksløshet er jo en del av sykdommen, men man må jo kunne be om hjelp. Nei, det er helt utenfor min fatte evne selvom jeg har vært sykemeldt for depresjoner opptil flere ganger.

Mvh

Det har ikke jeg, så jeg vet ikke hvordan det er. Men hvis bonden hadde sagt noen til Jonsa, så hadde han nok funnet på ett eller annet, funnet andre til å jobbe der.

Jeg aner ikke omfanget av depresjon. Har hørt noen som sier at i ekstreme tilfeller forstår de ofte ikke at de er syk. De forstår ikke hva som skjer rundt seg, og de greier liksom ikke å få gjort noe med saken uansett hvor mye de ønsker.

Men det må da kunne gå an på et tidligere stadie å evt få en annen til å steppe inn NÅR det går helt galt...?

Jeg har ordna alt for lenge siden sånn at hvis jeg blir syk på en eller annen måte, og så syk at jeg ikke kan ta meg av dyrene mine, så har jeg min familie som vil hente hesten og hunden min hjem til gården sin(så lenge de kan det ihvertfall).

Men naturligvis, det er jo opp til hver enkelt da hva man velger å gjøre. Jeg står også som "bakvakt" for ridesenteret hvir jeg har vært i mange år. Skjer det noe med henne som driver det, så skal hun ringe meg, og da vil jeg ta meg av hestene og hundene hennes(iallefall en stund)...

Kanskje man er hysterisk... Men det må da være bedre enn at det skjer sånt som i dette fjøset.....?

Kizza1365380506

Det har ikke jeg, så jeg vet ikke hvordan det er. Men hvis bonden hadde sagt noen til Jonsa, så hadde han nok funnet på ett eller annet, funnet andre til å jobbe der.

Jeg aner ikke omfanget av depresjon. Har hørt noen som sier at i ekstreme tilfeller forstår de ofte ikke at de er syk. De forstår ikke hva som skjer rundt seg, og de greier liksom ikke å få gjort noe med saken uansett hvor mye de ønsker.

Men det må da kunne gå an på et tidligere stadie å evt få en annen til å steppe inn NÅR det går helt galt...?

Jeg har ordna alt for lenge siden sånn at hvis jeg blir syk på en eller annen måte, og så syk at jeg ikke kan ta meg av dyrene mine, så har jeg min familie som vil hente hesten og hunden min hjem til gården sin(så lenge de kan det ihvertfall).

Men naturligvis, det er jo opp til hver enkelt da hva man velger å gjøre. Jeg står også som "bakvakt" for ridesenteret hvir jeg har vært i mange år. Skjer det noe med henne som driver det, så skal hun ringe meg, og da vil jeg ta meg av hestene og hundene hennes(iallefall en stund)...

Kanskje man er hysterisk... Men det må da være bedre enn at det skjer sånt som i dette fjøset.....?

Tror nok at mange kunne tenkt sånn. Men så er det jo engang slik at når man er frisk, lykkelig og alt fungerer som det skal så faller ikke tanken en inn.

Men du har helt rett en dyp depresjon kan jo treffe som lyn fra klar himmel. Det at en mister en som står en nær er jo en katastrofe for de fleste, enten de går fra en eller en mister dem på annen måte. Og som sagt å miste tiltakslysten og interessen for livet rundt seg er jo en del av en dyp depresjon.

Det gjelder å bygge opp ett godt nettverk rundt seg av venner, familie og evt. kolleger er noe av det viktigste vi gjør.

Det er jo egentlig veldig synd på mannen og. Tenk deg hvordan det må være for ham om han i ettertid blir frisk og det går opp for ham hvordan han har stelt seg.

Kan jo risikere at han går rett inn i en ny depresjon.

Mvh

Annonse

Tror nok at mange kunne tenkt sånn. Men så er det jo engang slik at når man er frisk, lykkelig og alt fungerer som det skal så faller ikke tanken en inn.

Men du har helt rett en dyp depresjon kan jo treffe som lyn fra klar himmel. Det at en mister en som står en nær er jo en katastrofe for de fleste, enten de går fra en eller en mister dem på annen måte. Og som sagt å miste tiltakslysten og interessen for livet rundt seg er jo en del av en dyp depresjon.

Det gjelder å bygge opp ett godt nettverk rundt seg av venner, familie og evt. kolleger er noe av det viktigste vi gjør.

Det er jo egentlig veldig synd på mannen og. Tenk deg hvordan det må være for ham om han i ettertid blir frisk og det går opp for ham hvordan han har stelt seg.

Kan jo risikere at han går rett inn i en ny depresjon.

Mvh

Joda jeg tenker jo på han også. Men som sagt, jeg aner ikke hvor ille hans depresjon var, men ganske ille var det nok. Jeg regner med at nå er nok dyrene hans sendt til slakt, og han har ikke fjøs mer.

Jeg har alltid syns han virket veldig sær, liksom aldri blant folk eller noen. Vet ikke eksakt hvor lenge han var deprimert. Men virkelig galt gikk det jo ikke før Jonsa skada seg.

Huff nei, det er mye som er vanskelig å forstå. Bonden får jo nå fem års karantene for å ha dyr, og er han veldig uheldig får han ikke drive med dyr mer(det er vel alt etter som hvor ille fjøset var).

Akk ja... Man skal ikke klare å fatte alt som skjer her i verden...

Kizza1365380506

Joda jeg tenker jo på han også. Men som sagt, jeg aner ikke hvor ille hans depresjon var, men ganske ille var det nok. Jeg regner med at nå er nok dyrene hans sendt til slakt, og han har ikke fjøs mer.

Jeg har alltid syns han virket veldig sær, liksom aldri blant folk eller noen. Vet ikke eksakt hvor lenge han var deprimert. Men virkelig galt gikk det jo ikke før Jonsa skada seg.

Huff nei, det er mye som er vanskelig å forstå. Bonden får jo nå fem års karantene for å ha dyr, og er han veldig uheldig får han ikke drive med dyr mer(det er vel alt etter som hvor ille fjøset var).

Akk ja... Man skal ikke klare å fatte alt som skjer her i verden...

Så sant, så sant, og det er sikkert like bra.

:o)

Huff, dette var triste saker:

Bonden må ha vært sterkt deprimert som lot det skure og gå.

Men hvorfor ble ikke dyrene avlivet av dyrlegen med en gang?

Hmm... Vet faktisk ikke, det lurte jeg også på.. For ti år siden var det også en her som hadde sulta dyrene på samme måten, og da ble de alle sammen avlivet midt på natten og kjørt bort...

Jeg vet ikke, kanskje de ikke var i så dårlig forfatning at dyrlegen mente de kunne fôres opp.. Ikke godt å si...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...