bryllup i utlandet -svik?

[Gjest klarsombrud]

Hei! Jeg er 22 år gammel og har vært forlova i 3-4 år. Vi ønsker å gifte oss før vi får barn, og har lyst på barn om ikke altfor lenge. Derfor begynner vi å tenke litt på bryllupet..

Jeg har forestilt meg et ganske middels stort kirkebryllup med selskap etterpå helt fra jeg var liten (men hvem har vel ikke det..) Forloveden min har derimot angst for å stå foran mange mennesker og få oppmerksomhet. Han sliter veldig med det, og ville grua seg sånn til bryllupsdagen om vi skulle gifta oss på denne måten. Jeg vil jo ikke at bryllupsdagen skal være den verste dagen i hans liv!

Jeg har derfor begynt å la meg friste av hans forslag, nemlig å dra til utlandet og gifte oss..Kanskje florida, new york eller paris. har kikka litt på internett, og det virker jo veldig koselig. Vi ville dratt aleine og hatt et hageselskap el.l når vi kommer hjem.

Problemet mitt er at jeg er så redd for hva familien min vil si. Er så redd for at mamma blir skuffa..hennes eneste datter gifter seg også får hun ikke være der..Er redd hun ikke vil forstå. Hun kommer aldri til å forstå hvor ille det er for forloveden min med et vanlig bryllup, og er redd hun heller ikke vil skjønne at jeg virkelig HAR LYST til dette selv..Hva skal jeg gjøre...? uff..

[Gjest RomaBrud]

Dere må gjøre det som er best for dere. Men bryllup er noe mer enn en privatsak mellom to personer, det er en av de hyggelige begivenhetene i en familie som mange ønsker å være med på å feire.

Dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelser osv, er milepæler også i "storfamiliens" liv, og jeg synes dere er lure som tenker igjennom dette før dere velger hva slags markering og ramme rundt bryllupet dere vil ha.

Det finnes jo også mellomting, som en enkel vielse her hjemme, med foreldre, søsken og forloverer til stede, rett på en romantisk bryllupsreise, og så en hagefest med familie og venner når en kommer hjem.

Eller å ta med foreldre og forlovere til Paris, og så dra alene videre på bryllupsreise etterpå..

Men det viktigste er at dere gjør det dere har lyst til, (samtidig som dere tar noe hensyn til resten av de som ønsker å ta del i den hyggelige begivenheten.)

[Gjest Sniff]

Hadde jeg vært moren din hadde jeg vært fornøyd med dette... Det er ikke alle mødres drøm å arrangere stort bryllup

[Gjest klarsombrud]

Dere må gjøre det som er best for dere. Men bryllup er noe mer enn en privatsak mellom to personer, det er en av de hyggelige begivenhetene i en familie som mange ønsker å være med på å feire.

Dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelser osv, er milepæler også i "storfamiliens" liv, og jeg synes dere er lure som tenker igjennom dette før dere velger hva slags markering og ramme rundt bryllupet dere vil ha.

Det finnes jo også mellomting, som en enkel vielse her hjemme, med foreldre, søsken og forloverer til stede, rett på en romantisk bryllupsreise, og så en hagefest med familie og venner når en kommer hjem.

Eller å ta med foreldre og forlovere til Paris, og så dra alene videre på bryllupsreise etterpå..

Men det viktigste er at dere gjør det dere har lyst til, (samtidig som dere tar noe hensyn til resten av de som ønsker å ta del i den hyggelige begivenheten.)

Takk for svar! Ja, vi har tenkt litt på den mellomtingen også.. Problemet med det er at forloveden min har mistet kontakt med sine gamle venner da han flyttet, og ikke har fått noen særlig nære venner..han har derfor ingen forlover-kandidat, og velger antakelig å ha faren sin som det..At jeg skal ha bestevenninna mi som forlover gjør at han føler seg så dum siden han har faren sin (jeg synes slett ikke det er dumt, men skjønner jo at han føler det litt ekkelt) Et kanskje enda større problem er at foreldra mine skilte seg for et år siden, og de har en isfront mellom seg..ville følt det litt ekkelt også..særlig siden det blir så få..blir mer tydelig og vil ikke at den ekle følelsen jeg har med de i samme rom skal ødelegge dagen..

[toci]

Reis bort, ha en flott dag, og ikke ha dårlig samvittighet! Det er deres dag, det er deres liv, og deres ekteskap det gjelder.

Jeg giftet meg selv i "all hemmelighet" og har fått en del reaksjoner, men har forklart årsaken, og da får folk akseptere eller la være.

Lykke til og ha en FLOTT bryllupsdag! )

[Scuba]

Jeg vil ikke se det som et svik. Dere gifter dere jo for deres del, ikke for andres...

Jeg har også tenkt tanken skal vi gifte oss så kommer vi til å gjøre det i utlandet.

[Gjest Morsk]

Takk for svar! Ja, vi har tenkt litt på den mellomtingen også.. Problemet med det er at forloveden min har mistet kontakt med sine gamle venner da han flyttet, og ikke har fått noen særlig nære venner..han har derfor ingen forlover-kandidat, og velger antakelig å ha faren sin som det..At jeg skal ha bestevenninna mi som forlover gjør at han føler seg så dum siden han har faren sin (jeg synes slett ikke det er dumt, men skjønner jo at han føler det litt ekkelt) Et kanskje enda større problem er at foreldra mine skilte seg for et år siden, og de har en isfront mellom seg..ville følt det litt ekkelt også..særlig siden det blir så få..blir mer tydelig og vil ikke at den ekle følelsen jeg har med de i samme rom skal ødelegge dagen..

Og bare så dere vet det: Forloverne trenger ikke være til stede under vielsen.

Ambassaden eller sjømannskirken stiller med vitner på den.

[Goliath]

Reis til Florida, gift dere ombord på et norskt cruise skip (f.eks et skip fra rederiet RCCL). Vielsen kan foretas mens skipet ligger til havn i Miami av den norske sjømannspresten.

Inviter foreldrene deres med på vielsen og cruiset (det blir billigere for dere alle enn å betale for et større bryllup i Norge - og deres foreldre for et ukes cruise med "på kjøpet").

Når cruiset er over drar foreldrene deres dit de ønsker (hjem?), og du og mannen din drar videre på et par ukers bryllupsreise rundt omkring i Florida.

Båten er så stor at dere kan være alene (uten å ha foreldrene deres i hælene hele tiden) mesteparten av tiden.

Fotograf ordner sjømannspersten billig (topp kvalitet), håret (og antrekk) får du fikset ombord i hårsalongen før bryllupet hvis du kontakter rederiet i forkant slik at dere slipper litt før ombord i båten.

Et godt "salgstriks" overfor dine mor kan det også være, for det blir på en måte en kompromissløsning som jeg tror dere alle ville blitt fornøyd med.

Kan anbefales:-)

[Gjest klarsombrud]

Og bare så dere vet det: Forloverne trenger ikke være til stede under vielsen.

Ambassaden eller sjømannskirken stiller med vitner på den.

Takk for svar! Jasså, de stiller med vitner i sjømannskirken ja? Lurte litt på det der..for jeg så at man ikke trengte å ha med forlovere, men måtte ha to vitner..så tenkte jeg: hvor finner man det...Så takk for opplysningen!

[Dorthe]

Du skal gjøre som du vil. Kan ikke skjønne hvorfor mora di skulle bli skuffa. Hadde ikke blitt skuffet et øyeblikk jeg bare datteren min hadde giftet seg med den rette.

[Dorthe]

Hadde jeg vært moren din hadde jeg vært fornøyd med dette... Det er ikke alle mødres drøm å arrangere stort bryllup

Jeg har allerede sagt i fra at det blir ikke aktuelt ). Noe så bortkastede penger.

[Gjest mener jeg da]

Vent med å gifte deg til du har sluttet å bekymre deg for hva mamma vil si.

[Gjest malun]

Vent med å gifte deg til du har sluttet å bekymre deg for hva mamma vil si.

Å bekymre seg for å såre sin nærmeste familie er ikke noe man bør vokse fra seg.

Man skal ikke la seg diktere, men det er en god egenskap å vurdere om det man gjør sårer andre.

Ok, litt tante Sofie nå, men dog..

[Gjest pinnsvinet]

Vent med å gifte deg til du har sluttet å bekymre deg for hva mamma vil si.

Til "mener jeg da"

Det var frekt sagt! Man kan da vel være moden for å gifte seg selvom man er omtenksom og tenker på hvordan andre føler ting! Du kunne latt være å svare når du sier slikt..synes jeg!

Stå på og følg hjertet du "klarsombrud":)

[Gjest bebba]

Du kan prøve å drøfte dette med moren din, uten å si at dere har bestemt det. Da finner du ut hva hun mener. Kanskje engster du deg unødvendig for hennes meninger.

[KaVa]

Hva med å ta med foreldrene deres?

Eller ha en fest etter dere kommer hjem?

Dersom han har angst for å stå foran så mange mennesker, vil jo ikke bryllupsdagen hans bli noe særlig fin, dersom han blir "tvunget" til dette? Og bryllupet skal jo være en flott dag for dere begge, ikke sant?

Lykke til!

[Gemini]

Hva med å ta med foreldrene deres?

Eller ha en fest etter dere kommer hjem?

Dersom han har angst for å stå foran så mange mennesker, vil jo ikke bryllupsdagen hans bli noe særlig fin, dersom han blir "tvunget" til dette? Og bryllupet skal jo være en flott dag for dere begge, ikke sant?

Lykke til!

Litt vanskelig å ta med foreldrene når hennes foreldre har isfront etter skilsmisse kanskje?

Eller be de skjerpe seg og klare å oppføre seg i hverandres nærhet akkurat denne ene store dagen?

Mine foreldre klarte det sånn noenlunde i bryllupet vårt (som var av den mer tradisjonelle typen, uten at det skal ha så mye å si).