Bytte etternavn ved giftemål?

[thermos]

Jeg er ikke underdaning i det hele tatt, har vært forlovet i 5 år nå, og når vi gifter oss så ønsker jeg å ta hans etternavn av egen fri vilje, navnet mitt betyr ikke så mye for meg. Vi har en datter sammen idag og hun har pappaens etternavn og jeg ønsker derfor også å ha det samme etternavnet når vi er gift. Jeg synes det er mest praktisk for når vi fyller ut opplysninger om familien så må jeg alltid stå for meg selv med mitt etternavn.

Hvorfor tar mange mannens etternavn på barna?

[Dorthe]

Hvorfor tar mange mannens etternavn på barna?

Det skjønner ikke jeg heller. For meg er det naturlig å velge det man synes er penest.

[Gjest fru bollerud]

Da jeg giftet meg for snart 20 år siden, tok mannen min mitt etternavn. Det var virkelig sprekt den gangen! Kunne ikke falt meg inn å ta en annens navn......... - og heldigvis, mannen min tok tilbake sitt eget da vi ble skilt!

[Gjest TIGA]

Hvorfor tar mange mannens etternavn på barna?

Jeg/vi gjorde det fordi jeg senere skal ta hans etternavn når vi gifter oss så da var det like greit å gi navnet hans til dattera mi også.

[snø]

Kvinner som tar mannen etternavn ernok ikke enkle og underdanige. Mange intelligente, velutdannede kvinner jeg kjenner har mannens etternavn. Men de giftet seg nok for noen ti-år siden. Når det gjelder de unge i dag, er det gjerne det mest velutdannede som beholer sitt etternavn.De som gifter seg i mer voksen alder, skifter heller ikke så ofte navn (de er blitt enda mer vant til navnet + som nevnt her, de har enda flere steder de må sende navnerettelse).

Dessverre er det jenter i dag som skifter bort fine familienavn til fordel for Hansen. Kunne ikke han kvittet seg med Hansen, da?

Hmmm, jeg anser meg som velutdannet etter 6 år på universitetet. Giftet meg for seks år siden, og jeg beholdt mitt eget navn og tok min manns navn i tillegg. Helt frvillig og helt uten press fra min tilkomende :-)

Mitt etternavn var ikke helt Hansen, men ikke så veldig uvanlig, for å si det slik. Snømannen sitt navn var hakket mer uvanlig.

Jeg skiftet fordi jeg syntes det var ok at familien hadde et felles navn. Beholdt mitt i tillegg, fordi det føltes rett da. Det navnet er nå kun en forbokstav når jeg signerer noe, så jeg kunne sannsynligvis ha droppet hele greia ;o)

Jeg reagerte på spørsmålet "Men hvor blir det av DEG da?" (eller noe i den retningen) i Dagbladet-reportasjen - jeg er jo meg uavhengig av hva jeg heter til etternavn - identiteten min som person er ikke knyttet til etternavnet. Derimot synes jeg at det er ok at familien kan identifiseres ut fra navnet. Jeg vet faktisk om familier der tre søsken (med samme foreldre) har tre etternavn. Foreldrene har hver sitt, så har et av barna morens, et av barna farens, mens det siste har begge to sine etternavn...

Ellers forstår jeg heller ikke helt dette med å skifte til Hansen, jeg må innrømme det, og hadde jeg hatt et fint og mindre vanlig etternavn, og funnet meg en Hansen, så hadde jeg nok ikke skiftet, nei. På tross av dette med fordelen av felles navn. Men hadde jeg vært en Olsen, så hadde det jo ikke gjort store forskjellen å bli Hansen...

Men som sagt, det hender jo at mannen skifter navn, Jeg vet også om tilfeller der begge skifter navn. Fikk nettopp i dag vite om ei venninne som gifter seg, hvor de begge tar hans mellom-etternavn som hovednavn.

Beste hilsen fra

[Gjest Fru Hansen, nei takk]

Kvinner som tar mannen etternavn ernok ikke enkle og underdanige. Mange intelligente, velutdannede kvinner jeg kjenner har mannens etternavn. Men de giftet seg nok for noen ti-år siden. Når det gjelder de unge i dag, er det gjerne det mest velutdannede som beholer sitt etternavn.De som gifter seg i mer voksen alder, skifter heller ikke så ofte navn (de er blitt enda mer vant til navnet + som nevnt her, de har enda flere steder de må sende navnerettelse).

Dessverre er det jenter i dag som skifter bort fine familienavn til fordel for Hansen. Kunne ikke han kvittet seg med Hansen, da?

Jeg het Hansen før jeg giftet meg. Jeg tok gladelig etternavnet til min mann.Det er under 20 som har det navnet i Norge

[toci]

Underdanig tror jeg egentlig ikke det er så mange som vil karakterisere meg som, gitt.. ) Jeg giftet meg i 2000, og tok navnet til mannen min i tillegg til mitt eget. Vi hadde mange og lange diskusjoner om dette, fordi begge har relativt sjeldne etternavn. Mitt er hakket mer sjeldent enn hans, men han fikk siste ordet likevel. For meg var det viktig at navnet viser at vi er familie, at vi er sammen. Navnet er jo heller ikke så viktig.

[nanna]

Nei, ikke nødvendigvis. Jeg skiftet navn da jeg giftet meg, og droppet mitt gamle. Flere årsaker til dette:

*hans navn er sjeldent, og viser hvor røttene kommer fra, mitt er ikke det

*jeg har to fornavn og ville ikke ha fire navn til sammen

*jeg ville at hele familien vår skulle ha samme etternavn

[thermos]

Det skjønner ikke jeg heller. For meg er det naturlig å velge det man synes er penest.

Meg også mest naturlig å velge det peneste navnet. Lurer på hvilket navn vi skal velge til vårt barn når vi får barn, og hvilket etternavn vi skal ha...

Han vil helst ha sitt navn, og jeg vil helst ha mitt navn.

Og om vi tar begge navnene som mange gjør, så blir det jo gjerne slik som noen lengre oppe her sa, at folk ikke bruker det midterste navnet... Eller bare skriver forbokstaven....

[Dorthe]

Meg også mest naturlig å velge det peneste navnet. Lurer på hvilket navn vi skal velge til vårt barn når vi får barn, og hvilket etternavn vi skal ha...

Han vil helst ha sitt navn, og jeg vil helst ha mitt navn.

Og om vi tar begge navnene som mange gjør, så blir det jo gjerne slik som noen lengre oppe her sa, at folk ikke bruker det midterste navnet... Eller bare skriver forbokstaven....

Jeg har skrevet det før, jeg liker ikke dobble etternavn. Det blir langt og mellomnavnet blir bare en forbokstav.

[fei1365380229]

Meg også mest naturlig å velge det peneste navnet. Lurer på hvilket navn vi skal velge til vårt barn når vi får barn, og hvilket etternavn vi skal ha...

Han vil helst ha sitt navn, og jeg vil helst ha mitt navn.

Og om vi tar begge navnene som mange gjør, så blir det jo gjerne slik som noen lengre oppe her sa, at folk ikke bruker det midterste navnet... Eller bare skriver forbokstaven....

Tar dere begge etternavnene og har bindestrek imellom så er begge etternavn og_skal_brukes.

Dropper dere bindestreken så er det ene etternavnet mellomnavn og da bruker man gjerne en bokstav.

[naiv]

Ja! For orden skyld, jeg har beholdt mitt eget.

[Gjest meterologisk institutt]

Hmmm, jeg anser meg som velutdannet etter 6 år på universitetet. Giftet meg for seks år siden, og jeg beholdt mitt eget navn og tok min manns navn i tillegg. Helt frvillig og helt uten press fra min tilkomende :-)

Mitt etternavn var ikke helt Hansen, men ikke så veldig uvanlig, for å si det slik. Snømannen sitt navn var hakket mer uvanlig.

Jeg skiftet fordi jeg syntes det var ok at familien hadde et felles navn. Beholdt mitt i tillegg, fordi det føltes rett da. Det navnet er nå kun en forbokstav når jeg signerer noe, så jeg kunne sannsynligvis ha droppet hele greia ;o)

Jeg reagerte på spørsmålet "Men hvor blir det av DEG da?" (eller noe i den retningen) i Dagbladet-reportasjen - jeg er jo meg uavhengig av hva jeg heter til etternavn - identiteten min som person er ikke knyttet til etternavnet. Derimot synes jeg at det er ok at familien kan identifiseres ut fra navnet. Jeg vet faktisk om familier der tre søsken (med samme foreldre) har tre etternavn. Foreldrene har hver sitt, så har et av barna morens, et av barna farens, mens det siste har begge to sine etternavn...

Ellers forstår jeg heller ikke helt dette med å skifte til Hansen, jeg må innrømme det, og hadde jeg hatt et fint og mindre vanlig etternavn, og funnet meg en Hansen, så hadde jeg nok ikke skiftet, nei. På tross av dette med fordelen av felles navn. Men hadde jeg vært en Olsen, så hadde det jo ikke gjort store forskjellen å bli Hansen...

Men som sagt, det hender jo at mannen skifter navn, Jeg vet også om tilfeller der begge skifter navn. Fikk nettopp i dag vite om ei venninne som gifter seg, hvor de begge tar hans mellom-etternavn som hovednavn.

Beste hilsen fra

---Jeg reagerte på spørsmålet "Men hvor blir det av DEG da?" (eller noe i den retningen) i Dagbladet-reportasjen - jeg er jo meg uavhengig av hva jeg heter til etternavn - identiteten min som person er ikke knyttet til etternavnet.---

Er det samme sak med fornavnet? Jeg mener, knytter du ingen form for identitet til navnet ditt i det hele tatt? Kan jeg kalle deg regn, og det er like hyggelig for deg?

[Gjest prust]

Har ikke lest tråden under her.

Vil bare si at jeg ikke føler at jeg er undertrykket min mann på noe vis, selv om jeg har tatt hans etternavn.

Vi giftet oss i 1994, da jeg var 23 år. Jeg hadde da ikke begynt noe arbeidsliv/karriere, og hadde ikke noe "jobb-navn" å ta hensyn til. Muligens at jeg hadde beholdt mitt jentenavn som mellomnavn hvis heg hadde giftet meg i 30-års alderen.

Jeg gledet meg til å bytte navn, selv om jeg ikke hadde noen negative tanker om mitt jentenavn - og føler at det var veldig riktig.

Et annet moment var at jeg IKKE ønsket å gjøre slik som de fleste andre på min alder gjorde da - å beholde jentenavnet som mellomnavn. Jeg ønsket å gå litt mot strømmen.

[Gjest byttet]

Nei, greit med samme etternavn!! Kanskje jeg også skulle hatt mitt eget familienavn, samt mannen min sitt..? Men det var naturlig for meg å ta hans navn. Selv om faren min skulle ønsket jeg beholdt etternavnet mitt (og ikke tok det andre).

[molli]

Pøh! Jeg er da akkurat den samme som alltid, jeg trenger ingen bokstaver for å føle at jeg er meg! At "halen" i navnet mitt har endret seg, hindrer ikke at fronten kan glefse og bite som før:-)

Jeg byttet etternavn av rent praktiske årsaker. Min manns navn var kortere og greiere, og sønnen vår har het hans etternavn. Ved at jeg byttet av praktiske årsaker der også, når jeg presenterte meg kunne man nemlig ikke utifra pikenavnet mitt forstå at jeg var moren hans. Jeg måtte alltid legge det til;"..og jeg er mamman til Daniel".

Det mest avgjørende var altså praktiske årsaker.

Også har vi fått et enkelt dørskilt og postkassesskilt med kun ett navn på :-)

[mettewa]

Da tror jeg kanskje jeg har en enkel og underdanig ektemann, for han har tatt (fått) mitt etternavn...

[mettewa]

Mannen til venninna mi skiftet til hennes etternavn. Han het Olsen.

Jeg vil beholde mitt navn. Om han vil ta mitt navn eller beholde sitt egent får han velge selv.

Tror det har mest med tradisjon å gjøre. Ikke alle syns det er så big deal med navn, tror jeg.

Er jeg venninnen din? ;-)

Min mann het nemlig Olsen før vi giftet oss, og byttet til mitt etternavn.

[KaVa]

Nei, folk må selv velge hva de vil gjøre!

Selv beholdt jeg mitt ganske sjeldne etternavn, i stedet for å skifte til Hansen...

[snø]

---Jeg reagerte på spørsmålet "Men hvor blir det av DEG da?" (eller noe i den retningen) i Dagbladet-reportasjen - jeg er jo meg uavhengig av hva jeg heter til etternavn - identiteten min som person er ikke knyttet til etternavnet.---

Er det samme sak med fornavnet? Jeg mener, knytter du ingen form for identitet til navnet ditt i det hele tatt? Kan jeg kalle deg regn, og det er like hyggelig for deg?

Nei, det er selvfølgelig (for meg i alle fall) noe helt annet med fornavnet. Det er jo det jeg kalles i ni av ti tilfeller, og vel så det. Det er svært sjelden noen kaller meg "kari normann", eller bare "normann", men "kari" brukes hele tiden.

Så nei, jeg føler ikke at min identitet er knyttet til etternavnet mitt, jeg er meg uten det. Og forsåvidt hadde jeg vært meg uten fornavnet også. Men jeg føler altså større tilknytning til det.

Beste hilsen fra