Søsken av ADHD-barn og barnehageplass

[Gjest Også mamma til friskt barn!]

Har et ADHD-barn og skal nå søke plass i kommunal barnehage for et mindre søsken. Her i Oslo er reglene slik at man får en prioritetskode på opptakslisten når man har "foreldre eller søsken med kronisk sykdom eller funksjonshemning som påfører familien en økt belastning". Selvfølgelig får vi denne koden.

Men det tør jeg jo nesten ikke si til noen, for med en gang jeg nevner det blir andre søkere så innmari sure! Skjønner jo at de også gjerne vil ha plass, men de skjønner liksom ikke hvorfor vi skal ha det noe bedre enn dem. De skjønner ikke at vi har en hverdag som er langt fra "normal". De skjønner ikke hva søsknene av ADHD-barna faktisk må tåle av å bli litt oversett hjemme (for et er i alle fall det som skjer her hos oss), og at barnehageplass for dem er svært viktig.

Eller er det bare misunnelse? Jeg har nå fått så mange kommentarer som "fy søren så irriterende" og "vi trenger det jo like mye som dere" at jeg tør ikke snakke om dette mer. Jeg får bare tie stille og late som vi har søkt på likt grunnlag som alle andre, og når vi får plass kan man jo bare si at man "vant i lotto".

Misunnelsen lenge leve....

[Gjest need to know base]

Slik er det, og jeg tror alt går litt lettere nå som jeg har fått klarere for meg hva andre trenger å vite, og hva som er en privatsak vi alle har best av at familien holder for seg selv.

Får man vaskehjelp, parkeringsplass, barnehageplass, skattefradrag eller andre ting pga spesielle behov, så er det ikke alltid man behøver å fortelle det til noen. Det har jeg erfart, og jeg synes alt går mye bedre nå som familien har lært hva vi har behov for at andre vet, og hva som er greiest at vi holder for oss selv.

[Lady 2004]

Hei

Jeg har selv diagnosen adhd og en datter med samme diagnose, så jeg vet veldig godt hvor vanskelig dere har det.

Hva andre sier om dere, syntes jeg der skal heve dere over. Vil anbefale at dere er åpen om diagnosen. "innkall" alle som omgår barnet til møte.

Fortell hvordan dere har det og vis gjerne en video.La folk få stille spørsmål og gi dem en sjangs til å forstå.

Grunnen til at folk er slik, er at de ikke forstår virkeligdheten av hverdagen deres.

Det gjelder alle å huske på at den største fordelen dere og gutten har, er at han har diagnosen adhd. Og ingen vil kunne klare å sette seg inn i en slik situasjon vist de ikke er oppi det selv da.

Og foreldre med adhd barn er de mest fantastiske og overgår alt. Er virkelig foreldre som skulle vært prisbelønnet for oppdragelsen de gir og styrken de viser til tross for mye mot gang.

Jeg sier ikke at andre foreldre med barn ikke fortjener det eller ikke gjør en fin jobb.

Men et klassisk eksempel på slike tilfeller er at foreldre ofte får skylden for dårlig oppdragelse.

Ta gjerne kontakt med adhd foreningen og skaff kunnskap. Det står mye om dette på nettet også som kan være godt å ta med seg videre.

adhd er ingen sykdom, men et handicap og det krever nøye og tett oppfølging fra omgivelsene, dette er en forutsettning for at barnet skal klare seg fungere bra senere i livet.

Jeg vet nå ikke hvor gammel søskene er, men vil likevel på det sterkeste anbefale at dere snakker med søsken om dette. Vær åpen og forklar, fordi man kan ikke forvente forståelse vist dere ikke prater om det.

Lykke til!

[Gjest annen adhd-mamma]

Det er uforstand, de vet ikke hva søsken og foreldre sliter med. De tror det er oss det er noe galt med. Kommentarer som *har du prøvd ditt, har du prøvd datt, du må bare... osv* viser daglig at folk ikke skjønner at adhd er en funksjonshemning. Vi må bare heve oss over det, og plukke ut med omhu hvem vi betror oss til.

Det er klart du skal søke om særskilte grunner når dere har det. Søsken av adhd-barn lider ofte, jeg har selv ei lita frøken som vokser opp midt imellom to adhd-gutter, og hun lider, helt klart. Hun blir en skikkelig tøffing, men det koster. Heldigvis har jeg klart å få barnehagepersonellet og nå skolen til å *se* henne også, og ivareta hennes spesielle behov.

Hev deg over alle kommentarene, og hvis dere mot formodning ikke skulle få plass så bruk muligheten til å anke. Få uttalelser fra fagfolk som støtter dere.

[Gjest ova]

Jeg kjenner til dette, ja. Jeg har bodd i Oslo og husker at et vennepar var "utsatt" for akkurat dette.

Jeg vet sannelig ikke hvor mye en skal snakke og forklare om dette.

Selv har jeg en yrkesskade og får litt mer enn andre i uførepensjon.

Nei, jeg har ikke gått ut i detalj om min pensjon, men skatteoppgjøret ligger jo på nett.Og har fått flere spørsmål ang.Min skade er ikke direkte synlig.

Men i ditt tilfelle skulle vel problemene være synlige nok. Kansje litt lettere å "rettferdiggjøre saken for omverdenen da.

Ellers vil jeg si at stort sett så er ikke folk så veldig "interessert" i å høre om andres problemer.

Du skal selvfølgelig ha barnet ditt i denne barnehagen.

Og bry deg ikke så mye om hva andre mener.