Hvor var dere da...

[delfi]

... "Oddvar Brå brakk staven"?

Jeg mener egentlig: Hvor var dere da dere fikk tildeling? Hjemme, på jobb, på ferie, på trening eller bare ute? Og var dere alene eller sammen med ektefelle eller venner?

Vi nærmer oss tildeling og jeg har begynt å tenke ganske mye på hvor jeg kommer til å være når VB ringer. Jeg prøver å forutse reaksjonen jeg kan "tillate" meg, og min mann og jeg har lagt noen føringer på hva vi skal gjøre hvis vi ikke er sammen akkurat da, og når og hvem vi skal/ikke skal fortelle det til...

Hjelp dette høres helt manisk ut, men jeg håper dere forstår hva jeg mener... Jeg vil gjerne høre noen "gåsehud"-historier om dette øyeblikket, for snart er mitt kommet :-)

[tevil]

Skjønner godt hvordan du har det )

Jeg var på jobb da de ringte fra VB og fortalte at vi hadde fått tildelt en gutt.

Telefonen kom lenge før vi hadde begynt å vente på ordentlig, så jeg ble stum.... noen sekunder (er vanligvis ikke stum ))

Så fort samtalen med VB. var over kastet jeg meg på tråden og ringte min kjære mann. Han, stakkars, satt midt i et møte og jeg kunne høre han stolt fortelle møtedeltagerne at han var blitt far til en gutt.

Sånn ble vi foreldre. Uansett så var det STORT. Og resten av dagen, kan du selv tenke hvordan ble.

[IHS]

Skjønner godt hvordan du har det )

Jeg var på jobb da de ringte fra VB og fortalte at vi hadde fått tildelt en gutt.

Telefonen kom lenge før vi hadde begynt å vente på ordentlig, så jeg ble stum.... noen sekunder (er vanligvis ikke stum ))

Så fort samtalen med VB. var over kastet jeg meg på tråden og ringte min kjære mann. Han, stakkars, satt midt i et møte og jeg kunne høre han stolt fortelle møtedeltagerne at han var blitt far til en gutt.

Sånn ble vi foreldre. Uansett så var det STORT. Og resten av dagen, kan du selv tenke hvordan ble.

Ja, det er spennende tider.

Vi fikk telefonen på en fredag formiddag, og begge var på jobb. Det var faktisk til min mann de ringte. Rett etterpå så ringte han til meg og bad meg sette meg, og da skjønte jeg nok hva som kom. Og mens vi snakket så kom bildene på mail av den vidunderlige gutten vår. Resten av dagen tok vi fri, og reiste rundt til vår nærmeste familie for å fortelle nyheten og stolt vise frem bildene.

[frø]

Det var påske og vi hadde reist til London på kjærestetur, for å få tiden til å gå litt raskere mens vi ventet.

Mobilen lå i lommen men ringte ikke. På plutselig innskytelse ringte jeg opp svarservice og fikk vite at jeg bør ringe Adopsjonsforum med engang. Mobilen virket ikke og min mann og jeg løp inn i en liten telfonkiosk ved Marble Arch og fikk en datter der og da.

Vi tok buss rett til China Town og jeg snudde meg rundt etter hvert lille asiatiske barn jeg så. Vi spiste på Dragon Palace og skålte for vår lille skatt i risvin. Etterpå kjøpte jeg silke kjole til henne. Fire uker senere satt vi på fly til Beijing.

[GIN]

Jeg var på jobb da de ringte - og de ringte faktisk noen uker før jeg hadde forventet, så jeg ble litt tatt på senga.

Tårer og latter om hverandre, ringte mannen og dro så rett hjem - lite vits å være på jobb hvertfall!!

Har hørt rykter om at det er ting på gang i dag...kanskje det er deres tur denne uken??? Hvilket "nr i køen" er dere nå?

[Kinesermor]

Hadde ringt Inor tidligere på dagen, ventet veldig, men det hadde ikke kommet nå i posten den dagen. Så jeg dro til avtale hos legen, og regnet selvfølgelig ikke med å høre noe den dagen.

Men så sitter jeg på toilettet, hos legen, og mobilen ringer.......vi har fått en datter......

Så det kan skje når en absolutt ikke er forberedt.

Jeg avlyste timen hos legen, og reiste til min mann....vi var blitt foreldre.

Kjenner enda sitringen når jeg minnes denne dagen, og det er nå over tre år siden. Ja sånne situasjoner glemmer en aldri.

[Noraførr]

Storken har kommet!!

Den hadde flydd langt for å finne oss.....over flere av verdens kontinenter og hav - mange tusen kilometer hadde den distansert. Vi så ikke at den kom - ei heller at den svevde over bilen vår en stund, der vi raste avgårde mot Piteå sentrum. Vi hadde jo ferie:o) Plutselig var den her - som et pust av vinden. Den visket oss i øret, mens øynene våre fyltes av tårer; Det ble en jente )

Aldri har vi vel opplevd ei høytidsstemning som det øyeblikket da det gikk opp for oss hva storken hadde fortalt. Vi har fått barn!!! Like vakkert og fullkomment hver gang det skjer rundt om i de tusen hjem....og denne gangen var det altså vi som var de heldige.

Alt vi klarte å si var; TAKK. Verken mer eller mindre, og for første gang i livet kunne vi virkelig kjenne at dette enkle, lille ordet rommer så uendelig mye.........En takk for at livet har skjenket oss det mest verdifulle i verden - et barn! En takk for at vi er så heldige at vi får oppleve å bli foreldre på denne fantastiske måten! Og en takk og en hyllest til vår kjære, lille datter! Måtte livet fare vel med deg, slik at du om noen år kan se deg tilbake og føle at barndommen og oppveksten vi har gitt deg har vært god. Det er med stor ydmykhet vi skal ta fatt på vår livslange foreldregjerning!

Hun er ett av verdens syv undre - og selvfølgelig den vakreste lille datter en mamma og en pappa kan tenke seg. Hun er født i Jiangxi provinsen en svært sen høstdag i 2001. Hun var vel verdt å vente på!!

Er det rart at vi er glade og stolte?!

Gla´hilsen fra oss to

[BMS!]

Heisann!

Jeg ble kjempe glad for at du spurte om hvor vi var når Oddvar Brå brakk staven, og så viste det seg at du allikevel ikke ville vite det, men her kommer det uansett;o)

Jeg var akuratt der:o)

Forsiden av alle aviser og på nyhetene og på sportsrevyen, og i reprise, år etter år etter år.

Gjett om det var en stolt 7(?) åring da, som fikk oppleve akuratt det, akuratt der det skjedde;o)

Over til ditt egentlige spørsmål, var jeg på jobb. Jeg ringte til Verdens Barn, for jeg lurte på noe helt annet om tildeling, når mobilen min ringte. Men jeg tenkte, den samtalen får jeg ringe tilbake på. Hun i resepsjonen kunne fortelle meg at saksbehandlern min, var opptatt i en telefon, men nei, nå ble hun vist ledig. Ikke reagerte jeg på at mobilen min akuratt da, sluttet og ringe;o)

Så når jeg fikk saksbehandlern på telefonen, og begynte og snakke om "mitt", kunne hun fortelle meg at hun satt og så på ett bilde av en nydelig gutt, og at hun akuratt hadde ringt meg på mobilen;o)

Klemmer fra

[Gjest Kina-venter]

Storken har kommet!!

Den hadde flydd langt for å finne oss.....over flere av verdens kontinenter og hav - mange tusen kilometer hadde den distansert. Vi så ikke at den kom - ei heller at den svevde over bilen vår en stund, der vi raste avgårde mot Piteå sentrum. Vi hadde jo ferie:o) Plutselig var den her - som et pust av vinden. Den visket oss i øret, mens øynene våre fyltes av tårer; Det ble en jente )

Aldri har vi vel opplevd ei høytidsstemning som det øyeblikket da det gikk opp for oss hva storken hadde fortalt. Vi har fått barn!!! Like vakkert og fullkomment hver gang det skjer rundt om i de tusen hjem....og denne gangen var det altså vi som var de heldige.

Alt vi klarte å si var; TAKK. Verken mer eller mindre, og for første gang i livet kunne vi virkelig kjenne at dette enkle, lille ordet rommer så uendelig mye.........En takk for at livet har skjenket oss det mest verdifulle i verden - et barn! En takk for at vi er så heldige at vi får oppleve å bli foreldre på denne fantastiske måten! Og en takk og en hyllest til vår kjære, lille datter! Måtte livet fare vel med deg, slik at du om noen år kan se deg tilbake og føle at barndommen og oppveksten vi har gitt deg har vært god. Det er med stor ydmykhet vi skal ta fatt på vår livslange foreldregjerning!

Hun er ett av verdens syv undre - og selvfølgelig den vakreste lille datter en mamma og en pappa kan tenke seg. Hun er født i Jiangxi provinsen en svært sen høstdag i 2001. Hun var vel verdt å vente på!!

Er det rart at vi er glade og stolte?!

Gla´hilsen fra oss to

å lese dette innlegget på jobb. Nydelig skrevet, men altså - snørr og tårer tyter frem før jeg vet ordet av det. Er 5 mnd på vei med nr 2 fra Kina og da blir man jo noget emosjonell av slike velskrevne innlegg.

[Gjest evamor]

Hei jeg og min mann var helt sikkre på at de kom til å ringe til han for all telefon kontakt til foreningen var det han som hadde.

Det var min siste feriedag jeg skulle ligge lenge og sove( er egentlig et dovendyr) kl. var ca. 0845 da jeg hørte telefonen ringe i det fjærn. hadde ikke tengt å ta den men jeg får fort dårlig samvittighet og springer for å ta den. en blid stemme sier God Morn der er I.... fra ..... som ringer. idag har jeg en Glad Nyhet dere har fått tildelt en liten ..... på 1 og 1/2 månede. hun prater mere men det renner det fra øynene jeg klarer ikke å følge med mere. hun sendte et bilde på mail til meg sier hun og at papirene kommer i posten.

jeg ringer straks min mann på jobb for å fortelle den store nyheten. han trur ikke helt forde de skulle jo ringe han trudde jo vi. jeg får lov å åpne mailen før han kommer hjem. den dagen grått jeg flere liter med tårer. Det er no 1 og 1/2 år siden og vi gleder oss hver dag vi er sammen med vårt lille barn.

Mvh.

[forelsket colombiamamma]

6 dager før hadde vi fått distrikt:-) Samme dag som tildelingen kom ringte jeg AF for å gi beskjed om at hvis det kom tildeling i nærmeste fremtid, så måtte de kontakte min mann og ikke meg. Jeg hadde på den tiden stor møtevirksomhet og kunne ikke ta sjansen på å "drite" meg loddrett ut foran kunder med hyling og grining osv...) Jeg var på møte da tildelingen kom og min mann hadde prøvd å få tak i meg flere ganger uten hell. Da jeg kom tilbake på kontoret så jeg at han hadde ringt og ringte med en gang tilbake. Han kunne fortelle meg at vi hadde blitt foreldre til verdens vakreste jente fra Colombia. Jeg hadde faktisk vært mor i tre timer uten å vite det:o)

Jeg var glad for at det ikke var kunder tilstede! Kollegaene mine skjønte ingenting da jeg kom dansende bortover korridoren og ropte at jeg var blitt mor...) Noen av dem skjønte ihvertfall ingenting for de visste ikke at jeg var "gravid" engang!!!)

Det var en herlig dag, og vi kommer aldri til å glemme den! Det er bare så sikkert!

Gled dere som venter på den store telefonen og som har giddet å lese alt det som jeg har skrevet:o)

mvh

[kina-nina]

Vi var på flyttefot fra vår gamle bolig i hovedstaden, og jeg var i full sving med vaskebøtta for å vaske meg ut av huset.

På radioen sang Bjørn Eidsvåg "Mysteriet deg" da telefonen ringte... Den blide stemmen til "A" fra VB fortalte at vi var blitt foreldre til ei lita jente på 9 mnd. fra Jiangxi-provinsen.

Jeg ringte mannen min og vi ble enige om at jeg skulle reise rett ned til VB´s kontor for å hente papirene.

Dit var det bare noen få kilometer, men jeg husker at jeg tenkte da jeg satt i bilen:"nå er jeg på grensen til trafikkfarlig"!!! Men jeg kom da frem og fikk se bildene av verdens åttende underverk,- vår datter og lillesøster!

Og fortsatt får jeg "gåsehud" oppover ryggen hver gang jeg hører Bjørn Eidsvåg synge: "under over alle undre"...