Første røyk?

[Poopsi]

Guttungen :-)) på snart 15 år ringte og ba om å bli hentet. han var skikkelig kvalm - og orket ikke å gå hjem.

Jeg hentet han og han stinket røyk. Ikke rart du er kvalm, så jeg - siden du har røyk.

SÅ det innrømmet han, at han hadde smakt et trekk av en kamerat. Og at han aldri mere skulle smake den dritten - siden han ble så sjuk.

Nå sover han og mor er glad for at han ble dårlig. Håper bare han husker følelsen og ikke blir fristet til å smake en gang til.

[Kizza1365380506]

Stakar, men det er godt at det oppleves slik egentlig. La oss håpe h*n har fått avsmak for det for alltid.

;o)

[Gjest storesøster på 25 år]

Stakar, men det er godt at det oppleves slik egentlig. La oss håpe h*n har fått avsmak for det for alltid.

;o)

Hun er 13 år og en helt vanlig tenåring, bruker sminke, ser opp til musikkbabes, interessert i gutter (men ikke komemt så langt som kyssing).

De gangene jeg er hos mamma hogger hun hele tiden til søster. Hun har en fæl tone, uansett hva ungen gjør. Hvis søster går på kjøkkenet mens mamma står der glefser hun at hun skla komme seg vekk, for hun orker ikke folk oppå seg.

Hører aldri hun sier noe pent til henne, er bare kritikk. Og hvis hun ber henne gjøre noe, som f.eks å rydde bort tegnesakene sine skriker hun det nesten. Og søster gjør det ikke, men slenger noe tilbake. Hvis jeg sier det på normal måte, eller spør om hun kan ta det bort gjør hun det med en gang. Jeg har sagt til mamma at hun må gi seg med den tonen. Men mamma sier hun er fæl i kjeften, men det er ikke noe rart. Lært av mora si.

Mamma sier også at *søstra di vil ikke ha noe med deg å gjøre fordi du er sånn og sånn*, jeg har ikke sagt noe sånt. Hun blir lei seg og tror på henne. Hun kommer også med trusler til søster om at hvis hun ikke gjør som mamma sier når de krangler så får hun ikke dra til syden til sommeren. Og dette tror hun på. Gledesdreper. Er ikke noe søster gleder seg mer til. Jeg har sagt jeg ikke liker slike trusler, synes det er ondskapsfult. Hun begynner å gråte. Og trøst hjemme er det ikke å få. Bare hogging, kjeft og kritikk.

Mamma ser ikke at det er hos henne problemet ligger, ikke ungen. hun sa aldri noe pent til meg heller da jeg var yngre. Var alltid for mye sminke, stygt kledd, stygg på håret, dårlige venner osv. Hvorfor er det så vansklig å si *Nå var du pen jenta mi?*.

Hvordan få henne til å skjerpe seg? Ser at søster tar skader av det, får dårlig selvtillitt og blir mer og mer rappkjefta fordi hun tror det skal være sånn. Hun er enda et barn og trenger støtte, oppmuntring og kjærlighet. Mamma gir henne aldri en klem, det er hun som må gå å klemme mamma og til og med da hender det at hun dytter henne vekk fordi hun ikke orker klenging. Hva bør jeg gjøre? Sagt det før, men hun har ikke blitt bedre. Vilheller ha søster boende hos meg enn hjemme hos henne under sånne forhold.

[Gjest storesøster på 25 år]

Hun er 13 år og en helt vanlig tenåring, bruker sminke, ser opp til musikkbabes, interessert i gutter (men ikke komemt så langt som kyssing).

De gangene jeg er hos mamma hogger hun hele tiden til søster. Hun har en fæl tone, uansett hva ungen gjør. Hvis søster går på kjøkkenet mens mamma står der glefser hun at hun skla komme seg vekk, for hun orker ikke folk oppå seg.

Hører aldri hun sier noe pent til henne, er bare kritikk. Og hvis hun ber henne gjøre noe, som f.eks å rydde bort tegnesakene sine skriker hun det nesten. Og søster gjør det ikke, men slenger noe tilbake. Hvis jeg sier det på normal måte, eller spør om hun kan ta det bort gjør hun det med en gang. Jeg har sagt til mamma at hun må gi seg med den tonen. Men mamma sier hun er fæl i kjeften, men det er ikke noe rart. Lært av mora si.

Mamma sier også at *søstra di vil ikke ha noe med deg å gjøre fordi du er sånn og sånn*, jeg har ikke sagt noe sånt. Hun blir lei seg og tror på henne. Hun kommer også med trusler til søster om at hvis hun ikke gjør som mamma sier når de krangler så får hun ikke dra til syden til sommeren. Og dette tror hun på. Gledesdreper. Er ikke noe søster gleder seg mer til. Jeg har sagt jeg ikke liker slike trusler, synes det er ondskapsfult. Hun begynner å gråte. Og trøst hjemme er det ikke å få. Bare hogging, kjeft og kritikk.

Mamma ser ikke at det er hos henne problemet ligger, ikke ungen. hun sa aldri noe pent til meg heller da jeg var yngre. Var alltid for mye sminke, stygt kledd, stygg på håret, dårlige venner osv. Hvorfor er det så vansklig å si *Nå var du pen jenta mi?*.

Hvordan få henne til å skjerpe seg? Ser at søster tar skader av det, får dårlig selvtillitt og blir mer og mer rappkjefta fordi hun tror det skal være sånn. Hun er enda et barn og trenger støtte, oppmuntring og kjærlighet. Mamma gir henne aldri en klem, det er hun som må gå å klemme mamma og til og med da hender det at hun dytter henne vekk fordi hun ikke orker klenging. Hva bør jeg gjøre? Sagt det før, men hun har ikke blitt bedre. Vilheller ha søster boende hos meg enn hjemme hos henne under sånne forhold.

*

[Gjest TIGA]

håper han lærer av erfaringen ja

[Dorthe]

Er det ikke derfor Allan Carr påstår at vi røykere er de mest viljesterke, vi fortsetter å røyke uansett hvor dårlige vi blir i begynnelsen )

Vi får håpe sønnen din ikke er av de viljesterke.

[Kizza1365380506]

Hun er 13 år og en helt vanlig tenåring, bruker sminke, ser opp til musikkbabes, interessert i gutter (men ikke komemt så langt som kyssing).

De gangene jeg er hos mamma hogger hun hele tiden til søster. Hun har en fæl tone, uansett hva ungen gjør. Hvis søster går på kjøkkenet mens mamma står der glefser hun at hun skla komme seg vekk, for hun orker ikke folk oppå seg.

Hører aldri hun sier noe pent til henne, er bare kritikk. Og hvis hun ber henne gjøre noe, som f.eks å rydde bort tegnesakene sine skriker hun det nesten. Og søster gjør det ikke, men slenger noe tilbake. Hvis jeg sier det på normal måte, eller spør om hun kan ta det bort gjør hun det med en gang. Jeg har sagt til mamma at hun må gi seg med den tonen. Men mamma sier hun er fæl i kjeften, men det er ikke noe rart. Lært av mora si.

Mamma sier også at *søstra di vil ikke ha noe med deg å gjøre fordi du er sånn og sånn*, jeg har ikke sagt noe sånt. Hun blir lei seg og tror på henne. Hun kommer også med trusler til søster om at hvis hun ikke gjør som mamma sier når de krangler så får hun ikke dra til syden til sommeren. Og dette tror hun på. Gledesdreper. Er ikke noe søster gleder seg mer til. Jeg har sagt jeg ikke liker slike trusler, synes det er ondskapsfult. Hun begynner å gråte. Og trøst hjemme er det ikke å få. Bare hogging, kjeft og kritikk.

Mamma ser ikke at det er hos henne problemet ligger, ikke ungen. hun sa aldri noe pent til meg heller da jeg var yngre. Var alltid for mye sminke, stygt kledd, stygg på håret, dårlige venner osv. Hvorfor er det så vansklig å si *Nå var du pen jenta mi?*.

Hvordan få henne til å skjerpe seg? Ser at søster tar skader av det, får dårlig selvtillitt og blir mer og mer rappkjefta fordi hun tror det skal være sånn. Hun er enda et barn og trenger støtte, oppmuntring og kjærlighet. Mamma gir henne aldri en klem, det er hun som må gå å klemme mamma og til og med da hender det at hun dytter henne vekk fordi hun ikke orker klenging. Hva bør jeg gjøre? Sagt det før, men hun har ikke blitt bedre. Vilheller ha søster boende hos meg enn hjemme hos henne under sånne forhold.

Uff ja det er litt av ett dilemma. Her i huset praktiserer vi inne og ute stemme selv nå når ungene er voksne. Jeg tålererer heller ikke mye banning, synes det er unødvendig. Men nok om det. Det første jeg tenkte på når jeg leste dette var at din mor kanskje var kommet i overgangsalderen. Det er nok lett å miste tålmodigheten osv. da. Men i og med at hun var slik med deg også for 10 år siden så er nok ikke det tilfelle.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å støtte søsteren din. Holde øye med henne slik at hun ikke faller ut på skråplanet. Det er jo selvfølgelig ett problem når du ikke bor hjemme. Men da kan du jo si til henne at din dør alltid står åpen dersom det skulle skje noe. Det er det beste rådet jeg kan gi.

Har en bekjent selv som har ett høyt volum i familien. Men barna er veldig støttende for hverandre så det gjør at det fungerer forholdsvis bra.

Mvh

[Gjest Daisy]

ET trekk av kameraten? Hm... jaja, det beste er jo at det ikke var noen god erfaring.

[Poopsi]

ET trekk av kameraten? Hm... jaja, det beste er jo at det ikke var noen god erfaring.

Om det er et trekk eller flere, spiller forsåvidt ingen rolle. Poenget er at han ble meget dårlig, og var faktisk elendig dagen etter og.

[tiliti]

Er det ikke derfor Allan Carr påstår at vi røykere er de mest viljesterke, vi fortsetter å røyke uansett hvor dårlige vi blir i begynnelsen )

Vi får håpe sønnen din ikke er av de viljesterke.

Ble ikke dårlig jeg. Var bare morro. Hehe.

[Dorthe]

Ble ikke dårlig jeg. Var bare morro. Hehe.

Jeg ble ikke dårlig jeg heller.

Synes det smakte helt ok og det synes jeg ennå.

[tiliti]

Jeg ble ikke dårlig jeg heller.

Synes det smakte helt ok og det synes jeg ennå.

Hehe, jeg måtte slutte da jeg var gravid (spydde av røyk).

Siden har jeg liksom ikke helt hatt sansen for det.

[Dorthe]

Hehe, jeg måtte slutte da jeg var gravid (spydde av røyk).

Siden har jeg liksom ikke helt hatt sansen for det.

Nei, og det er bra.

Sluttet da jeg var på slutten av graviditeten med minstemann men startet igjen etter at jeg hadde fått ham fordi vi dro på sydenferie.

Dumt.