selvskading

[alene81]

jeg skærer meg selv, skader meg hele tiden, klarer ikke noe lengre,alt er så vanskelig, skjærer meg når det blir så masse i hodet mitt, sliter etter mange års overgrep,og selvmordsforsøk og tanker.. hva skal jeg gjøre??

[Shadows1365380629]

Forstår deg kjempegodt..

Har hatt akkurat de samme tankene, gjort akkutrat det samme..

Har vært utsatt for overgrep jeg også.

Nå har jeg det egentlig litt bedre, selv om jeg ikke spiser for øyeblikket...

Det er håp! Ikke gi opp!

Håper du får det bedre snart!

Lykke til

Klemmer til deg fra meg!

[Kizza1365380506]

Har du vært i kontakt med en psykolog eller psykiater. Det er altfor tungt å bære alene. Har du gått i samtaleterapi? Har du fått kontakt med noen likestilte.

Mvh

[alene81]

Har du vært i kontakt med en psykolog eller psykiater. Det er altfor tungt å bære alene. Har du gått i samtaleterapi? Har du fått kontakt med noen likestilte.

Mvh

ja jeg har ei venninne som oxo har skjært seg... men ho vet ikke at jeg gjør det lengre, ihvet fall snakker vi ikke om det..

jeg har gått til psykolog i et år, men nå er ho i mammaperm og jeg er alene igjen, vi har aldri pratet om misbruket eller at jeg skjærer meg, selv om ho vet det

[Gjest TIGA]

Jeg var som deg tidligere, skar meg selv for å lindre smertene som var inni meg, syntes det var bedre å føle smerte utenpå enn å ha de dumme tankene, det fikk meg til å glemme, men bare der og da. Går du å får hjelp? Tror det er vanskelig å klare å komme videre uten hjelp, jeg fikk hjelp og har det mye bedre idag. Har sluttet å skjære og skade meg selv, føler ikke behov for det lengre, selv om jeg fortsatt har triste tanker innimellom så ser jeg nå at det å plage meg selv bare gjorde ting verre. Vær modig å søk hjelp, hvis du allerede ikke får det.

[Kizza1365380506]

ja jeg har ei venninne som oxo har skjært seg... men ho vet ikke at jeg gjør det lengre, ihvet fall snakker vi ikke om det..

jeg har gått til psykolog i et år, men nå er ho i mammaperm og jeg er alene igjen, vi har aldri pratet om misbruket eller at jeg skjærer meg, selv om ho vet det

Kanskje hun venter på at du skal begynne å snakke om det selv. Hun vil vel gjerne ikke presse deg. Du kan ikke be om å bli overført til en annen psykolog/psykiater. Dersom hun er i mammaperm er det jo en stund til hun kommer tilbake. Du kan ikke vente så lenge og fortsette å skade deg.

Fastlegen din må vel kunne finne en ny psyk til deg. Eller om du går på en avdeling med flere psyk. så kan kanskje en av dem overta. Iallefall må du ikke være helt alene om dette.

Klem fra

[alene81]

Kanskje hun venter på at du skal begynne å snakke om det selv. Hun vil vel gjerne ikke presse deg. Du kan ikke be om å bli overført til en annen psykolog/psykiater. Dersom hun er i mammaperm er det jo en stund til hun kommer tilbake. Du kan ikke vente så lenge og fortsette å skade deg.

Fastlegen din må vel kunne finne en ny psyk til deg. Eller om du går på en avdeling med flere psyk. så kan kanskje en av dem overta. Iallefall må du ikke være helt alene om dette.

Klem fra

jeg er redd for at hvis jeg går til legen nå, så blir jeg innlagt på psyk.sykehus.. og da føler jeg enda mindre..

fikk en psykiatrisk sykepleier, men ho er sykmeldt

[Kizza1365380506]

jeg er redd for at hvis jeg går til legen nå, så blir jeg innlagt på psyk.sykehus.. og da føler jeg enda mindre..

fikk en psykiatrisk sykepleier, men ho er sykmeldt

Jeg skjønner det veldig godt. Du har vært utrolig uheldig med behandlerne dine. Men du bør kanskje vurdere hva som er verst, å ha det slik det er nå eller å bli lagt inn. Jeg kan ikke uttale meg om innleggelse fordi jeg ikke har vært innlagt selv.

Vi føler vel alle at det er ett nederlag å innrømme at vi ikke klarer alt selv. Vi vil så gjerne være sterke. Men det du har opplevd er for mye for deg å bære alene, derfor blir situasjonen en annen for deg enn for andre. Vet du hvor lenge sykepleieren er sykmeldt?

[alene81]

Jeg skjønner det veldig godt. Du har vært utrolig uheldig med behandlerne dine. Men du bør kanskje vurdere hva som er verst, å ha det slik det er nå eller å bli lagt inn. Jeg kan ikke uttale meg om innleggelse fordi jeg ikke har vært innlagt selv.

Vi føler vel alle at det er ett nederlag å innrømme at vi ikke klarer alt selv. Vi vil så gjerne være sterke. Men det du har opplevd er for mye for deg å bære alene, derfor blir situasjonen en annen for deg enn for andre. Vet du hvor lenge sykepleieren er sykmeldt?

nei vet ingenting....går på videreående, men klarer ikke det like godt hver dag.

har ikke fam.er 22, klarer ikke mer.,

[Kizza1365380506]

nei vet ingenting....går på videreående, men klarer ikke det like godt hver dag.

har ikke fam.er 22, klarer ikke mer.,

Om du går på videregående har du sikkert en helsesøster du kan gå til. Om du ikke har det kan du ta kontakt med helsestasjonen for ungdom i ditt nærmiljø. En ting er sikkert, du er ikke alene om å ha det slik, altfor mange unge er selvskadere.

Du må iallefall vite en ting, og det er at helsesøster har taushetsplikt men kan sende deg videre til de rette instanser. H*n er utdannet til å forstå ungdom og vil sikkert hjelpe deg.

Hvor i landet bor du?

[Kizza1365380506]

nei vet ingenting....går på videreående, men klarer ikke det like godt hver dag.

har ikke fam.er 22, klarer ikke mer.,

Hvor ble du av. Nå ble jeg virkelig bekymret for deg. Har du det ok, eller. Vil så gjerne hjelpe deg, men det er jo så vanskelig når jeg sitter her og du er der.

Svar meg så snart du kan, vær så snill!!

Klem fra

[Gjest labamba]

jeg er redd for at hvis jeg går til legen nå, så blir jeg innlagt på psyk.sykehus.. og da føler jeg enda mindre..

fikk en psykiatrisk sykepleier, men ho er sykmeldt

man blir ikke lagt inn pga selvskadig. uansett kan ingen tvinge deg, det er opp til en selv om man vil bli lagt inn.

[Gjest svar til alene81]

Finn andre løsninger på dine problemer som er mye mer konstruktivt enn selvskadning... For eks. snakk med noen...

Å ty til selvskadning er negativt og mange folk vil da tro at du bare er ute etter oppmerksomhet...Dersom du ikke har en alvorlig psykose o.l...Forresten er det ikke pent med mange arr på armene....

Lykke til med å oppsøke hjelp!

[Gjest Bittelitn]

Kjempe alt du klarer for å la være. Du kommer ut av det. Ikke tenk så langt fremover. Ta en time av gangen.

Du kjemper sikkert alt du klarer. Fortsett med det. Det fører frem!

Jeg har hvert der selv, og det er jævlig. Men du kommer ut av det. En dag av gangen. Time for time.

Føler med deg.

Klem.

[alene81]

Hvor ble du av. Nå ble jeg virkelig bekymret for deg. Har du det ok, eller. Vil så gjerne hjelpe deg, men det er jo så vanskelig når jeg sitter her og du er der.

Svar meg så snart du kan, vær så snill!!

Klem fra

hei kizza...

jeg er her nå. jeg bor på sørlandet..

ikke vær bekymret, jeg er ikke vært bryet med det, men godt å vite at noen tenker på meg..

klem fra lille meg

[Kizza1365380506]

hei kizza...

jeg er her nå. jeg bor på sørlandet..

ikke vær bekymret, jeg er ikke vært bryet med det, men godt å vite at noen tenker på meg..

klem fra lille meg

Selvfølgelig er du verdt bryet med at jeg er bekymret for deg. Eller forresten det er overhodet ikke noe bry. Helt naturlig for meg det.

Klem til deg fra meg og.