Hvilken lidelse? Lyger for oppmerksomhet

[xcomiii]

Jeg bare lurer på hvilken lidelse dette er.

En person begynner å lyge om enkle, trivielle ting for å gjøre denne personen mer interessant for omverden. Så blir løgnende mer og mer alvolige, slik at personen kommer med noen sinnskye historier som er for utrolig å tro på. F.eks at at en har fått kreft og skal dø om 6 mnd, har blitt avhengig av heroin, osv...ganske dramatiske ting.

Så viser det seg at alt er bare løgn, men personen bare bortforklarer det og er gjerne ekstremt filnk til å få folk til å tro på seg. I et tilfeller jeg vet om, er det en jente i tenårene som bor hjemme hos foreldrene. Hun har store problemer med å forholde seg til venner/skole (eller rettere sagt, alle andre har store problemer med å forholde seg til henne).

Jeg mener å huske at jeg har lest at dette er en spesiell lidelse som har et navn, og at det er vanligere blandt jenter/kvinner enn gutter/menn.

Skulle gjerne visst mer om dette. Takk for alle svar.

[Gjest selje]

Er det ikke det som kalles Munchausens syndrom? Etter baron von Munchausen, som var så fæl til å ljuge...Det har jo vært oppmerksomhet i aviser o.a. i de siste årene rundt dette - var det ikke ei dame i England eller USA nylig, som hadde latt som om den lille datteren hadde kreft (hun hadde ikke det) for å få oppmerksomhet sjøl.

Det var en norsk sak for ikke så lenge siden også.

[PieLill]

Jeg kaller slike personer for notoriske løgnere. Men om det er en beskrivelse av adferden eller en diagnose vet jeg ikke.

mvh

[xcomiii]

Jeg kaller slike personer for notoriske løgnere. Men om det er en beskrivelse av adferden eller en diagnose vet jeg ikke.

mvh

Det er faktisk en psykisk lidelse, som heter Munchausens syndrom.

[xcomiii]

Er det ikke det som kalles Munchausens syndrom? Etter baron von Munchausen, som var så fæl til å ljuge...Det har jo vært oppmerksomhet i aviser o.a. i de siste årene rundt dette - var det ikke ei dame i England eller USA nylig, som hadde latt som om den lille datteren hadde kreft (hun hadde ikke det) for å få oppmerksomhet sjøl.

Det var en norsk sak for ikke så lenge siden også.

Takk for tipset!

Hadde glemt hva det het, men nå vet jeg det. Så vidt jeg kunne lese, er det visst flere forskjellige kategorier innenfor dette syndromet og.

[PieLill]

Det er faktisk en psykisk lidelse, som heter Munchausens syndrom.

Tviler ikke.

Har du forresten noen gang truffet noen med denne lidelsen.

mvh

[xcomiii]

Tviler ikke.

Har du forresten noen gang truffet noen med denne lidelsen.

mvh

Jepp, det har jeg faktisk. Er sikker på at det er mange der ute som er det, men som vi ikke vet om.

[PieLill]

Jepp, det har jeg faktisk. Er sikker på at det er mange der ute som er det, men som vi ikke vet om.

Støtte på en selv for en del år siden. Verd en Oscar...

Jeg lurer alltid litt på når en uvane (for å si det mildt) går over til å bli en lidelse. Når er noe slikt så ute av kontroll at personen kan regnes for syk i stedet for ansvarlig?

[toci]

Støtte på en selv for en del år siden. Verd en Oscar...

Jeg lurer alltid litt på når en uvane (for å si det mildt) går over til å bli en lidelse. Når er noe slikt så ute av kontroll at personen kan regnes for syk i stedet for ansvarlig?

Det er et veldig interessant spørsmål, som jeg tror er svært frustrerende for de fleste. Det føles ofte "urettferdig" for utenforstående når noen "påberoper" seg en lidelse som skal kunne forklare og ufarliggjøre(?) negative, ofte straffbare handlinger. Ved enkelte diagnoser kan det for utenforstående være vanskelig å skille mellom negative karaktertrekk, og symptomer på enkelte diagnoser.

Det positive i dette, må vel også her være, at forekomst av en rekke symptomer kan føre til en diagnose, som i mange tilfeller kan behandles medisinsk og/eller psykiatrisk. Og det er vel til det beste for alle parter?

[xcomiii]

Støtte på en selv for en del år siden. Verd en Oscar...

Jeg lurer alltid litt på når en uvane (for å si det mildt) går over til å bli en lidelse. Når er noe slikt så ute av kontroll at personen kan regnes for syk i stedet for ansvarlig?

Det regnes vel for å være en lidelse når det skaper problemer for den det gjelder i dagliglivet, som f.eks i forlhold til andre, skole, jobb famile osv. Og når personen ikke skjønner at dette kan faktisk noen bli skadelidende av, da er det gått over i en lidelse som må behandles.

[PieLill]

Det regnes vel for å være en lidelse når det skaper problemer for den det gjelder i dagliglivet, som f.eks i forlhold til andre, skole, jobb famile osv. Og når personen ikke skjønner at dette kan faktisk noen bli skadelidende av, da er det gått over i en lidelse som må behandles.

Problemet med å karakterisere / diagnostisere dårlig adferd som en lidelse, er at fokuset fort flyttes fra lidelsen som påføres omverdenen til lidelsen den som skaper problemene opplever. Det kan ha en uansvarliggjørende effekt. Det kan bli for lettvint å gjemme seg bak en diagnose.

Samtidig er en riktig forståelse av problemet grunnleggende for å løse det. Ikke alle er i stand til å skjønne konsekvensene av sine handlinger.

mvh

[PieLill]

Det er et veldig interessant spørsmål, som jeg tror er svært frustrerende for de fleste. Det føles ofte "urettferdig" for utenforstående når noen "påberoper" seg en lidelse som skal kunne forklare og ufarliggjøre(?) negative, ofte straffbare handlinger. Ved enkelte diagnoser kan det for utenforstående være vanskelig å skille mellom negative karaktertrekk, og symptomer på enkelte diagnoser.

Det positive i dette, må vel også her være, at forekomst av en rekke symptomer kan føre til en diagnose, som i mange tilfeller kan behandles medisinsk og/eller psykiatrisk. Og det er vel til det beste for alle parter?

Det er slike tanker som svirrer rundt i mitt hode også.

mvh