Englevakt... ?

[Sør]

Nei. Fordi jeg vet at Gud er der. Da kan ikke svaret være nr. 2...:-)

God natt, vennen. Sov godt, og drøm søtt..:-)

Men da tilber du en gud som lar unger sulte ihjel, uten å gripe inn...

*klem*

[Gjest ikke fullt så anonym Tutleguri]

Jeg tror på at du har opplevd det slik.

Jeg har imidlertid lett for å tro at vi i perioder etter et dødsfall er veldig "åpne"/"villige" for å tolke ting til å tro at det må være en beskjed/hilsen fra den avdøde.

Men, for all del. Hvis dette er din opplevelse, så bevar det som det - uansett hva jeg tror og tolker det til!

Klem fra

"Jeg har imidlertid lett for å tro at vi i perioder etter et dødsfall er veldig "åpne"/"villige" for å tolke ting til å tro at det må være en beskjed/hilsen fra den avdøde."

Ja, den har jeg fått høre mye. Jeg har vært veldig åpen om denne opplevelsen (og stolt!!) - og de sier ting som "ment bare for deg" og "inni hodet ditt" - og det forstår jeg at man vil si dersom man ikke har opplevd lignende selv. Jeg er også en skeptiker, desto mer overbevist er jeg når jeg nå har fått gleden av å oppleve det selv!

[Gjest gamlebarbie]

Men da tilber du en gud som lar unger sulte ihjel, uten å gripe inn...

*klem*

Neida, det er nok bare deg som kverulerer..:-)

Nå MÅ jeg bare gi meg. Så, vi snakkes sikkert i morgen..:-)

Hils, da. Og du, om du ser My, så si at jeg er her.....hehe

[Sør]

A freshmore in college started his first day of classes. His professor was clearly an atheist, and started the day by saying the following:

- “Students, is there anyone here who can see God? If so, raise your hand.

- If there is anyone here who can hear God, raise your hand

- If there is anyone here who can smell God, raise your hand.”

After a short pause, with no response from the students, he concluded,

“ – since no one can see, smell or hear God, there is no God.”

A student then raised his hand and asked to adress the class. The student approached the class and asked,

- Students, can anyone here see the professors brain?

- Can anyone here hear the professors brain?

- Can anyone here smell the professors brain?”

After a short pause, he concluded,

-since no one can see, hear or smell the professors brain, I conclude that he has no brain.”

Men det er ingen problemer med å bevise at han har en hjerne.

Derimot er det, per definisjon, ingen som har påvist et fnugg av bevis for at gud eksisterer.

*klem*

[Sør]

Neida, det er nok bare deg som kverulerer..:-)

Nå MÅ jeg bare gi meg. Så, vi snakkes sikkert i morgen..:-)

Hils, da. Og du, om du ser My, så si at jeg er her.....hehe

Skal si det!

God natt!

*klem*

[Gjest Tutleguri]

For det første, er det ikke så mange år siden min mor døde.

For det andre har jeg bodd i Latin-Amerika, Sør Afrika, osv, hvor døden er en del av dagligdagen. Jeg har hatt maskingevær mot hodet flere ganger enn jeg husker. Det er kun tilfeldigheter at jeg ikke ble en av de drepte.

En av de tingene vi gjorde var å samle inn penger til et privat barnehjem for AIDS-syke barn. De døde som regel innen de ble 18 måneder. Vi samlet inn penger slik at de slapp å begrave dem i bakhagen, for det ble litt makabert hvis de andre barnene måtte leke på en kirkegård.

JEg tror du har et meget overromatintisert forhold til døden. Det er fint at den du opplevde var "rolig", men slik er det som regel ikke. Og det var ikke slik for mange av de 20 (av hennes 26) småbarn som min eks sin bestemor mistet til sult eller sykdom.

Vi er uhyggelig priviligerte i Norge, hvor kun de færreste av oss har opplevd noe slikt.

Med vennlig hilsen

Det der hørtes veldig fint ut. Men ser du da at disse ungene har hatt sin misjon i å drive frem noe godt i dere som samlet inn penger?

Selv om døden kan sees som voldsom og smertefull for de som ser på, kan det ikke tenkes at etter at kroppen sier takk for seg, kommer det et øyeblikk der sjelen opplever befrielsen?

Jeg har vært i Afrika og blitt pekt på med maskingevær selv, jeg, så jeg vet hva du mener.

[Kizza1365380506]

Ja jeg tror vel forståvidt på engler. Ikke at de er visuelle for noen men at vi har med oss en kraft som i enkelte tilfeller hjelper og leder oss.

Selve ordet engel kommer vel fra bibelen i den tiden hvor begrep ble forklart i bilder.

Mvh

[Prozak]

"(...)trur dere på engler?"

Jeg tror ikke på engler av den enkle grunn at der er så mange meningsløse dødsfall.

"Kor kommer de da fra? Kven kontrolerer de?"

...men HVIS de eksisterer, så tror jeg de er blant våre forgjengere. Eller fødes sammen med oss. Som en del av sjelen - det synes jeg virker mer sannsynlig. Det kan være en ferdig utviklet sjel som skal "passe på oss".

"Har du en opplevelse med engler?"

Ikke meg bekjent

"Jeg tror ikke på engler av den enkle grunn at der er så mange meningsløse dødsfall."

Men du kan jo ikke være sikker på at de er "meningsløse". Hvis man aksepterer muligheten for at man rett og slett ikke vet så mye, så er det jo logisk at man ikke er i stand til å analysere alt heller.

"...................."

[Gjest Tutleguri]

Da blir konseptet "gud" totalt meningsløst. Hvis "gud er i alt", så er det det samme som å si at "gud eksisterer ikke", fordi det blir bare lek med ord.

Med vennlig hilsen

Men hva hvis du ser selve årsaken til din eksistens som Gud? Ingen pålegger deg å forstå den makten. Du har bare å gjøre det beste ut av det du er gitt. Trenger det å være så komplisert?

[Dorthe]

Men det er bare ikke noe som helst som tyder på at det er noe "liv etter døden"...

Og selvsagt sier presten det - han ville vært arbeidsløs hvis han ikke sa det.

Med vennlig hilsen

*LOL*

[Sør]

Hva med alle dem som snakker om dette lyset, og tunellen og alt det der?

Rus?

De har sikkert stirret i taklampen!

Den åpenbare forklaringen er jo at folk halusinerer når de er så nær å dø. Det er klart at hjernen ikke oppfører seg som den skal. Jeg var også meget meget tett på å død da jeg var innlagt. Det var bare flaks og viljestyrke som gjorde at jeg overlevde.

Med vennlig hilsen

[Prozak]

Men hva hvis du ser selve årsaken til din eksistens som Gud? Ingen pålegger deg å forstå den makten. Du har bare å gjøre det beste ut av det du er gitt. Trenger det å være så komplisert?

Det trenger ikke det. Og krav om bevis etc. er selfølgelig meningsløse, iom. at hvis man hadde bevis for noe så ville det ikke lenger være "tro". Da ville det vært "viten".

"...................."

[Dorthe]

Hva med alle dem som snakker om dette lyset, og tunellen og alt det der?

Rus?

Det er sansene som forsvinner når hjernen dør.

[Matthea]

Hei,

Men vi kan ikke "tro på alt", åpenbart. Ikke på enhver teori, enhver gud, og alle fantasier.

Vi må ha en måte å skille fantasi fra virkelighet på, ikke sant?

Hvilken måte gjør du dette på?

Jeg tror på ting jeg kan observere. Ikke at jeg sier at "jeg kan ikke se det, så det eksisterer ikke", men jeg krever noe "bevis" for å tro. Hvis ikke så ender man opp med å tro på en eller annen tilfeldig gud - basert på hvor man tilfeldigvis er født.

Med vennlig hilsen

Jeg må bare først si at jeg ikke tror på skikkelsen gud, eller noen slags allmektig skapning som jeg føler kristendommen tegner opp (kjenner ikke svært godt til de øvrige store religionene).

Men jeg anser meg selv som religiøs i den forstand at jeg tror det finnes noe større enn meg. Det er jammen ikke lett å skulle beskrive, for ikke å snakke om bevise. Det er og blir min hellige overbevisning, men den er stadig i utvikling. Jeg er sikkert ikke rede for å forelese over den før i min alderdom

Huff, tida går fort. Skulle bare innom dol for å kikke. Får prøve loppekassa. Har akkurat sett Poltergeist, så jeg krysser fingrene for litt englevakt

[Sør]

Det der hørtes veldig fint ut. Men ser du da at disse ungene har hatt sin misjon i å drive frem noe godt i dere som samlet inn penger?

Selv om døden kan sees som voldsom og smertefull for de som ser på, kan det ikke tenkes at etter at kroppen sier takk for seg, kommer det et øyeblikk der sjelen opplever befrielsen?

Jeg har vært i Afrika og blitt pekt på med maskingevær selv, jeg, så jeg vet hva du mener.

Nei, jeg ser ikke at det på noen som helst måte kan begrunnes at småbarn skal dø av AIDS for at vi skal "lære noe". Jeg synes det er en "logikk" som tilhører "Knutsby-sekter", og som er MEGET skremmende. Det er MEGET kort vei fra det du skriver, til å kunne "begrunne" mord, eller "ikke redde noen".

Med vennlig hilsen

[Sør]

Men hva hvis du ser selve årsaken til din eksistens som Gud? Ingen pålegger deg å forstå den makten. Du har bare å gjøre det beste ut av det du er gitt. Trenger det å være så komplisert?

Men hvorfor skulle jeg finne på å se årsaken til min eksistens som gud?

Guder eksisterer fordi noen mennesker har funnet dem opp, som en del av forklaringen på ett eller annet de lurte på.

Det er bare ikke noen som helst grunn til å tro at det er noen annen forklaring.

Med vennlig hilsen

[Sør]

"Jeg tror ikke på engler av den enkle grunn at der er så mange meningsløse dødsfall."

Men du kan jo ikke være sikker på at de er "meningsløse". Hvis man aksepterer muligheten for at man rett og slett ikke vet så mye, så er det jo logisk at man ikke er i stand til å analysere alt heller.

"...................."

Isåfall kan man heller ikke analysere nok til å konludere at det finnes engler! ;-)

Med vennlig hilsen

[Gjest Tutleguri]

Men hvorfor skulle jeg finne på å se årsaken til min eksistens som gud?

Guder eksisterer fordi noen mennesker har funnet dem opp, som en del av forklaringen på ett eller annet de lurte på.

Det er bare ikke noen som helst grunn til å tro at det er noen annen forklaring.

Med vennlig hilsen

Jeg mener - istedet for å prøve å se Gud som Gud er forsøkt beskrevet i Bibelen; NOE er "skyld" i at vi lever. Skal man ikke få lov å tro at dette NOE (som utvilsomt eksisterer - vi kan jo umulig ha kommet fra det store intet) vet hva det holder på med, og at det er "godartet"?

[Gjest Tutleguri]

Hei,

Men vi kan ikke "tro på alt", åpenbart. Ikke på enhver teori, enhver gud, og alle fantasier.

Vi må ha en måte å skille fantasi fra virkelighet på, ikke sant?

Hvilken måte gjør du dette på?

Jeg tror på ting jeg kan observere. Ikke at jeg sier at "jeg kan ikke se det, så det eksisterer ikke", men jeg krever noe "bevis" for å tro. Hvis ikke så ender man opp med å tro på en eller annen tilfeldig gud - basert på hvor man tilfeldigvis er født.

Med vennlig hilsen

"Vi må ha en måte å skille fantasi fra virkelighet på, ikke sant?"

Fantasi er et bilde vi skaper selv. Fantasi er trøst og ønsketenkning. Drømmer om hvordan vi ville hatt det. Virkelighet er det som skjer, veldig ofte utenom det vi "fantaserte" om/trodde/ønsket/så for oss. De av oss som konsekvent ikke kan skille fantasi fra virkelighet har som oftest diagnosen schizofreni.

Men det må kunne gå an å tro på noe uten å måtte være sinnsyk. Å tro at din partner er trofast. Å tro at dine ryggsmerter er virkelige selv om de ikke viser på røntgen. Å tro at du er lykkelig selv om du ikke kan bevise det.

[Gjest Tutleguri]

Nei, jeg ser ikke at det på noen som helst måte kan begrunnes at småbarn skal dø av AIDS for at vi skal "lære noe". Jeg synes det er en "logikk" som tilhører "Knutsby-sekter", og som er MEGET skremmende. Det er MEGET kort vei fra det du skriver, til å kunne "begrunne" mord, eller "ikke redde noen".

Med vennlig hilsen

Nå fabler du, min venn. Å myrde noen har aldri vært ensbetydende med å redde noen. Det er jo nettopp det det handler om; Det er ikke opp til mennesket å bestemme når et annet menneske skal forlate vår dimensjon. Mord er som regel en ondsinnet handling. Jeg vil påstå at det de kaller "barmhjertighetsdrap" heller ikke er så barmhjertig; det er jo faktisk en handling basert på et menneskes opplevelse av at det er uutholdelig å se et annet menneske lide. Hvordan kan vi avgjøre hva som er utholdelig eller ei for et annet menneske?

Har du noen gang hatt det så vondt at du ønsket at et annet menneske skulle avgjøre hvorvidt du skulle leve eller ei? Er ikke den avgjørelsen oppt til deg og din skaper å ta?