førsteinntrykk

[huufsa]

Man møter jo stadig nye mennesker, og noen gjør mere inntrykk på oss en andre.

Enkelte føler man seg utrolig knyttet til bare etter en kort stund. Førsteinntrykket har vært enormt, og man finner tonen på minuttet. (kanskje feil å knytte seg så sterkt til andre i utgangspunktet?)

Så går det en stund...

Og personen man setter så stor pris på, viser seg å være en helt annen. -Så totalt forskjellig fra det de har gitt inntrykk av i begynnelsen! Det går en stund før man innser det, for man vil vel gjerne holde på den gode følelsen.

Men en dag står det klart for deg. Og man blir litt bitter, -føler seg lurt på en måte...

Dette skjer utrolig ofte, syns jeg. Det er godt mulig det er meg det er noe rart med..?

Noen som har tanker om dette?

[Gjest cocoon]

Det er ikke du som tillegger mennesker egenskaper da? Ser det du vil se liksom, fordi du så gjerne vil at h*n skal være sånn og sånn?

[Gjest lis@bet]

Kanskje du er litt naiv? :-)

Nei, jeg synes det høres ut som du ser etter det beste i folk, og lar evt tvil komme dem til gode så lenge som mulig. Det er ikke din feil!

[Gjest -også mamma]

Jepp. Har vært utsatt for den gikk. Min nye "bestevenninne" er ikke det lenger. Også SÅ fantastisk hun var også. hulk. Hun var morsom, fordomsfri, alltid med på noe moro, hyggelig og omtenksom. Så var det bare lureri da gitt. Syns det er kjempetrist, men måtte bare kutte kontakten. Hun spiste meg opp, og det på en negativ måte. (ikke sånn type at hun trengte meg og at jeg måtte stille opp på alt) Det var bare det at alt det jeg skrev av hun var, var bare et kjempe skalkeskjul. Jeg HAR prøvd å nå gjennom fordi jeg ikke ville miste henne, men nei. Det hender jeg tenker på henne ennå, og føler et savn...

[huufsa]

Det er ikke du som tillegger mennesker egenskaper da? Ser det du vil se liksom, fordi du så gjerne vil at h*n skal være sånn og sånn?

Jeg har også tenkt på det du skriver her.. - men jeg gjør det jo ikke bevisst isåfall.

[huufsa]

Kanskje du er litt naiv? :-)

Nei, jeg synes det høres ut som du ser etter det beste i folk, og lar evt tvil komme dem til gode så lenge som mulig. Det er ikke din feil!

Jeg er nok litt naiv ja :-)

[huufsa]

Jepp. Har vært utsatt for den gikk. Min nye "bestevenninne" er ikke det lenger. Også SÅ fantastisk hun var også. hulk. Hun var morsom, fordomsfri, alltid med på noe moro, hyggelig og omtenksom. Så var det bare lureri da gitt. Syns det er kjempetrist, men måtte bare kutte kontakten. Hun spiste meg opp, og det på en negativ måte. (ikke sånn type at hun trengte meg og at jeg måtte stille opp på alt) Det var bare det at alt det jeg skrev av hun var, var bare et kjempe skalkeskjul. Jeg HAR prøvd å nå gjennom fordi jeg ikke ville miste henne, men nei. Det hender jeg tenker på henne ennå, og føler et savn...

Ja, det er jo drit-vondt! Mennesket har betydd så mye for deg, også må du innse at du egentlig ikke kjenner h*n alikevel..

[Gjest sarao]

Førsteinntrykket er viktig. Først og fremst fordi førsteinntrykket for meg vanligvis viser seg å stemme veldig bra.

Hvis jeg skulle beskrive et møte med en ny person, vill det blitt litt annerledes enn for deg.

Kanskje jeg møter et menneske jeg intuitivt liker. Men jeg er ingen overstrømmende person, så man tar det med ro. På et tidspunkt begynner man kanskje å bli venner. Men så skjer det noe merkelig, som gjør at man lurer på hvem i all verden ER denne personen egentlig. Tiden går, og til sist pleier folk å vise seg å være den de var første gang jeg traff dem.

Likeså med mennesker jeg umiddelbart føler dårlig kjemi med, selv om de en periode kan vise seg fra sin aller beste side, og man kan begynne å lure på førsteinntrykket, så stikker sannheten igjennom til sist der også.

Jeg tror at man faktisk ofte får et veldig bra bilde av mennesker ved første møte. Man kjenner ikke hverandre, det nytter ikke å spille eller late som for å få den andre til å like en. Man er seg selv. Så går tiden og noen prøver å være en annen enn de er.

Du høres litt naiv ut på en måte, ja, en som alltid ønsker å se det positive i andre mennesker.

Det er svært sjelden jeg blir såret av andre mennesker.

[Mr Kahn]

Det tar 8 sekunder å skape et førsteinntrykk - men det kan ta 8 ÅR å bli kvitt det.

[Gjest lis@bet]

Det tar 8 sekunder å skape et førsteinntrykk - men det kan ta 8 ÅR å bli kvitt det.

Fordel å gi et sabla bra førsteinntrykk ja, da har jeg sikret meg for de neste 8 årene. :-)

[Gjest ddv]

Du skulle ikke ha ustabil pf?

Dette er i så fall et typisk symptom.

[Mr Kahn]

Fordel å gi et sabla bra førsteinntrykk ja, da har jeg sikret meg for de neste 8 årene. :-)

Ja, ikke sant. ;^)

Jeg har fortsatt (minst) tre år igjen på DOL før jeg får en ny sjanse.

[Gjest kakel]

Ja, ikke sant. ;^)

Jeg har fortsatt (minst) tre år igjen på DOL før jeg får en ny sjanse.

*LOL*

[Ritva]

Førsteinntrykk kan jo også være forhastede oppfatninger...Hva som skjer i ettertid i et gryende vennskapsforhold og hvordan det utvikler seg kommer jo an på hvordan og hva man snakker i sammen om, hvordan man blir kjent med hverandre på godt og vondt, hvor ofte, hva som skjer mellom dere og hvorfor, om kjemien fortsatt da er til stede, om man tørr å være ærlig. Kanskje er man mye mere forskjellig enn hva man først trodde. Kommunikasjon er jo et nøkkelord uansett hva slags forhold. Det blir fort misforståelser hvis man ikke holder seg til "samme språk" eller ikke tør å konfrontere vedkommende hva man kanskje har på hjertet.

Hvis personen man setter pris på endrer seg på en eller annen måte så er det kanskje for en grunn...kanskje har man sagt, gjordt noe som oppfattes forskjellig...som ikke var ment slik eller slik...det kan være så utrolig mye...Kanskje man bør da finne ut "hvorfor", slik at man slipper å lure på om det er noe galt med "meg"...eller rett og slett at det bare ikke fungerer slik man trodde i begynnelsen.

Jeg tror ikke det er noe rart med deg...jeg tror at alle som opplever nye bekjentskaper har erfart dette på en eller annen måte..En slik risiko vil du jo alltid utsette deg for når nye bekjenskaper gjøres....men man lærer jo også etterhvert som tiden går. "Å like noen er en prosess der begge forandres. Vennskap er arbeid."

[Gjest kakel]

Første gang jeg traff gubben så syns han jeg var så stille og forsagt -han syns også jeg var ganske blærete.....hehehe

[Dorthe]

Første gang jeg traff gubben så syns han jeg var så stille og forsagt -han syns også jeg var ganske blærete.....hehehe

hæh,det tror jeg ikke på. Gubben din er ikke stille og forsakt her på dol i hvert fall )

[nynne]

Ja, det er jo drit-vondt! Mennesket har betydd så mye for deg, også må du innse at du egentlig ikke kjenner h*n alikevel..

Jeg føler stort sett selv at jeg danner meg et rettferdig inntrykk av en person i løpet av den første gangen jeg møter dem. Men hun her lurte faktisk trill rundt. Og i ettertid _måtte_ jeg bare få luftet fortvilelsen for noen, og snakket med en tidligere venninne av henne. Og hun hadde det på akkurat samme måten- dessverre. Så her virker det som om hun lurer oss helt bevisst i den tro at folk ikke vil kutte henne ut når hun først er blitt venn med henne. Veldig trist for oss som er blitt lurt, men det må da være ennå tristere for henne. Huff. Jeg likte henne SÅ godt. Trist å miste en venn. - en man trodde var en i hvertfall....

[huufsa]

Du skulle ikke ha ustabil pf?

Dette er i så fall et typisk symptom.

Har ikke noe 'diagnose' nei..

-hvertfall ikke enda...

:-D

[Petroline]

Når eg tenker på dette du skriver huufsa er eg litt delt...

Eg tenker at etter ei tid kan den du treffer komme med sitt "sanne" ansikt dvs at den personen viser kven den virkelig er??

Det andre er kanskje at du har(slik eg kjenner deg) jobba mykje med deg sjølv i det siste og du klarare kan sjå kva personer som er bra for deg og ikkje??

Eg vil også sei eg er imponert over at du reflektere over dette.Da viser bare at du virkelig er i farta:-)

[Shadows1365380629]

Kjære huufsa!

Tror ikke det er mulig å bli kjent med andre mennesker, uten å være sårbar...

Det er en sjanse man må ta.

Lykke til!

Klem