Nervøsitet og uro

[Soria]

Jeg skiller klart mellom de to. Ser på nervøsitet som normalt og tåler det. Uro vet jeg ikke hvor kommer fra og den medisinerer jeg vekk. Er det galt av meg? Burde jeg bare tåle alt?

[mil1365380270]

Har du gått nøye gjennom livet ditt, tenkt gjennom hva som skaper uroen, og ikke funnet noen forklaring, eller noe du kan endre på, så har du vel ikke så mye valg?

Uro føler alle tidvis, men når den tar over livet ditt, må du gjøre noe. Stresset uroen skaper, er ikke bra for kroppen. Ikke når det er sammenhengende, langvarig.

Vet ikke hva slags medisin du går på, regner med at du blir nøye fulgt opp av legen din. Det er vel de som tar en valium el.l. hver gang de føler livet blir litt vanskelig, som bør passe seg. Nok av historier om folk som blir avhengige, fordi nummenheten er så mye bedre enn virkeligheten.

[Soria]

Har du gått nøye gjennom livet ditt, tenkt gjennom hva som skaper uroen, og ikke funnet noen forklaring, eller noe du kan endre på, så har du vel ikke så mye valg?

Uro føler alle tidvis, men når den tar over livet ditt, må du gjøre noe. Stresset uroen skaper, er ikke bra for kroppen. Ikke når det er sammenhengende, langvarig.

Vet ikke hva slags medisin du går på, regner med at du blir nøye fulgt opp av legen din. Det er vel de som tar en valium el.l. hver gang de føler livet blir litt vanskelig, som bør passe seg. Nok av historier om folk som blir avhengige, fordi nummenheten er så mye bedre enn virkeligheten.

Historien min viser at jeg har hatt diverse typer beroligende i perioder uten å bli avhengig av noen av dem. Det burde telle for noe, men gjør det ikke overfor den nye psykiateren jeg har fått. Jeg ordner meg selv på tvers av hans ønsker, men mener at jeg ikke gjør noe galt likevel. Jeg tar ikke medisiner for det hver dag. Kun når jeg trenger det. Det er bare det at akkurat nå trenger jeg mer enn de tre sobril han gir meg i uka. Det holdt i massevis da jeg hadde det bedre. Tok dem ikke når jeg ikke trengte dem. Nå trenger jeg mer uten å få det.

[mil1365380270]

Historien min viser at jeg har hatt diverse typer beroligende i perioder uten å bli avhengig av noen av dem. Det burde telle for noe, men gjør det ikke overfor den nye psykiateren jeg har fått. Jeg ordner meg selv på tvers av hans ønsker, men mener at jeg ikke gjør noe galt likevel. Jeg tar ikke medisiner for det hver dag. Kun når jeg trenger det. Det er bare det at akkurat nå trenger jeg mer enn de tre sobril han gir meg i uka. Det holdt i massevis da jeg hadde det bedre. Tok dem ikke når jeg ikke trengte dem. Nå trenger jeg mer uten å få det.

Har du spurt rett ut hva hans forslag til løsning på problemet er? Oftere timer f.eks? Kanskje han mener du burde gå på noe annet enn sobril? Prøver han å presse deg til å jobbe hardere med problemene, ved å ikke la deg rømme?

Han har sikkert en grunn til å gjøre dette, selv om han muligens tar helt feil.

Dere må snakke om det, hjelper ikke det, må du vel bytte behandler? Kanskje dere rett og slett ikke er kompatible?