Min datter lever ustadig

[Gemini]

Nåja, vi kan vel være sånn noenlunde enige om at det ikke er såmange varianter av fornuftig! Hvordan kan det være fornuftig å leve uten inntekt kontra med inntekt for eksempel?

sjalu og misunnelig? Nå tuller du! Selvfølgelig er jeg ikke sjalu. Jeg gleder meg over at hun har blitt lagt merke til, men maling er en hobby, og ikke et yrke. Det kan vi vel være enige om?

Alle har vi vel hatt drømmer, men det ligger i ordet. Drømmer! Og jeg føler meg slett ikke mislykket som mor. Jeg har to døtre til som begge har gjort det bra her i livet. Men det gjør meg ikke mindre bekymret for min yngste, som har alle forutsetninger som skal til for å få en skikkelig utannelse og jobb hvis hun bare vil. Men hun vil ikke.

Hvordan kan du mene at jeg skal glede meg over at min datter lever uten inntekt, er oppe om natten og på vei til å skeie fullstendig ut? Det er da ingen andre som lever slik! Jeg har verken hørt om noen eller sett noen.

Er du ikke klar over at det faktisk finnes kunstnere som lever av yrket sitt??? Delvis lever de av inntekter av salg av kunstverk, delvis av kunstnerlønn fra staten.

For de fleste er maling og andre kunstformer en hobby, men noen av de flinkeste og de som står mest på kan få det som sitt yrke. Hvis man ikke prøver seg, så finner man jo ikke ut hvorvidt man er dyktig nok til å kunne leve av kunsten.

Som andre her påpeker, så er det jo fullt mulig for henne å ta en utdannelse og få en mer vanlig jobb senere, om det skulle bli nødvendig.

[Gjest Bekymret mamma48]

Jeg er 33 og har selv en mor som nesten aldri har støttet mine valg, gir ikke positive tilbakemeldinger på noe, og uttrykker kun bekymringer, beskyldninger og kritikk. Dette til tross for at jeg ikke har levd et utsvevende liv. Har hatt egen inntekt og fast jobb (evt. vikariater, men fulltid og jobb hele tiden), alltid forsørget meg selv. Som en annen her sa, hun har ikke SETT _meg_ - den personen jeg ER, hun ser bare etter den personen hun skulle ønske jeg var, og dermed blir hun skuffet når det ikke stemmer med virkeligheten.

Resultatet av denne manglende aksepten for at jeg lever MITT liv slik jeg ønsker, og gjentatte konflikter, er at vi nå ikke har kontakt lenger. Kanskje kan vi etter hvert gjenoppta kontakten, men da må hun vise at hun aksepterer meg for den jeg er.

Hvis du ikke klarer å ta konsekvensen av at datteren din er blitt voksen og er fri til å leve SITT liv slik hun ønsker, så mister du henne snart! Det er ditt valg hvordan du velger å forholde deg til dette, og du må ta konsekvensene av din evt. ukloke innblanding og kritikk.

Jeg vil henne bare det beste. Jeg er veldig lad i henne, og bryr meg om hvordan hun lever. Jeg forstår at det ervanskelig for deg hvis din mamma gir deg kritikk for alt mulig uansett hva du gjør, men som du ser av innleggene mine, så er ikke livet hennes helt vanlig. Det må da være lov å reagere når hun driver rundt på natterstid og tror hun kan leve av maling. Ikke har hun fast inntekt, og det hender hun er inne i flere dager på rad fordi hun sover hele dagen og maler hele natten. Jeg tror ikke dette vil gå bra, og det er derfor jeg maser på henne. Jeg har to døtre til, og dem støtter jeg på alle måter. De er fornuftige, og jeg trenger ikke å bekymre meg for dem. Men der er annerledes med min yngste. Hun er så sårbar på alle måter.

[kakki1365380609]

Men hva med inntekt og trygge rammer rundt livet? Hun driver jo rundt om natten, hva skal det være til? Noen ganger hender det hun ikke er ute på flere dager fordi hun bare tenker på denne malingen og sover hele dagen. Det kan da ikke være sunt?

hun er gift og har en familie somer glad i henne, for meg er det veldig trygge rammer. Det er mange 24 åringer som ikke har inntekt pga studier eller barn. Dette kan være helt endret om et par år. Ingen vits i å ta sorgene på forskudd. Hadde hun vært 40 så hadde gjerne tiden begynt å løpe, men hun er bare 24 år.

Til nattmalingen: et prosjekt tar gjerne lang tid og man blir helt oppslukt dersom man brenner for det. Natten er fin for da er det helt stille, man blir ikke avbrutt av telefoner, gjester ol. Dette er også sikkert for en periode.

Jeg synes hun er fornuftig. Prøver seg så tidlig i livet, har heller ikke barn å ta hensyn til Det er vanskelig å gjennomføre slikt senere med ansvar for barn. Hun har ansvar for seg selv og mannen sin og dersom de er fornøyd synes jeg du bør være fornøyd.

[Gjest Bekymret mamma48]

Er du ikke klar over at det faktisk finnes kunstnere som lever av yrket sitt??? Delvis lever de av inntekter av salg av kunstverk, delvis av kunstnerlønn fra staten.

For de fleste er maling og andre kunstformer en hobby, men noen av de flinkeste og de som står mest på kan få det som sitt yrke. Hvis man ikke prøver seg, så finner man jo ikke ut hvorvidt man er dyktig nok til å kunne leve av kunsten.

Som andre her påpeker, så er det jo fullt mulig for henne å ta en utdannelse og få en mer vanlig jobb senere, om det skulle bli nødvendig.

Men hvor mange tror du det er som lever av det da? Nesten ingen. Og hvilken fremtidsutsikter har dette? Alle som lever som kunstnere er dessuten dømt til et liv i fattigdom, og er som regel avhengige av sine ektefeller for å få det til å gå rundt. Støtteordningene gjelder bare for de som virkelig har klart det, og det tar år å opparbeide seg den erfaringen som skal til. Dette er ikke realistisk, det er det jeg prøver å fortelle henne.

[Gemini]

Jeg vil henne bare det beste. Jeg er veldig lad i henne, og bryr meg om hvordan hun lever. Jeg forstår at det ervanskelig for deg hvis din mamma gir deg kritikk for alt mulig uansett hva du gjør, men som du ser av innleggene mine, så er ikke livet hennes helt vanlig. Det må da være lov å reagere når hun driver rundt på natterstid og tror hun kan leve av maling. Ikke har hun fast inntekt, og det hender hun er inne i flere dager på rad fordi hun sover hele dagen og maler hele natten. Jeg tror ikke dette vil gå bra, og det er derfor jeg maser på henne. Jeg har to døtre til, og dem støtter jeg på alle måter. De er fornuftige, og jeg trenger ikke å bekymre meg for dem. Men der er annerledes med min yngste. Hun er så sårbar på alle måter.

Nei - det er nettopp det som er poenget.

Din datter er voksen nå, din tid som oppdrager er over.

Akseptere det, jo før jo heller.

At hun tar valg i livet sitt som du ikke liker, det er HENNES valg. Hun er myndig, voksen, og i sin fulle rett til å leve som hun vil, uten at du skal prøve å forandre det. Du er mer enn 6 år for sent ute.

Du har gjort ditt beste med å oppdra henne i hennes oppvekst, nå er det på tide (overtid) for deg å leve ditt eget liv, ikke gjennom den voksne datteren din.

Men for all del, dersom du vil prøve å miste kontakten med henne fortest mulig, så er det jo bare å fortsette som du gjør. Det tar ikke så lang tid.

[Gjest Bekymret mamma48]

hun er gift og har en familie somer glad i henne, for meg er det veldig trygge rammer. Det er mange 24 åringer som ikke har inntekt pga studier eller barn. Dette kan være helt endret om et par år. Ingen vits i å ta sorgene på forskudd. Hadde hun vært 40 så hadde gjerne tiden begynt å løpe, men hun er bare 24 år.

Til nattmalingen: et prosjekt tar gjerne lang tid og man blir helt oppslukt dersom man brenner for det. Natten er fin for da er det helt stille, man blir ikke avbrutt av telefoner, gjester ol. Dette er også sikkert for en periode.

Jeg synes hun er fornuftig. Prøver seg så tidlig i livet, har heller ikke barn å ta hensyn til Det er vanskelig å gjennomføre slikt senere med ansvar for barn. Hun har ansvar for seg selv og mannen sin og dersom de er fornøyd synes jeg du bør være fornøyd.

du synes hun er fornuftig sier du. Fornuftig? Du ser vel hvor dette bærer? Selv om hun skulle lykkes, hva slags liv vil hun få som kunstner? Uten fast inntekt, og drivende rundt på natterstid. Sovende hele dagen. Slik kan man da ikke leve?

[Anki]

Skjønner ikke helt hva som er problemet jeg ...

Det er da mange som lever av det som også er hobbyen sin - som gjør hobbyen sin til et yrke. Da vil det nødvendigvis ta litt tid før mulighetene åpner seg for fullt.

Så lenge datteren din og mannen hennes klarer seg økonomisk og mannen hennes støtter henne, hvorfor gir ikke du dem din støtte også? Det her er faktisk ikke din sak, men en sak mellom de to. Det du risikerer er jo å støte henne fra deg, og jeg regner med at det ikke er det du vil..?

Syns du skal være stolt over datteren din jeg, det er dette som gjør henne lykkelig, og det er vel det alle foreldre ønsker for barna sine.

[Gjest Bekymret mamma48]

Nei - det er nettopp det som er poenget.

Din datter er voksen nå, din tid som oppdrager er over.

Akseptere det, jo før jo heller.

At hun tar valg i livet sitt som du ikke liker, det er HENNES valg. Hun er myndig, voksen, og i sin fulle rett til å leve som hun vil, uten at du skal prøve å forandre det. Du er mer enn 6 år for sent ute.

Du har gjort ditt beste med å oppdra henne i hennes oppvekst, nå er det på tide (overtid) for deg å leve ditt eget liv, ikke gjennom den voksne datteren din.

Men for all del, dersom du vil prøve å miste kontakten med henne fortest mulig, så er det jo bare å fortsette som du gjør. Det tar ikke så lang tid.

Ja, hun er myndig. Jeg er klar over det. Men det betyr ikke at jeg ikke kan se på hvordan hun lever med bekymring. Du sier dessuten ingenting om hva du egentlig mener om et slikt liv. Vill du sette pris på det hvis din datter levde slik? Avskåret fra verden. Ja, slik ser jeg det faktisk. Hun tar jo ikke del i samfunnet. Hun får jo ikke gjort det om natten. Når alle andre er våkne, så sover hun. Jeg må ringe på kveldstid hvis jeg skal få tak i henne. Hun drikker drinker i ukedagene, og har ikke et yrke.

[Anki]

Endelig en oppegående person som kan se flere sider av en sak! Jeg har blitt møtt av et ras med negative innlegg.

Jeg er helt enig i det du sier, og jeg tror vi tenker ganske likt. Men selv om jeg prøver og ikke bekymre meg, så klarer jeg ikke å la være. Jeg er så redd for at det skal gå galt for henne, og da står hun der tomhendt! Hvordan skal det gå da? Nå har hun begynt å trekke seg vekk fra familien også. Dette tar så på meg. Jeg er så utrolig glad i barna mine, og jeg vil dem bare godt. Tror du virkelig ikke det er noen måte det går an å stoppe dette på?

Så de som støtter datteren din i denne saken er ikke oppegående..? Unnskyld for at jeg er bånn ærlig nå, men du virker jo ikke helt oppegående sjøl om du tar kommentarene sånn...

[Gjest mæmi]

Er temmelig sikker på at uansett hvor mye du bekymrer deg og forsøker å få henne til å endre livsstil, så vil du ikke lykkes. Det du vil oppnå, tror jeg, er å støte datteren din lenger og lenger i fra deg.

Enten må du godta hennes valg og støtte henne, eller så må du se for deg et liv uten henne.

[Vincent]

Nåja, vi kan vel være sånn noenlunde enige om at det ikke er såmange varianter av fornuftig! Hvordan kan det være fornuftig å leve uten inntekt kontra med inntekt for eksempel?

sjalu og misunnelig? Nå tuller du! Selvfølgelig er jeg ikke sjalu. Jeg gleder meg over at hun har blitt lagt merke til, men maling er en hobby, og ikke et yrke. Det kan vi vel være enige om?

Alle har vi vel hatt drømmer, men det ligger i ordet. Drømmer! Og jeg føler meg slett ikke mislykket som mor. Jeg har to døtre til som begge har gjort det bra her i livet. Men det gjør meg ikke mindre bekymret for min yngste, som har alle forutsetninger som skal til for å få en skikkelig utannelse og jobb hvis hun bare vil. Men hun vil ikke.

Hvordan kan du mene at jeg skal glede meg over at min datter lever uten inntekt, er oppe om natten og på vei til å skeie fullstendig ut? Det er da ingen andre som lever slik! Jeg har verken hørt om noen eller sett noen.

Du forsøker etter beste evne å tillegge meg meninger jeg ikke har.

Det er svært mye som er "fornuftig" - og svært lite som ikke er det.

Jeg synes ofte det er fornuftig å ta en drink midt i uka.

Jeg synes det er fornuftig å jobbe om natta, hvis natta er det eneste tidspunktet hvor jeg får ro til å jobbe.

Det handler ikke om når "jobben" gjøres, bare at den blir gjort.

Jeg har ikke påstått at du er misunnelig. Jeg spurte.

Maling er såvel hobby som yrke. Selvom de fleste har det som hobby. De aller fleste jeg kjenner drømmer om å gjøre hobbyen til jobb. Heldigvis har jeg selv hatt mulighet til å gjøre det. Min familie har alltid støttet meg. Uansett.

Siden du ikke finnes det spor kreativ selv, så kan du umulig sette deg inn i en kreativ livsstil.

Din datter skyr nok et kjedelig A4-liv. Det har hun trolig lært av deg.

Du vil at alle skal være like. Ingen er like. Takk en høyere makt for det.

Saken er at din datter voksen, gift og har et bedre liv enn de fleste dritt-kjedelige A4-mennesker - deg inkludert.

[sigga]

jenta er 24 år, gift og lykkeligog i tillegg har hun mulighet til å jobbe ut drømmen sin, mens mannen støtter henne og holder maten i huset... Tror neste det eneste hun trenger og mangler er støtt fra en mor som iallefall prøver å forstå henne.

Hun har helt rett; utdanning kan hun ta senere i livet.

P.S. Hun har ikke godt av at du sammenligner henne med sine eldre, mer vellykkede søsken...

[Gjest Bekymret mamma48]

Er temmelig sikker på at uansett hvor mye du bekymrer deg og forsøker å få henne til å endre livsstil, så vil du ikke lykkes. Det du vil oppnå, tror jeg, er å støte datteren din lenger og lenger i fra deg.

Enten må du godta hennes valg og støtte henne, eller så må du se for deg et liv uten henne.

Jeg forstår det, men det er nå mitt håp at hun skal ta til fornuften da. Hva mener du om et slikt liv som hun fører? Helt ærlig.

[kakki1365380609]

du synes hun er fornuftig sier du. Fornuftig? Du ser vel hvor dette bærer? Selv om hun skulle lykkes, hva slags liv vil hun få som kunstner? Uten fast inntekt, og drivende rundt på natterstid. Sovende hele dagen. Slik kan man da ikke leve?

Du er faktisk ikke interessert i å se saken fra en annen vinkel er du? Skjønner ikke at du i det hele tatt gadd å sende innlegget, når du ikke kan se saken fra flere sider.

Skjønner du er bekymret men det er faktisk ikke noe mer du kan eller bør gjøre, enn å støtte henne.

Du blir nok bare gående ulykkelig og sur mens datteren din lever sitt eget liv uten deg. Trist.

[Gemini]

Ja, hun er myndig. Jeg er klar over det. Men det betyr ikke at jeg ikke kan se på hvordan hun lever med bekymring. Du sier dessuten ingenting om hva du egentlig mener om et slikt liv. Vill du sette pris på det hvis din datter levde slik? Avskåret fra verden. Ja, slik ser jeg det faktisk. Hun tar jo ikke del i samfunnet. Hun får jo ikke gjort det om natten. Når alle andre er våkne, så sover hun. Jeg må ringe på kveldstid hvis jeg skal få tak i henne. Hun drikker drinker i ukedagene, og har ikke et yrke.

Du er ganske lik min mor, må jeg dessverre konstantere.

Du ønsker bare å se problemene (det DU oppfatter som problemer), og du evner visst ikke å glede deg på andres vegne når de tar andre valg i livet enn slik du ville valgt.

Ellers tror jeg du bør lese gjennom innleggene mine en gang til, så kanskje du får litt mer ut av de. Men egentlig tror jeg vel ikke du er i stand til å forandre dine oppfatninger om noen ting.

Når du ikke får masse støtte her så blir du snurt og frustrert, istedenfor å prøve å "lytte" til det folk prøver å si deg.

[Gjest Kurt Kubein]

Jaja, det kan vel være noe i det du sier. Så du ville ikke reagert negativt i det hele tatt hvis du hadde møtt en kvinne som presenterte seg som "maler uten inntekt som er oppe hele natten"? Huff, jeg synes det er så skrekkelig. Hva med jobbattester? Ingen arbeidsreferanse, ingen jobberfaring, ingenting å vise til annet enn bilder. Ville du ansatt en slik person?

Jeg har lest ovenfra og ned hit, men nå gidder jeg ikke mer. Jeg har gått lei av å lese ordet "natten".

Andre som jobber om natten? Vel.. Paal Flaata, Atle Bystrøm, Lillebjørn Nilsen, tidvis Vebjørn Sand, Sting, for å nevne noen.

[Gjest Big Mac]

Jaja, det kan vel være noe i det du sier. Så du ville ikke reagert negativt i det hele tatt hvis du hadde møtt en kvinne som presenterte seg som "maler uten inntekt som er oppe hele natten"? Huff, jeg synes det er så skrekkelig. Hva med jobbattester? Ingen arbeidsreferanse, ingen jobberfaring, ingenting å vise til annet enn bilder. Ville du ansatt en slik person?

"Hva med jobbattester? Ingen arbeidsreferanse, ingen jobberfaring, ingenting å vise til annet enn bilder. "

De færreste nyutdannede har spesielt gode eller relevante referanser.

"Ville du ansatt en slik person? "

Jeg har jobbet sammen med slike personer. To av dem har gått tilbake til kunstnertilværelsen, og trivdes bedre med det. (Det finnes yrker/roller der kreativitet og evne til grafisk formgivning er viktigere enn attester og vitnemål.Da kan bilde være gode referanser.)

[Gjest Bekymret mamma48]

jenta er 24 år, gift og lykkeligog i tillegg har hun mulighet til å jobbe ut drømmen sin, mens mannen støtter henne og holder maten i huset... Tror neste det eneste hun trenger og mangler er støtt fra en mor som iallefall prøver å forstå henne.

Hun har helt rett; utdanning kan hun ta senere i livet.

P.S. Hun har ikke godt av at du sammenligner henne med sine eldre, mer vellykkede søsken...

Jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig å støtte henne når hun påfører seg selv så mye vanskelig. Oppe om natten, drinker midt i ukedagene, ingen inntekt. Jeg tror de fleste vil si at det ikke er et slikt liv de ønsker seg for sine barn. Hun har imponerende karakterer, og de beste forutsetninger for å ta en soldig utdannelse og få seg en godt betalt jobb. Da kunne hun malt i fritiden og ferier. Det ville gitt henne trygge rammer og gode muligheter i fremtiden. Det er mange som har svart meg, men det er få som har sagt noe om hva de egentlig mener om et slikt liv som hun fører nå. Og det synes jeg taler for seg selv!

[Gjest Bekymret mamma48]

Du er ganske lik min mor, må jeg dessverre konstantere.

Du ønsker bare å se problemene (det DU oppfatter som problemer), og du evner visst ikke å glede deg på andres vegne når de tar andre valg i livet enn slik du ville valgt.

Ellers tror jeg du bør lese gjennom innleggene mine en gang til, så kanskje du får litt mer ut av de. Men egentlig tror jeg vel ikke du er i stand til å forandre dine oppfatninger om noen ting.

Når du ikke får masse støtte her så blir du snurt og frustrert, istedenfor å prøve å "lytte" til det folk prøver å si deg.

Jeg lytter til svarene jeg får,men det er mange her som fornekter de praktiske sidene av saken. Jeg vil henne godt, ikke vondt, som det virker som mange her, og deg inkludert, tror. Men du må da innrømme at en slik livsførsel ikke virker sunn?

[sigga]

Jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig å støtte henne når hun påfører seg selv så mye vanskelig. Oppe om natten, drinker midt i ukedagene, ingen inntekt. Jeg tror de fleste vil si at det ikke er et slikt liv de ønsker seg for sine barn. Hun har imponerende karakterer, og de beste forutsetninger for å ta en soldig utdannelse og få seg en godt betalt jobb. Da kunne hun malt i fritiden og ferier. Det ville gitt henne trygge rammer og gode muligheter i fremtiden. Det er mange som har svart meg, men det er få som har sagt noe om hva de egentlig mener om et slikt liv som hun fører nå. Og det synes jeg taler for seg selv!

Jeg skal svare deg på det; jeg synest ikke det er rat i det hele tatt. Jeg tar meg en pils på en onsdag hvis jeg vil det. Min samboer tar seg en akevitt hvis han vil det. Vi jobbet ogsåom natten før; nattevakt og vakt på utested. Ingen inntekt hadde jeg da jeg studerte, men mannen min forsørget meg... det gikk halt fint. Livet er mer enn penger og materielle goder. Synest du bør avslutte argumenteringen din her inne, leve med dine egne meninger og holdninger til datteren din sin livsførsel eller sette deg ned å LESE det andre har skrivd og ta innover deg at det kanskje er dine meninger og holdninger som er i mindretall her.

Håper din datter lykkes med sin kunstnertilværelse, og at jeg en dag kan se hva hun har gjort...