Min datter lever ustadig

[Gjest Bekymret mamma48]

"Hva med jobbattester? Ingen arbeidsreferanse, ingen jobberfaring, ingenting å vise til annet enn bilder. "

De færreste nyutdannede har spesielt gode eller relevante referanser.

"Ville du ansatt en slik person? "

Jeg har jobbet sammen med slike personer. To av dem har gått tilbake til kunstnertilværelsen, og trivdes bedre med det. (Det finnes yrker/roller der kreativitet og evne til grafisk formgivning er viktigere enn attester og vitnemål.Da kan bilde være gode referanser.)

Nyutdannede kan vise til sine studieresultater. Jeg dror du forherliger kunstnertilværelsen nå. Det er helt feilaktig å tro at kunstnere er bohemer som lever et fritt og godt liv og realiserer seg selv. I virkeligheten er det beintøft, med lite penger, mye motgang.

[sigga]

Jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig å støtte henne når hun påfører seg selv så mye vanskelig. Oppe om natten, drinker midt i ukedagene, ingen inntekt. Jeg tror de fleste vil si at det ikke er et slikt liv de ønsker seg for sine barn. Hun har imponerende karakterer, og de beste forutsetninger for å ta en soldig utdannelse og få seg en godt betalt jobb. Da kunne hun malt i fritiden og ferier. Det ville gitt henne trygge rammer og gode muligheter i fremtiden. Det er mange som har svart meg, men det er få som har sagt noe om hva de egentlig mener om et slikt liv som hun fører nå. Og det synes jeg taler for seg selv!

P,S karakterene hennes er de samme om noen år. Det var mine...

[Gemini]

Jeg lytter til svarene jeg får,men det er mange her som fornekter de praktiske sidene av saken. Jeg vil henne godt, ikke vondt, som det virker som mange her, og deg inkludert, tror. Men du må da innrømme at en slik livsførsel ikke virker sunn?

Nei, det må jeg ikke innrømme.

Jeg har evnen til å forstå og akseptere at andre mennesker tar valg som jeg kan synes er "rare" og for meg fremmede, men at det er riktig for de det gjelder.

Hadde hun f.eks. vært narkoman eller lidd av spillegalskap kunne jeg forstått at du var bekymret og ville gjøre alt i din makt for å hjelpe datteren din.

Men - hun trenger ikke - og ønsker ikke - din innblanding og "hjelp". Du TROR du prøver å hjelpe, men du blander deg bare inn i ting du ikke har noe med.

Toget er gått, datteren din er voksen, og om du ikke ønsker og klarer å akseptere det, så tror jeg du blir en bitter og ensom gammel dame snart.

[still5barnsmor]

Så du ser ikke de negative sidene av saken? Hva det kan føre til å leve på et annet menneske, uten fast inntekt og med satsing på et yrke som det er nesten umulig å leve av?

"Så du ser ikke de negative sidene av saken? Hva det kan føre til å leve på et annet menneske, uten fast inntekt og med satsing på et yrke som det er nesten umulig å leve av?"

Hei mamma48

Hvis du er født i 48 så er du like gammel som min mor...Jeg har lest mange av innleggene under tråden din og hadde egentlig ikke tenkt å blande meg men falt for fristelsen da jeg så dette spm ditt (ovenfor)

Problemet er ikke at ikke noen ser de negative sidene ved det, men hva du kan gjøre med det er en anne sak...

Du har oppdratt en jente til en flott 24åring som har tatt utdanning å bygge videre på frem til denne dag. Hun har fått verdier hjemmefra som har gjort at hun har funnet en livsledsager som setter hennes vedier og ønsker høyt nok til å ville støtte henne både økonomsisk og personlig. Du har gitt henne nok tro på seg selv til å tørre å leve ut en drøm som de aller fleste andre aldri ville våge. Hun har jo tydelig et talent som dere ikke har "rakket" ned på i årenes løp for da ville hun ikke sett på det som noe å leve av.

Kan du ikke se at det din datter tørr å prøve ut er en fantastisk bekreftelse på at dere har gitt henne et skikkelig grunnlag å vokse på?

Jeg forstår at du er bekymret ingen kan ta fra deg retten til det, men du er bekymret utra ditt ståsted og ikke hennes. Hun føler støtte fra sin mann og denne "kunstmannen" OG hun skjønner sikkert ikke hvorfor du som i alle år sikkert har vært stolt av hennes evner plutselig er så negativ.

Min mor sa en gang til meg da jeg ikke fikk en forventet negativ reaksjon på det jeg gjorde (litt yngre enn din datter men flyttet hjemmefra): "Det jeg ikke har klart å lære deg frem til denne dag er forsent å prøve å lære deg nå..."

Jeg har tenkt på det mange ganger i ettertid, hun var nok ikke enig i det hele tatt men hun aksepterte at jeg var voksen og hadde rett til å ta egne valg - OG konsekvensene av dem...dette har resultert i at jeg virkelig verdsetter hennes mening fordi jeg vet at hun respekterer meg og mine valg...(og jeg er idag passert30år)

Du må se i deg selv og tenke gjennom hvilket forhold du ønsker å med din datter og svigersønn og handle utfra det...

Jeg forstår virkelig din bekymring men vil formane deg til å prøve å se saken litt "Utenfra"

Lykke til kjære mamma...

Klem fra

[ekte nick]

Jeg tror ikke på dette innlegget. Jeg tror det er falskt. Kanskje er det skrevet av datteren selv, eller en venninne, som prøver å finne motargumenter mot velmenende "forståsegpåere".

Jeg tviler på at en mor som virkelig bryr seg om barnet sitt, ville være så låst for å ta imot råd fra andre.

[Gjest Ugga Bugga]

Jeg er på alder med din datter, og ville ikke valgt et slikt liv som hun lever, men jeg har full respekt (og beundring) for mennesker som gjør det.

Jeg skjønner at du er bekymret, men samtidig kan du ikke nekte henne å leve det livet hun ønsker. Hun er voksen, og hun klarer seg fint økonomisk. Kanskje klarer hun også å gjøre kunsten til et levebrød? Hun er modig som tør å satse på dette selv om familien tviler på henne.

[Gjest Ugga Bugga]

Jeg tror ikke på dette innlegget. Jeg tror det er falskt. Kanskje er det skrevet av datteren selv, eller en venninne, som prøver å finne motargumenter mot velmenende "forståsegpåere".

Jeg tviler på at en mor som virkelig bryr seg om barnet sitt, ville være så låst for å ta imot råd fra andre.

Låst for å ta imot råd fra andre?

Hun har bare uttrykt litt undring over at folk ikke forstår hennes bekymring for datteren.

[Gjest Malerinnen]

Jeg tror ikke på dette innlegget. Jeg tror det er falskt. Kanskje er det skrevet av datteren selv, eller en venninne, som prøver å finne motargumenter mot velmenende "forståsegpåere".

Jeg tviler på at en mor som virkelig bryr seg om barnet sitt, ville være så låst for å ta imot råd fra andre.

Jeg bøyer meg i støvet for din innsikt, kjære venn. Du har rett. Jeg er datteren, og det har nå nådd dithen at jeg måtte teste min families argumenter med min mor som overhodet.

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for innsiktsfulle innlegg som har vært til stor hjelp for meg i min videre karriere. Og naturligvis beklage min lille maskerade.

Jeg håper og tror at dere en dag vil få anledning til å nyte mitt arbeide.

*Bukker dypt og trekker meg diskré tilbake.*

[toci]

Du skal leve ditt liv. Datteren din skal leve sitt.

Så enkelt kan du forholde deg til dette "problemet" som i følge mine betraktninger overhodet ikke kan kalles et problem.

[Gemini]

Jeg tror ikke på dette innlegget. Jeg tror det er falskt. Kanskje er det skrevet av datteren selv, eller en venninne, som prøver å finne motargumenter mot velmenende "forståsegpåere".

Jeg tviler på at en mor som virkelig bryr seg om barnet sitt, ville være så låst for å ta imot råd fra andre.

Ikke alle mødre evner å være slik mødre skal og bør være.

Jeg har dessverre selv smertefulle erfaringer med min mor, som har reaksjoner og argumenter som ligner veldig på denne "bekymrede mammaen".

[Gjest støtter din datter helt og fullt]

De aller fleste dyktige og berømte kunstnere, det være seg malere, forfattere eller andre, har - i starten - måttet kjempe mot foreldrenes uforstand og "fornuft".

Men når berømmelsen kommer, ja da får gjerne pipa en annen låt!

[dolianer]

Jeg bøyer meg i støvet for din innsikt, kjære venn. Du har rett. Jeg er datteren, og det har nå nådd dithen at jeg måtte teste min families argumenter med min mor som overhodet.

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for innsiktsfulle innlegg som har vært til stor hjelp for meg i min videre karriere. Og naturligvis beklage min lille maskerade.

Jeg håper og tror at dere en dag vil få anledning til å nyte mitt arbeide.

*Bukker dypt og trekker meg diskré tilbake.*

Hvis det stemmer at du er datteren, så bør du printe ut hele denne argumentasjonsrekken og overlevere til din mor, med en hilsen fra oss DOL'ere!!

[Anki]

Jeg bøyer meg i støvet for din innsikt, kjære venn. Du har rett. Jeg er datteren, og det har nå nådd dithen at jeg måtte teste min families argumenter med min mor som overhodet.

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for innsiktsfulle innlegg som har vært til stor hjelp for meg i min videre karriere. Og naturligvis beklage min lille maskerade.

Jeg håper og tror at dere en dag vil få anledning til å nyte mitt arbeide.

*Bukker dypt og trekker meg diskré tilbake.*

hehe - tenkte tanken i stad jeg også. I alle fall - vil bare ønske deg lykke til videre. Stol på deg selv og magefølelsen din - gjør som -du_ føler for, det er det som betyr noe. Om malingen gjør deg lykkelig, så go for it!

[Gjest Malerinnen]

Ikke alle mødre evner å være slik mødre skal og bør være.

Jeg har dessverre selv smertefulle erfaringer med min mor, som har reaksjoner og argumenter som ligner veldig på denne "bekymrede mammaen".

Kjære Gemini

Dine innlegg skilte seg ut fra de andre, og derfor vil jeg gjerne skrive noen ord til deg. Takk for at du delte dine erfaringer. Jeg håper at du takler det greit selv om du ikke har kontakt med din mor. Jeg har i dag ingen kontakt med min egen, da det viste seg å være håpløst på grunn av hennes fastlåste meninger om mitt svevende, ambisiøse liv. Det gjelder å stå i mot. Jeg kan ikke tenke meg noe mer nedbrytende enn å leve et liv fordi andre mener at det bør være slik.

Ønsker deg det beste videre i livet!

[Gjest Malerinnen]

Hvis det stemmer at du er datteren, så bør du printe ut hele denne argumentasjonsrekken og overlevere til din mor, med en hilsen fra oss DOL'ere!!

Kanskje jeg gjør nettopp det

[Gjest Malerinnen]

hehe - tenkte tanken i stad jeg også. I alle fall - vil bare ønske deg lykke til videre. Stol på deg selv og magefølelsen din - gjør som -du_ føler for, det er det som betyr noe. Om malingen gjør deg lykkelig, så go for it!

Takk! Jeg skal ikke bare gå for det, men lykkes også

Når jeg får min første gasje skal jeg kjøre hele veien, slenge den i bordet, og forlate rommet med et kast på hodet.

[Anki]

Takk! Jeg skal ikke bare gå for det, men lykkes også

Når jeg får min første gasje skal jeg kjøre hele veien, slenge den i bordet, og forlate rommet med et kast på hodet.

Sånn skal det være! You go, girl!

[Gjest lis@bet]

Kanskje jeg gjør nettopp det

Jeg ville bare si at det kunne kanskje være en idé å tross alt ha en liten deltidsjobb på siden. Det skader ikke med litt inntekt, selv om du har en mann å leve på.

Dessuten er arbeidserfaring alltid et pluss.

[Gjest Malerinnen]

Jeg ville bare si at det kunne kanskje være en idé å tross alt ha en liten deltidsjobb på siden. Det skader ikke med litt inntekt, selv om du har en mann å leve på.

Dessuten er arbeidserfaring alltid et pluss.

Ja, det er nok et godt råd, men slik sakene står for øyeblikket må jeg bruke all tid jeg har på bildene. Jeg er godt i gang, og har fått gode tilbakemeldinger. Selv tanken på å skulle tilbringe tid vekk fra maleriene mine på det nåværende tidspunkt gir meg frysninger. Tenk om inspirasjonen skulle komme mens jeg satt fast på et kontor. Skrekk! Dette er en mulighet jeg kanskje aldri får igjen. Jeg ser det slik: Mange tar et år på folkehøyskole eller arbeider et år for å få fri fra studiene. Dette er mine år, der jeg virkelig satser. Hvis forsøket blir mislykket, så har jeg ikke mistet disse to årene, men tvert i mot fått nødvendig erfaring. Jeg merker allerede at arbeidene mine er mer modne, og at utviklinger er i gang. Dette ser lovende ut, men jeg holder meg på jorden. Det er hardt, men jeg blir fulgt opp av profesjonelle veiledere, og det er nå jeg har sjansen!

[Reg@l]

Beklager, jeg klarer ikke å ta dette seriøst...