Lurer på ADHD

[Gjest mamma til virvelvind]

Skal prøve å få frem dette litt kortfattig.

Har en sønn på 11 år med alle symptom på ADHD. Har alltid vært spesiell i forhold til andre barn, og måtte ha hjelp til leseopplæring++ gjennom ppt.

Han har store konsentrasjonsvansker, men kan bli fullstendig oppslukt når det er noe som fenger.

Er utrolig smart og dyktig i praktiske ting. Litt Petter Smart.

Fikk ikke gehør på helsestasjonen når han var liten, så det ble aldri gjort noe heller ang, diagnose.

Hadde et komplisert svangerskap, + at han ble født for tidlig. Har hørt at dette kan være årsaker.

Nå er gutten 11 år, og sliter meg rett ut, og skaper mye uhygge i hjemmet overfor både barna og oss voksne, for alt skal dreie seg om ham og hans behov.Han gir fort opp, eier ikke tålmodighet, er hissig og har liten forståelse for andres behov (egoistisk+) Men kan også være utrolig følsom og"liten" og omsorgsfull, men kun i korte perioder.

Det blir mye krangling i løpet av en dag.

Hva gjør jeg?

Hvordan skal jeg takle ham?

Bør han få stilt noen diagnose? (vegrer meg liksom litt for det, for en _vil_ jo gjerne at det ikke skal feile ungene noe)

Blir det letter å omgåes ham når han blir litt eldre?

Huff, lurer på litt for mye, men dette har kokt inne hos meg i snart 12 år!!

[Lady 2004]

Kjære deg

Jeg har stor forståelse for din frustrasjon. Selv har jeg diagnosen adhd og har en datter med samme problemene. Hun har også diagnosen.

Det første du bør gjøre er å ta kontakt med almennlege. Det må være en lege du kan stole på og som tar deg på alvor. Vil ikke anbefale deg å lenger gå til helsestasjonen da de har liten kunnskap om denne diagnosen.

KREV å få gutten henvist og utredet ved bup. Det er også viktig at skole og pptjenesten med dere foreldre kan ha et godt sammarbeid.

Dere må gjennom en lang prosess med undersøkelser og prøver, men gi aldri opp for gutten og deres egen del.

Han må bla gå gjennom en nevropsykologsik test samt at pptjenesten opserverer ham på skolen.

Jeg Kjenner meg godt igjen i problemene du beskriver, så jeg vil på det sterkeste anbefale at du tar kontakt med lege snarest mulig.

Søk hjelp, råd og veiledning noe som er grunnleggende for et positivt resultat videre for dere alle.

Vi gikk på et foreldre/barn kurs for å takle barn med adferdsvansker. Vi har hatt positive erfaringer med det, men det krever tid, krefter og tålmodighet. Men dere har likevel alt å vinne på dette.

Kan anbefale:

Sett av 10-15 minuttter hver dag og lek med gutten alene. La han føre leken, og på den måten vil du klare å nå inn til ham.

Da har han også mye positivt å se frem til.

Gi EN beskjed om gangen og korte beskjeder slik at han har mindre å forholde seg til omgangen.

En adferd du vil se mindre av kan tenke pause være et alternativ, men vær bestemt og vær hele tiden åpen for barnet om dette. La ham bli der han skal ha tenke pause i 5- 10 minutter, men henter ham ikke før han er stille.

Gi ros i vilden sky og for alt som er positivt, men det må være konstruktiv ros i forhold til noe positiv han har gjort.

Som belønning vil jeg anbefale klistremerkeskjema for en adferd du vil se mer av. f.eks. har han fått 5 klistremerker så gi han en ekstra belønning som f.eks. spill, kino være lenger oppe o.l. Dette vil bidra til at han blir mer motivert, men om han gjør noe "galt" Ikke ta fra ham klistremerkene.

Til masing passer det fint å ignorere. Gi EN klar beskjed og ignorer om han fortsetter å mase. Her er det viktig at dere er sterk og ikke gi opp.

Også om kvelden har de fleste barn tendenser til å drøle. Sett en klokke foran ham og vis hvor mye tid han har på seg til å spise. Bruker han lengre tid på det, så ta maten fra ham. DU er ikke stygg med ham forde, men du gir ham noe å forholde seg til.

I dette tilfellet snakker jeg om at dersom han bruker opptil en time eller mer på kveldsmaten sin.

vær bestemt og ha mest mulig faste rutiner slik at han ver hva som skjer.

Forbered ham på alt som skal skje, det gjør at han vil føle seg tryggere.

La ham få tid på seg til å avslutte det han holder på med f.eks. Nå må du forberede deg på å pakke sammen. Kommer å ser etter deg om 5 min.

Ikke mas om hvordan det f.eks går på skolen, da vil han føle det som et press, men begynn heller å fortell hva du/dere har gjort denne dagen.

På denne måten vil han også etterhvert begynne å åpne seg for dere også.

Kan også få nevne at når dere eventuelt har kommet så langt som at han har fått diagnosen, vil det være et forebyggende tiltak å begynne med medisiner. Men det er likevel viktig at han har "rolige" omgivelser rundt seg for at medisinen skal få best mulig resultat.

Og sier det nok engang at om det er andre søsken som syntes dette er urettferdig, så er den eneste fordelen han har er diagnosen adhd/adferdsproblemer.

lykke til videre, håper dere har familie og venner som kan gi dere støtte, for det vil dere trenge.

Ellers kan dere ta kontakt med adhd-foreningen for mer informasjon, råd og veiledning.

Klem

[Lady 2004]

Han vil nok ikke vokse dette fra seg, og om dere ikke søker hjelp vil dere gjøre alt værre. Han vil komme skjevt ut både på skolen og sosialt. Det er også viktig for både selvtilliten og det å få troen på seg selv. At han opplever å klare å mestre hverdagen. Viktig at han får utredet sine problemer for å få den rettehjelpen.

Får han diagnosen vil dere ha krav på grunn-og hjelpestønad fra trygdekontoret samt at dere kan få ekstra fradrag på ligningen om der bruker mer enn det dere eventuelt vil få fra trygdekontoret. Da trekker dere kostnadene ifra utbetalingene fra trygdekontoret, og får du et beløp som overskrider dette, får du det i medberegnig på fradrag. Gjelder ikke bare adhd, men andre funksjonshemmninger.

Ikke tenk på at du ikke vil det skal feile gutten noe, men tenk på ham. Adhd er ingen sykdom, men et skjult handicap. Han kan få et godt liv med god tilrettelegging, men han er som sagt avhengig av dere.

Igjen lykke til!!!

[Gjest midia]

Han vil nok ikke vokse dette fra seg, og om dere ikke søker hjelp vil dere gjøre alt værre. Han vil komme skjevt ut både på skolen og sosialt. Det er også viktig for både selvtilliten og det å få troen på seg selv. At han opplever å klare å mestre hverdagen. Viktig at han får utredet sine problemer for å få den rettehjelpen.

Får han diagnosen vil dere ha krav på grunn-og hjelpestønad fra trygdekontoret samt at dere kan få ekstra fradrag på ligningen om der bruker mer enn det dere eventuelt vil få fra trygdekontoret. Da trekker dere kostnadene ifra utbetalingene fra trygdekontoret, og får du et beløp som overskrider dette, får du det i medberegnig på fradrag. Gjelder ikke bare adhd, men andre funksjonshemmninger.

Ikke tenk på at du ikke vil det skal feile gutten noe, men tenk på ham. Adhd er ingen sykdom, men et skjult handicap. Han kan få et godt liv med god tilrettelegging, men han er som sagt avhengig av dere.

Igjen lykke til!!!

Hei!

Vil bare si at gutten min på 8 år har vært på sin siste testi dag,testen heter wiscIII.Mandag skal vi på møte med bup,skole og ppt og vi er ve3ldig spente på om han får diagonosen ADHD.

Vi har slitt siden han var 3 år,ppt begynte observasjoner da men fant ikke ut noe da.så tok jeg igjen kontakt når han gikk i andre klasse og endelig så ble han henvist til bup og det er jeg glad for nå,for vi trenger virkelig hjelp og problemene er så store at de ikke er til å stikke under en stol lengre.Gutten blir bare gamlere og sterkere og med de raserianfallene han får,så er han snart for sterk og klare å takle.Anbefaler dere å ta kontakt med ppt så de kan observere i skolen og deretter henvise dere til bup.føler at jeg har brukt nebb og klør til dette og håper dere også kan jobbe hardt for at gutten og ikke minst dere skal få den hjelp som dere har behov for.ønsker dere lykke til!!