Mine tanker...

[meimei]

Skrev dette under "tanker på en fredag", men ble oppfordret til å starte en ny tråd - så det gjør jeg herved. Håper ingen blir irritert....

Kinajentene våre er nå 4,6 og 9 år gamle, og vi deltar ikke lenger på sosiale sammenkomster om adopsjon. Vi var aktive i noen år etter at vi ble foreldre for første gang, men etter hvert dabbet det mer og mer av. Jeg synes det var hyggelige sammenkomster, særlig for oss foreldre som traff likesinnede som var like opptatt av hentereiser og ventetider som oss selv. Men for en svært aktiv 3-barnsfamilie må noe nedpriorieteres dersom hjulene skal gå rundt. Og siden ungene var lunkne til disse sammenkomstene, og etter hvert begynte å si at de heller ville være sammen med ”de orntlige vennene sine”, valgte vi dette bort.

Jeg kjenner at jeg den siste tiden har fjernet meg mer og mer fra tema ”adopsjon”. For meg har adopsjon vært den måten jeg har FÅTT ungene mine på, og jeg føler pr i dag at det ikke har noe særlig å gjøre med den måten vi lever livet vårt. Selvfølgelig setter jeg pris på tips og råd fra andre her inne på DOL, og jeg kjenner at ventetider og hentereiser fremdeles treffer noe i meg. Men dette angår bare en veldig liten del av livet i vår familie. Vi er mer opptatt av skolenedleggelser, fotballtreninger, krangler i venninneflokken og nye kjærester, som de fleste andre småbarnsfamilier.

Jeg har lenge prøvd å melde oss inn i adopsjonsforeningen vår igjen, etter at vi ble strøket som medlemmer av en eller annen grunn. Slike ting skal ikke være lett, og etter en stund begynte jeg å spørre meg selv hvorfor i alle dager jeg EGENTLIG skal være medlem i den organisasjonen. Dette føltes som syndige tanker mot dem som hadde hjulpet meg til å få det kjæreste jeg har.. Men fødende tegner jo ikke noe livsvarig medlemskap på klinikken der de føder? Hvorfor blir det da forventet at vi skal ha et forhold til våre fødselshjelpere resten av livet? Er det nødvendigvis sånn at de som står for adopsjonsformidlingen også må mene så mye om resten av oppdragelsen av våre adopterte barn? Jeg synes jo ofte at den foreningen vi var medlem av er lite nytenkende og nokså dogmatisk i sine meninger. Jeg finner mye mer spennende debatter her inne på DOL, eller i andre media. Jeg har valgt å ikke gjøre mer for å fornye medlemskapet vårt, og hører gjerne deres meninger om dette. Hvorfor skal en videreføre medlemskapet i adopsjonforeningene etter at en har fått barna i hus??

Hilsen en kjetterisk

- meimei

[Kathinka]

Ser du føler mye likt som det jeg forløpig bare tenker(for vi har jo ikke adoptert enda ).

Synes disse arrangementene for adoptivfamilier er flott og de vil vi nok benytte oss av, hverfall så lenge barnet synes det er kjekt.

Føler og litt på det at dette er nesten som et "graviditets"-forum, og når "svangerskapet" er over og man har fått barnet vil man kanskje gå mer over til et småbarns-forum på lik linje som egenfødte barn.

Selvsagt titter man innom og den første tiden kan det jo være mye man lurer på ang adpotivbarnet. Men etterhvert som tiden går er dette barnet som hvilket som helst annet barn, og behovet for å lese på adopsjons-forum dabber av.

Men jeg må få si at det er fantastisk kjekt og ha alle her inne i dette "svangerskapet"!

[avidi]

meimei

Jeg synes ikke du er kjettersk selv om du velger bort adop.foreningen. Som jeg skrev i et innlegg lenger ned mener jeg det r viktig å holde fast på medlemsskapet i adposjonsforeningen. Selvsagt er barna våre like "vanlige" som hvilken som helst Per eller Kari som er født i Norge men jeg tro på både og. Jeg har erfaring fra det å ha egenfødte barn også, jenta mi er 13 år og er veldig opptatt av Korea og Koreansk kultur. Da de skulle ha prosjektoppgave om Asia på skolen valgte hun Korea fordi hun følte at hun kjente landet og at det var lillebrors land.

Et dillema som storesøster sliter med er at mange av vennene hennes synes det er så spesielt at hun har en lillebror fra Korea, det er så eksotisk. Hun blir like opprørt hver gang dette temaet kommer opp, han er jo bare en helt vanlig kosete og umulig lillebror.Vi føler oss litt presset mellom barken og veden på akkurat dette området. Innad i familien kan vi fokusere på Korea når vi ønsker det, men utad overfor hennes venner vil vi at han skal være hennes lillebror og ferdig med det.

Dette ble litt på siden av medlemsskap men jeg ble inspirert av tankene til meimei.

[polly1365380357]

Situasjonen min er mye den samme - som eneadoptant med to jenter - nå 9 og 6 år. For egen del har jeg ikke lenger behov for adopsjonsforeningen - eller DOLs adopsjonsforoum i særlig grad. Grunnen til at jeg fortsatt "er her" er vel at jeg er i en situasjon der jeg ofte blir spurt om tips og råd av andre enestående som vil søke om adopsjon!

Jeg ser ikke noen grunn til at en skal ha livslangt medlemsskap i en forening som en ikke lenger har nytte - eller særlig interesse av, om en ikke ser det som idealistisk å gi sin støtte til deres arbeid, da.

Det er så mange andre kntingenter å betale når en har aktive unger, at jeg i hvertfall må prioritere hva vi skal være medlemmer av!

[Gjest "gammel" adoptant]

Jeg skjønner godt tankene dine. Men vi følte det litt anderledes når våre barn ble større. Selv om vi ikke lenger ble med på juletrefester og lignende i foreningen vår, fortsatte vi å være medlemmer. Dersom barna våre en dag skulle vise mer interesse for sin opprinnelse så ville vi at temaet skulle være til stede, medlemsblader skulle være tilgjengelige.

Selvfølgelig kunne vi valgt å vente til barna selv viste interesse, men vi følte at vi ville "senke terskelen" for å finne ut mer om bakgrunnen. Selv om vi ikke ville pushe bakgrunnen deres på dem, så skulle tilbudet alltid være der.

Og da eldstemann var 13 ble han plutselig litt mer interessert. han så på album, leste litt i medlemsbladene og så på barna som kom fra ulike land.

Dette varte en periode, så virket det som han roet seg mer. Kanskje det var alt som skulle til?

Barn er forskjellige. Noen er mer nysgjerrige i en periode, andre er ikke interessert. Noen spør og noen går og grubler selv.

Sånn er det vel med oss voksne også. Det er vel derfor vi velger litt ulikt. Jeg mener ikke at det ene valget er bedre enn det andre, men for oss fungerte et "passivt" medlemskap godt.

[McBlue]

Jeg begynner å stille et spørsmål: - hvem er adopsjonsforeningen?

Jeg svarer også: - adopsjonsforeningen er deg som adoptivforelder.

Jeg sitter selv i styre for en lokalavdeling av en adopsjonsforening.

Jeg blir bare mer og mer forundret over adoptivforeldre. For det første er adopsjonsbyråene styrt av... nettopp deg som medlem. De som bestemmer er styret, styret består av adoptivforeldre som er valgt inn av en valgkomité som består av adoptivforeldre. Som medlem blir du invitert hvert år på årsmøte, hvem møter opp... INGEN! Hvorfor ikke? På årsmøte kan du om du ønsker, bli valgt inn i lokalavdelingen din. Hovedstyret i adoptivforeningen er adoptivforeldre som er fremmet av sin lokalavdeling. Altså som medlem, deg! Hovedkontoret med de ansatte er et sekretæriat som er underlagt hovedstyret, altså DEG!

Du som adoptivforelder må gi barna dine et valg. Ved å være medlem av foreningen din får du informasjon i form av en infoavis. Der står det faktisk masse relevant for deg og barna dine. Det er kanskje ikke relevant i dag, men en dag er det kanskje det. Hvem vet hva fremtiden vil bringe? Kunnskap er makt!

Hva hvis barna dine kommer i puberteten og gjerne vil ha kontakt med andre adopterte? Det er ikke så lett og plutselig møte opp på arrangementer i lokalavdelingen. Jeg har akkurat snakket med en mor som har en adoptivdatter som begynner å komme i puberteten, datteren har ikke vært interessert i adopsjon før nå. Foreldrene har valgt å ikke delta på noe særlig av lokalavdelingens arrangementer fordi ville at datteren skulle være så norsk som mulig. I dag har datteren problemer, men nå har ikke datteren noe valg. Hun har ikke kontakt med noen på sin egen alder med samme bakgrunn som seg selv. De kjenner noen andre i familien som er adoptert men det er ofte ikke nok.

Vi må gi barna våre valget, ved å delta på noen av lokalavdelingens arrangementer kan barna selv få velge om dette er noe de har lyst til å forsette med. Vi må passe på å gi barna våre valget!

Hvis lokalavdelingen ikke er slik du forventer, kan du ikke komme med forslag selv, de venter kanskje bare på en tilbakemelding?

Hvorfor ønsker ikke adoptivforeldre å møte opp på lokalavdelingens arrangementer? Tror de at de blir målt som foreldre? Eller; Nei, nå er ungen vår, vi vil ikke ha noen kontakt med dere (adopsjonsbyrået) mer. Vi er jo bare adoptivforeldre som vil det beste for barna våre.

Det er ditt valg, men husk på å gi dine barn valget også. Ikke steng døren for dem fordi om du ikke har lyst.

[Gjest kinamamsen]

Vi har ikke vært med på så mange arrangementer i regi av AF eller Kinaforeningen, men vi har, i løpet av 7 år, vært med på en julemesse, to nyttårsfeiringer og ett sommertreff. Det virker som om det er mer interessant for oss voksne enn det er for jentene (8 og 5 år), så jeg tror vi venter litt med å melde oss på nye arrangementer ;0) Vi har et årlig treff med de vi var på vår første hentereise sammen med og vi har jevnlige treff med de vi reiste sammen med andre gangen som bor i nærheten av oss. De to som bor litt lengre unna har vi truffet en gang siden vår hentereise i 2000. Vi verdsetter disse treffene høyere enn de andre støre arr. og kommer til å prioritere de fremover. Når det gjelder vårt medlemsskap i AF så tror eg vi kommer til å si opp det i år. Nå er det 10 år siden vi startet vår første adopsjon og vi føler ikke lenger at det har noen stor betydning for oss om vi er medlemmer der. Vi ønsker imidlertid å være medlemmer i Kinaforenigen som vi synes kommer med mye fin info i sine nyhetsbrev. Når det gjelder adopsonsforeningen så kan vi følge med på mye av det som skjer via hjemmesidene deres. Det er begrenset hva man har råd til å betale på. Vi har nå fått et fadderbarn gjennom Plan i Kina som gjør at vi får jevnlig info om henne og hennes hjemsted. Det har vært verdifullt for oss, og vi ønsker heller, eventuelt å ha et fadderbarn til i stedet for medlemsskapet i AF, om det skulle være et valg.

Vi har fått mange nye venner gjennom adopsjonen som vi holder kontakt med og som vi setter stor pris på å ha blitt kjent med, men vi føler at vi ikke ønsker noen overfokusering på adopsjon og foretrekker å leve et helt vanlig familieliv uten for mye aktivitet som fokuserer på adopsjonen og på fellesskapet med andre adopterte. De adopsjonsvennene vi har er vi sammen med fordi vi liker hverandre og har lyst til å være sammen; vi er ikke sammen fordi barna er adoptere; selv om vi nok ikke hadde blitt kjent hvis ikke vi hadde vært i samme båt; for noen år siden. Men, det kan være godt å ha noen med felles erfaringer å diskutere med og søke råd hos opp gjennom årene, så vi vil nok ha nytte og glede av hverandre på grunn av vår felles erfaring med adopsjon.

Dette ble visst veldig rotete, og jeg er redd jeg har gjenntatt meg selv vel mye .... Vi får skylde på at det er fredag kveld ...!

Håper dere får noe fornuftig ut av dette.

En mindre aktiv doler;

[durante2004?]

Vi har enda ikke adoptert, men jeg regner med at vi kommer til å fortsette med å være medlemmer i adopsjonsforeningen også etter adopsjonen.

Jo flere medlemmer adopsjonsforeningene har jo større gjennomslagskraft har de når de engasjerer seg i arbeidet med å sette adopsjon og adopsjonsrelaterte tema på dagsorden.

Adopsjonsforeningene gjør en viktig jobb i forhold til å spre informasjon noe som både kan komme til nytte for de barna som kan være aktuelle for adopsjon i fremtiden, de som en gang kommer til å søke om å få adoptere, barn som har blitt adoptert og deres foreldre.

[ahg]

Vi kommer til å fortsette å være medlemmer av adopsjonsforeningen framover. Så får vi se om vi endrer innstilling om noen år. Synes det er greit å få medlemsbladet. Det dukker jevnlig opp artikler der som jeg synes er av interesse. Og så er det koselig å se på bilder av alle go'ungene, da. Den intense interessen jeg hadde før har riktignok avtatt, men jeg ønsker fortsatt å ha medlemsbladet.

Når det gjelder arrangementer i regi av adopsjonsforeningen, har vi vært med på en god del. Vi tenkte i begynnelsen at det ville være fint for ungene å treffe andre adopterte barn, men det ser ut til å bety lite for dem. Faktisk virker det som de synes det kan bli litt 'masete' stadig å bli påminnet om at de er adoptert og kommer fra Kina. Dessuten kjenner de jo ofte ingen av de andre barna som er med på arrangementene, og de rekker ikke å knytte noen ordentlige forbindelser på de korte timene arrangementet varer. Jentene våre (7 og snart 4 år) er opptatt av å være to helt alminnelige norske jenter med venner, fritidsaktiviteter, barnehage og skole. Foreløpig har arrangementene (feks juletrefest og bondegårdsbesøk) vært spennende nok i seg selv for dem, men vi dropper det den dagen de måtte miste interessen.

For oss voksne derimot er det koselig å møte og snakke med andre adoptivforeldre. Det er alltid erfaringer å utveksle og noe å dele. Men det er VÅR side av saken, ikke ungenes.

En ting jeg har lyst til å holde fast ved, er de årlige treffene vi har med gruppene vi reiste sammen med til Kina. Der er det sterkere bånd som er knyttet. Igjen tror jeg det er mest vi foreldre som er opptatt av det. Jentene våre synes det er morsomt å reise på weekendtur, og det er litt spennende å møte 'kusinene' og 'fetteren' fra Kina, men de er ikke så veldig opptatt av det. Kanskje det vil forandre seg når de blir eldre?

Når det gjelder interessen for adopsjon generelt, hadde jeg en periode for et års tid siden da jeg var lite opptatt av det. Hadde det altfor travelt med alt annet. Men så fikk jeg bedre tid. Jeg kjenner også flere andre som skal adoptere, og da er det spennende å følge med. Fikk nettopp vite at noen som står mitt hjerte nær har bestemt seg for å adoptere, så nå får jeg enda et par år til med ny adopsjon å følge med på:-)

Men blir hverdagen veldig travel igjen, kommer nok energien til å gå med til andre ting enn adopsjon.

[nanchang]

Snart 4 år siden vi kom heim med barn nr. 2, og snart 4 år ute av adopsjonsprosessen, men fortsatt innom dol regelmessig.

Har skrevet tidligere noe om at jeg forbeholder meg retten til å være en HELT vanlig småbarnsfamilie. For det er vi, med snille unger, masete unger, trøtte foreldre, glade foreldre, vi lever et ytterst tradisjonelt og vanlig familieliv, med jobb, barnehage og skole.

Men jeg har sjøl glede av adopsjonstreffene, ett på tidligsommeren på et leirsted, og ett om vinteren a la juletrefest el.lign., så det er ikke så mye å reise på i eget fylke. Jenta mi på 8 er sosial og har fått venninner på disse treffene, lillebror har mer hengt i skjørtene på meg, men han kommer seg nok.

Så jeg har for lenge siden bestemt at vi er en sånn familie som reiser på disse treffene, akter ikke å spørre ungene om de har lyst, de er dessuten for små til å bestemme. Vi er jo OGSÅ en adopsjonsfamilie, og jeg ønsker å alminneliggjøre det å være adoptert.

Til sist, nytt fra heimefronten: Lillebror på 5, har nettopp fått den strenge mammastemmen for ett el. annet, ser trassig og lurt på meg og sier "du ekje rette mamman!" Dette har han nok fra storesøster. Åhå nei vel, og hvem er det da, sier jeg. Ingen! Sier han. Mener du hun mamman i Kina som fødte deg? Da bryter storesøster inn: ja da og du du er bare stemor du! Nei det er jeg ikke det, sier jeg og gjør meg fortørnet, hvis jeg dør og pappa gifter seg igjen, da får dere stemor da, men jeg har ikke tenkt å dø.

Vel, her gjelder det å ta ting med humør og ikke la de små frøene vippe seg av pinnen. Senere om kvelden, legger lillebror armene rundt meg og forkynner at jeg er rette mamman nå og bestandig... (da hadde jeg vel akkurat vært ekstra snill...)

[Mamta]

Snart 4 år siden vi kom heim med barn nr. 2, og snart 4 år ute av adopsjonsprosessen, men fortsatt innom dol regelmessig.

Har skrevet tidligere noe om at jeg forbeholder meg retten til å være en HELT vanlig småbarnsfamilie. For det er vi, med snille unger, masete unger, trøtte foreldre, glade foreldre, vi lever et ytterst tradisjonelt og vanlig familieliv, med jobb, barnehage og skole.

Men jeg har sjøl glede av adopsjonstreffene, ett på tidligsommeren på et leirsted, og ett om vinteren a la juletrefest el.lign., så det er ikke så mye å reise på i eget fylke. Jenta mi på 8 er sosial og har fått venninner på disse treffene, lillebror har mer hengt i skjørtene på meg, men han kommer seg nok.

Så jeg har for lenge siden bestemt at vi er en sånn familie som reiser på disse treffene, akter ikke å spørre ungene om de har lyst, de er dessuten for små til å bestemme. Vi er jo OGSÅ en adopsjonsfamilie, og jeg ønsker å alminneliggjøre det å være adoptert.

Til sist, nytt fra heimefronten: Lillebror på 5, har nettopp fått den strenge mammastemmen for ett el. annet, ser trassig og lurt på meg og sier "du ekje rette mamman!" Dette har han nok fra storesøster. Åhå nei vel, og hvem er det da, sier jeg. Ingen! Sier han. Mener du hun mamman i Kina som fødte deg? Da bryter storesøster inn: ja da og du du er bare stemor du! Nei det er jeg ikke det, sier jeg og gjør meg fortørnet, hvis jeg dør og pappa gifter seg igjen, da får dere stemor da, men jeg har ikke tenkt å dø.

Vel, her gjelder det å ta ting med humør og ikke la de små frøene vippe seg av pinnen. Senere om kvelden, legger lillebror armene rundt meg og forkynner at jeg er rette mamman nå og bestandig... (da hadde jeg vel akkurat vært ekstra snill...)

først til deg, nanchang.

Alltid så herlig å lese dine hverdagsopplevelser med de søte små...

Ellers antar jeg at vi kommer til å ha et "livslangt" medlemsskap i adopsjonsforeningen. For selvom vi nå er ferdige med våre adopsjoner og sånn sett lever som en hvilken som helst annen småbarnsfamilie, er vi jo fortsatt en adoptivfamilie.

Godt å ha tilknytning til ei forening og et lokalt nettverk av adoptivfamilier både i nuet - og den dagen vi opplever at vi har behov for støtte og hjelp fra andre.

Da vi selv var i startfasen, var det jammen godt at vi kunne møte også erfarne adoptanter i regi av lokalforeningen. Derfor velger jeg/ vi å engasjere oss i lokalt adopsjonsarbeid slik at andre får nyte godt av det samme. Opplever også at vår lokalforening jobber for å nå familier som også er ferdige med selve adopsjonsprosessen, bl.a. med foredrag om aktuelle temaer.

Hilsener fra