kinesiologi mot sosial fobi

[Gjest Frank Markus]

Nils Håvard Dahl, hvordan ser du på dette? Og er det noen som har erfaring med det?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kinesiologi ser jeg å som reinspikka humbug!

[cathlin]

Kanskje du kan spørre på alternativ behandlingsforumet.

[Gjest Frank Markus]

Kinesiologi ser jeg å som reinspikka humbug!

Det var det jeg også trodde. Men så ble jeg usikker da det var psykologen som foreslo det... Bytte psykolog også?

[Gjest hva er egentlig god medisin?]

Kinesiologi ser jeg å som reinspikka humbug!

Ja men.

Mange av de som driver med det er utrolig flinke til å snakke, se hvor skoen trykker og til å lytte!

Det å bruke tid på seg selv, få et annet menneskes fulle oppmerksomhet, si høyt til et annet menneske JEG ER REDD, føle varme hender på hodet og nakke. Det ER helbredende.

Selv om kinesologi i seg selv er humbug som du sier.

Så hvis man har for eksempel sosial fobi. Så er kinesologi et godt middel til å komme seg ut av huset, holde en avtale, og se et annet menneske inn i øynene.

[Gjest Tristelin@]

Det var det jeg også trodde. Men så ble jeg usikker da det var psykologen som foreslo det... Bytte psykolog også?

Jeg kjenner flere som har fått hjelp av kinesologi. Både damer og menn. Ikke akkurat for sosial fobi da, men jeg synes NHD er vel kategorisk når det gjelder disse 'humbug'-påstandene!

En venninne fikk bl.a. hjelp til å finne fram til et traume fra ti år tilbake som hun ubevisst hadde problemer med. Da hun ble klar over det,og bearbeidet det videre hos psykolog, så forsvant mange kroppslige plager.

[Tusj]

Kinesiologi ser jeg å som reinspikka humbug!

Takk, endelig noen som kaller en spade for en spade :-)

[Gjest rota]

Kinesiologi ser jeg å som reinspikka humbug!

Hehe, hadde ikke behøvd og åpne svaret ditt for å vite hva det sto. Ta deg en tur til en kinesiolog og se om du kanskje får noen aha-opplevelser, det er utrolig hva de kan finne ut, eller rettere sagt hva du kan fortelle dem. For det er ikke de som kommer frem til noe som helst, de bare har teknikker til å avlese din kroppslige hukommelse.

[Prozak]

Det var det jeg også trodde. Men så ble jeg usikker da det var psykologen som foreslo det... Bytte psykolog også?

Eller du kan tenke logisk; at NHD ikke nødvendigvis har mer peiling enn psykologen din.

"...................."

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Eller du kan tenke logisk; at NHD ikke nødvendigvis har mer peiling enn psykologen din.

"...................."

... eller du kan _handle_ logisk og sjekke dokumentasjonen for kinesiologi på psykiatriske problemer generelt og sosial fobi spesielt:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/PubMed/

[Kvinna]

Vel...prøvde ut Kinesiologi bla mot angst i sosiale sammenhenger.

Mange penger, mange gode råd...men...jeg ble ikke bedre.

Ble ikke sving på sakene før jeg kom meg til en psykomotorisk fysioterapeut. Det er en mye mer aktiv behandlingsform. For meg som har en fortid med ulike overgrep, ble det nøkkelen for meg å kunne være _aktiv_ og ikke passiv i behandlingssituasjon!

For å kunne takle "verden" når den svinger avgårde ble det av større verdi å kunne stå støtt og puste,enn å ligge på en benk en gang i uka og bli "bikket" på.

Jeg trenger gudsjelov ingen kjerring som tester armen min for å kjenne hva som gjør meg godt, og hva som gjør meg vondt.

Mye mulig det _er_ noe i Kinesiologien, men jeg setter strekt sprøsmålstegn ved at hun feks i mitt tilfelle fortsatte behandlingen i måneder - uten resultat.

Hvis hun hadde vær så klok, og sett så mye hun hevdet, burde hun nevne at med en slik bakgrunn så er det viktig å ta styringen SELV! I stede for å la meg ligge passiv.

For meg fremmedgjorde det kroppen. Jeg trodde jeg måtte ligge på en benk, hos en dame som luktet røkelse, for å løse problemene mine.

Ja...jeg var desperat...Og i en tid rundt behandlingen var jeg vel relativt fornøyd....Men sånn i ettertid, og i et annet behandlingsopplegg så ser jeg annerledes på det.

Lykke til!

Mvh

[Gjest Tristelin@]

Vel...prøvde ut Kinesiologi bla mot angst i sosiale sammenhenger.

Mange penger, mange gode råd...men...jeg ble ikke bedre.

Ble ikke sving på sakene før jeg kom meg til en psykomotorisk fysioterapeut. Det er en mye mer aktiv behandlingsform. For meg som har en fortid med ulike overgrep, ble det nøkkelen for meg å kunne være _aktiv_ og ikke passiv i behandlingssituasjon!

For å kunne takle "verden" når den svinger avgårde ble det av større verdi å kunne stå støtt og puste,enn å ligge på en benk en gang i uka og bli "bikket" på.

Jeg trenger gudsjelov ingen kjerring som tester armen min for å kjenne hva som gjør meg godt, og hva som gjør meg vondt.

Mye mulig det _er_ noe i Kinesiologien, men jeg setter strekt sprøsmålstegn ved at hun feks i mitt tilfelle fortsatte behandlingen i måneder - uten resultat.

Hvis hun hadde vær så klok, og sett så mye hun hevdet, burde hun nevne at med en slik bakgrunn så er det viktig å ta styringen SELV! I stede for å la meg ligge passiv.

For meg fremmedgjorde det kroppen. Jeg trodde jeg måtte ligge på en benk, hos en dame som luktet røkelse, for å løse problemene mine.

Ja...jeg var desperat...Og i en tid rundt behandlingen var jeg vel relativt fornøyd....Men sånn i ettertid, og i et annet behandlingsopplegg så ser jeg annerledes på det.

Lykke til!

Mvh

Så vidt jeg vet så fortstter både bl.a. leger og psykologer behandling i månedsvis de også selv om mange paienter ikke opplever bedring. Er det også uetisk da? Selv om ikke pasienten betaler direkte til legen/psykologen i alle tilfeller, får de sin betaling via det offentlig. Så de er nok like utsatt for å 'tjene penger på kronisk syke' flere yrkesgrupper enn akkurat de som jobber innen alternativ medisin.

[soleil]

... eller du kan _handle_ logisk og sjekke dokumentasjonen for kinesiologi på psykiatriske problemer generelt og sosial fobi spesielt:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/PubMed/

Det er litt skummelt å basere livet sitt og bedringen på vitenskapelig dokumentasjon. Skolemedisinen har kanskje et ufortjent godt rykte?

"Dr. Allen Roses, worldwide vice-president of genetics at GlaxoSmithKline (GSK), Britain's giant pharmaceutical company, acknowledged at a scientific meeting in London that fewer than half of the patients prescribed some of the most expensive drugs actually derived any benefit from them:

"The vast majority of drugs - more than 90 per cent - only work in 30 or 50 per cent of the people," Dr Roses said"

http://www.researchprotection.org/infomail/03/12/08.html

Se også:

http://www.dagbladet.no/dinside/2003/12/08/385643.html

[Sør]

Det er litt skummelt å basere livet sitt og bedringen på vitenskapelig dokumentasjon. Skolemedisinen har kanskje et ufortjent godt rykte?

"Dr. Allen Roses, worldwide vice-president of genetics at GlaxoSmithKline (GSK), Britain's giant pharmaceutical company, acknowledged at a scientific meeting in London that fewer than half of the patients prescribed some of the most expensive drugs actually derived any benefit from them:

"The vast majority of drugs - more than 90 per cent - only work in 30 or 50 per cent of the people," Dr Roses said"

http://www.researchprotection.org/infomail/03/12/08.html

Se også:

http://www.dagbladet.no/dinside/2003/12/08/385643.html

Selv om det kun var 50%, så er det fremdeles samme 50% MER enn det kinesiologi kan dokumentere!

Det er en GRUNN til at kinesiologi ikke kan dokumenteres, og det er selvsagt at ting som ikke gir resultater ikke kan dokumenterers!

Med vennlig hilsen

[Sør]

Så vidt jeg vet så fortstter både bl.a. leger og psykologer behandling i månedsvis de også selv om mange paienter ikke opplever bedring. Er det også uetisk da? Selv om ikke pasienten betaler direkte til legen/psykologen i alle tilfeller, får de sin betaling via det offentlig. Så de er nok like utsatt for å 'tjene penger på kronisk syke' flere yrkesgrupper enn akkurat de som jobber innen alternativ medisin.

Ja, fordi det er en STOR forskjell på at dokumentert legevitenskap ikke fungerer (noe alle vet den ikke alltid kan gjøre), og på åpenbart kvakksalveri (og utnyttelse av pasienters uvitenhet) med noe som ALDRI har virket, og som er direkte bedrageri.

Med vennlig hilsen

[Gjest økonom]

Selv om det kun var 50%, så er det fremdeles samme 50% MER enn det kinesiologi kan dokumentere!

Det er en GRUNN til at kinesiologi ikke kan dokumenteres, og det er selvsagt at ting som ikke gir resultater ikke kan dokumenterers!

Med vennlig hilsen

Selve kinesiologien skal jeg ikke uttale meg om, den vet jeg for lite om.

Men de som har prøvd vanlige fastleger/psykologer/psykiatereog også prøvd ulike alternative behandlere, har gjerne erfart at mange av de førstnevnte har veldig dårlig tid, og de har ofte en veldig enkel og fastlåst teori som de raskt skal tre ned over hodet på pasienten. (OBSOBS mange unntak her!) Mens de sistnevnte (riktignok mot saftig betaling) tar seg veldig god tid, viser omsorg, lar folk snakke ferdig, lar dem bli sett.

For folk med psykiske plager er "den terapeutiske alliansen" og placeboeffekten uhyre viktig.(Vitenskapelig dokumentert) Lite er så misforstått som placeboeffekten!

Så mitt poeng er: man må sammenligne de reelle alternativene folk står overfor, og folks opplevde behov. Vi skal faktisk ikke glemme at det fins morske "ta-deg-sammen"-leger, som ikke har skjønt det mest grunnleggende ved f.eks. depresjon.

Å sammenligne teoretiske forskningsresultater for den beste skolemedisinen og den beste f.eks. kinesiologien, der placeboeffekten er trukket fra, er ikke den realitet folk opplever når de skal finne hjelp i en fortvilet situasjon.

Jeg har sett før at du driver kampanjer mot udokumenterte behandlinger, Sør. Det er i utg. pkt. bra, jeg er enig i at naturvitenskapelig forståelse ofte er mangelvare. Men jeg synes ikke det virker som du skjønner den realitet folk uten gode behandligstilbud står overfor. Med vrangvilje kan man lese det du skriver som "du er en idiot hvis du betaler penger for å få kun trøst".

[Sør]

Selve kinesiologien skal jeg ikke uttale meg om, den vet jeg for lite om.

Men de som har prøvd vanlige fastleger/psykologer/psykiatereog også prøvd ulike alternative behandlere, har gjerne erfart at mange av de førstnevnte har veldig dårlig tid, og de har ofte en veldig enkel og fastlåst teori som de raskt skal tre ned over hodet på pasienten. (OBSOBS mange unntak her!) Mens de sistnevnte (riktignok mot saftig betaling) tar seg veldig god tid, viser omsorg, lar folk snakke ferdig, lar dem bli sett.

For folk med psykiske plager er "den terapeutiske alliansen" og placeboeffekten uhyre viktig.(Vitenskapelig dokumentert) Lite er så misforstått som placeboeffekten!

Så mitt poeng er: man må sammenligne de reelle alternativene folk står overfor, og folks opplevde behov. Vi skal faktisk ikke glemme at det fins morske "ta-deg-sammen"-leger, som ikke har skjønt det mest grunnleggende ved f.eks. depresjon.

Å sammenligne teoretiske forskningsresultater for den beste skolemedisinen og den beste f.eks. kinesiologien, der placeboeffekten er trukket fra, er ikke den realitet folk opplever når de skal finne hjelp i en fortvilet situasjon.

Jeg har sett før at du driver kampanjer mot udokumenterte behandlinger, Sør. Det er i utg. pkt. bra, jeg er enig i at naturvitenskapelig forståelse ofte er mangelvare. Men jeg synes ikke det virker som du skjønner den realitet folk uten gode behandligstilbud står overfor. Med vrangvilje kan man lese det du skriver som "du er en idiot hvis du betaler penger for å få kun trøst".

Hei,

Jeg er enig i mye av det du skriver, men vil påpeke at jeg IKKE synes det er noe "galt" eller "nedverdigende" ved å betale for "å få trøst" eller at noen lytter. Det er vel også egentlig en del av en psyks arbeidsoppgave.

Men jeg mener at vi skal være såpass ærlige at vi sier at "jeg blir bedre av å få snakket ut med en behandler som tar seg tid til meg", istedet for å skylde på "kinesiologi" eller "healing" eller "ofring av kyllinghjerner"! ;-)

Det jeg opponerer mot er slettes ikke "trøsting", men at folk blir lurt av kvakksalvere som insinuerer at det de tilbyr er noe annet enn det som det faktisk er.

Hvis de hadde markedsført seg som "proff trøster" så ville jeg ikke sagt et ord mot dem!

Med vennlig hilsen

[Gjest tod]

Selv om det kun var 50%, så er det fremdeles samme 50% MER enn det kinesiologi kan dokumentere!

Det er en GRUNN til at kinesiologi ikke kan dokumenteres, og det er selvsagt at ting som ikke gir resultater ikke kan dokumenterers!

Med vennlig hilsen

"Det er en GRUNN til at kinesiologi ikke kan dokumenteres, og det er selvsagt at ting som ikke gir resultater ikke kan dokumenterers!"

Dette er ikke nødvendigvis hele sannheten. Hva det forskes på, og hvordan, er styrt av en rekke "utenomvitenskapelige" interesser som ideologi og økonomi. Ikke minst det siste gjør seg gjeldende mht. psykiatrisk forskning, hvor størstedelen av forskningen er finansiert av legemiddelfirmaer. Det vil være uhyre naivt å tro at ikke disse forholdene påvirker i alle fall _hva_ man velger å forske på, kanskje også hva resultatene av undersøkelsene blir. Jeg skulle gjerne sette hva resultatene hadde blitt om man forska like mye på kinesologi som på antidepressiva.

Lenge avviste skolemedisinen akupunktur som uvitenskapelig, nå er denne behandlingsformen dokumentert i større grad, og er tatt i bruk av flere leger og ved sykehus.

Å kategorsik avvise en behandlingsform fordi det per i dag ikke fins nok vitenskapelig dokumentasjon, er temmelig uvitenskapelig. Den kan vel også være grunn til å minne om at lobotomi var en vitenskapelig dokumentert behandlingsform.

[Gjest økonom]

Hei,

Jeg er enig i mye av det du skriver, men vil påpeke at jeg IKKE synes det er noe "galt" eller "nedverdigende" ved å betale for "å få trøst" eller at noen lytter. Det er vel også egentlig en del av en psyks arbeidsoppgave.

Men jeg mener at vi skal være såpass ærlige at vi sier at "jeg blir bedre av å få snakket ut med en behandler som tar seg tid til meg", istedet for å skylde på "kinesiologi" eller "healing" eller "ofring av kyllinghjerner"! ;-)

Det jeg opponerer mot er slettes ikke "trøsting", men at folk blir lurt av kvakksalvere som insinuerer at det de tilbyr er noe annet enn det som det faktisk er.

Hvis de hadde markedsført seg som "proff trøster" så ville jeg ikke sagt et ord mot dem!

Med vennlig hilsen

OK, da er vi relativt enige.

Ser for øvrig at jeg blandet to poeng:

- Mye alternativ behandling hjelper ikke direkte, men man kan få "god trøst". Dette kan gjerne også forhindre at man blir enda sykere. Dette skal man ikke kimse av.

- Hvis f.eks. SSRI hjelper 60 prosent, narremedisin hjelper la oss si 35 prosent, man prøver alle SSRI uten effekt eller med uoverstigelige bivirkninger(=tilhører de 40 prosent som ikke hjelpes), da er det svært rasjonelt å gå for den beste placeboen man kan finne. Uansett hva den heter. Det er jo stor sjanse for at det hjelper! Og hvis denne placeboen i tillegg har et navn som innebærer at den _kanskje_ gjør noe mer enn placebo - hvorfor ikke prøve?

http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/3080537.html

Så er der et tredje poeng - å dokumentere effekt av en bestemt behandling er metodisk svært komplisert. Derfor krever det betydelige pengesummer. I praksis er det ofte da lettere for de pengesterke å få dokumentert sine metoder. Ergo er det mulig at det fins virksomme, men hittil udokumenterte metoder!

[Sør]

OK, da er vi relativt enige.

Ser for øvrig at jeg blandet to poeng:

- Mye alternativ behandling hjelper ikke direkte, men man kan få "god trøst". Dette kan gjerne også forhindre at man blir enda sykere. Dette skal man ikke kimse av.

- Hvis f.eks. SSRI hjelper 60 prosent, narremedisin hjelper la oss si 35 prosent, man prøver alle SSRI uten effekt eller med uoverstigelige bivirkninger(=tilhører de 40 prosent som ikke hjelpes), da er det svært rasjonelt å gå for den beste placeboen man kan finne. Uansett hva den heter. Det er jo stor sjanse for at det hjelper! Og hvis denne placeboen i tillegg har et navn som innebærer at den _kanskje_ gjør noe mer enn placebo - hvorfor ikke prøve?

http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/3080537.html

Så er der et tredje poeng - å dokumentere effekt av en bestemt behandling er metodisk svært komplisert. Derfor krever det betydelige pengesummer. I praksis er det ofte da lettere for de pengesterke å få dokumentert sine metoder. Ergo er det mulig at det fins virksomme, men hittil udokumenterte metoder!

Hei igjen,

Det siste er jeg helt enig med deg i - og det gjelder selvsagt både for "piller" og for "alternativ behandling". Men likevel bør man forlange noe dokumentasjon, enten det er snakk om piller eller kinesiologi.

For problemet er jo at det finnes langt flere UVIRKSOMME og udokumenterte behandlinger!

Med vennlig hilsen