Hun er 40 år og gravid

[Gjest Hurra eller?]

Ja, tittelen sier alt. Lurer innmari på hvordan jeg skal reagerer på det. Selv har jeg tre jenter, som alle er mydnige, og min venninne kom gledesstrålende innom meg i dag tidilig og fortalte at hun har blitt gravid. Dette er noe hun har mast om en stund, men mannen hennes har sagt nei. Han har unger fra et tidligere ekteskap, og hun har selv en sønn som konfirmeres i år. Jeg synes ikke akkurat det er noe å rope hurra for for å være ærlig. Ungen kommer jo til å vokse opp uten jevnaldrende søsken. Det er noe jeg har syntes har vært viktig for mine barn i alle fall. Mannen hennes er 45. Burde jeg være glad på hennes vegne eller?

[Gjest tulleinnlegg!?]

Enda et

[Clue1365380406]

Klart du bør være glad på hennes vegne!

Hun har jo ønsket seg barn lenge, og nå venter hun et!

Barnet kan da få en fin oppvekst uten søsken, og en kvinne på 40 er da ikke gammel.

[kjerringskinn]

Hva er problemet ditt...misunnelig eller? Om barnet vokser opp uten jevnaldrende søsken vet du fint lite om. De kan da fort klare både et og to søsken til denne som er i farten nå!

Skulle det være sånn at den lille ikke får jevnaldrende søsken, så er det likevel håp. Såvidt jeg kan se i omgangskretsen har de fleste enebarn også vokst opp til å bli praktfulle mennesker.

[Gjest Hurra eller?]

Enda et

Er det ikke lov å stille spørsmål her inne eller?

[Gjest Ugga Bugga]

Det er mulig at dette er et tulleinnlegg. Men hvis du mener dette seriøst, skal du selvsagt være glad på hennes vegne.

Barnet kommer ikke til å vokse opp med jevnaldrende søsken? Nei vel, men det er jo mange som er enebarn, og det blir jo folk av dem også. Det er neppe noe verre å være atpåklatt. Jeg skjønner ikke problemet.

[Gjest Ugga Bugga]

Er det ikke lov å stille spørsmål her inne eller?

Selvsagt er det lov å stille spørsmål. Det er det ingen som har nektet deg.

Men man må jo nesten lure noen ganger, om det er seriøst ment.

[Gjest vær glad]

Selvsagt skal du bare være glad og positiv!

jeg har vokst opp med godt voksne foreldre, og med søsken som var flyttet hjemmefra lenge før jeg begynte på skolen, men hadde en fantastisk oppvekst og en flott familie allikevel!

Spurte hun deg om råd på forhånd, kunne du jo forsiktig snakket med henne om noen av ulempene ved å være eldre foreldre, men nå som hun faktisk er gravid, er det ikke noe annet du skal gjøre enn å være glad på hennes vegne og støtte henne i dette som hun faktisk ønsket svært sterkt.

Hvilken nytte vil det være at du ikke gleder deg over dette?

[Gjest Pricilla]

Jeg synes du skal være glad på hennes vegne, og støtte henne og håpe at alt går bra! Dette er noe hun har ønsket, må ikke du som venninne være gledesdreper...

Det spiller ingen rolle om ungen ikke får gjevnaldrede søsken.. Det blir et like fint søskenforhold fordet.. Ungen får da lekekamerater i barnehage og naboløaget - så det er jo det minste problemet... Hva mener du om enebarn da?

Om hun er 40 så er ikke det gammelt.. Kan bli litt ekstra slitsomt for henne med en liten en (hørt av "eldre" mødre). Men som venninne må du ikke være nagativ..

[laban]

Du hadde vel ingen garanti for at barnet ville vokse opp med jevnaldrende søsken da du var gravid med din første? Hva ville du gjort hvis dere ikke hadde fått fler, eller hvis barnefaren hadde dratt sin kos - levert den eldste tilbake?

At du selv ikke ønsker deg flere barn, betyr ikke at hun ikke kommer til å klare det. Man trenger ikke være helt like og enige om alt selv om man er på samme alder.

Du kan selvfølgelig _tenke_ ditt, men vær gjerne glad for hennes skyld utad.

[Gjest javeldå]

Er det ikke lov å stille spørsmål her inne eller?

Det har jo vært en del tulleinnlegg her i det siste, så at folk ble skeptisk til innlegget ditt, kan jeg godt forstå !

[Gjest inalill]

Helledussan, man må nu ha lov til å få barn i en voksen alder.

Har sett nok av tenåringer som har fått barn, og blitt tenåringer på nytt etter fylte 30....

GRATULASJONER GÅR TIL "GAMLINGAN"!

[Gjest Hurra eller?]

Jeg synes du skal være glad på hennes vegne, og støtte henne og håpe at alt går bra! Dette er noe hun har ønsket, må ikke du som venninne være gledesdreper...

Det spiller ingen rolle om ungen ikke får gjevnaldrede søsken.. Det blir et like fint søskenforhold fordet.. Ungen får da lekekamerater i barnehage og naboløaget - så det er jo det minste problemet... Hva mener du om enebarn da?

Om hun er 40 så er ikke det gammelt.. Kan bli litt ekstra slitsomt for henne med en liten en (hørt av "eldre" mødre). Men som venninne må du ikke være nagativ..

Jeg kommer ikke til å være gledesdreper nei Føler ikke at jeg har noen rett til det, og selvsagt vet jeg at enebarn kan vokse opp og bli like fine mennesker som andre, men jeg synes det mye viktig man får tilført gjennom søsken. Er kanskje litt gammeldags på det området.

Jeg synes egentlig ikke denne trenden med "eldre" foreldre er så fin. Da tenker jeg på barna, som blant annet får bekymringer alderdommen fører med seg mye tidligere enn andre, og de mister jo også foreldrene tidligere. Synes bare det er litt egoistisk av foreldrene. Og i akkurat dette tilfellet synes jeg det er litt synd fordi mannen hennes er veldig lite begreistret for det.

[Gjest Hurra eller?]

Helledussan, man må nu ha lov til å få barn i en voksen alder.

Har sett nok av tenåringer som har fått barn, og blitt tenåringer på nytt etter fylte 30....

GRATULASJONER GÅR TIL "GAMLINGAN"!

LOL

[Gjest Wita]

Er du missunnelig eller?

Selv fikk jeg en attpåklatt da jeg var 35 år (Er nå 37)og kjenner på meg at jeg ikke hadde orket å få barn etter 40 år.

Men kjære deg, venninna de er jo lykkelig,er ikke det det viktigste.Noen er sprekere enn andre, og hva du mener er totalt uinteresant.

[laban]

Jeg kommer ikke til å være gledesdreper nei Føler ikke at jeg har noen rett til det, og selvsagt vet jeg at enebarn kan vokse opp og bli like fine mennesker som andre, men jeg synes det mye viktig man får tilført gjennom søsken. Er kanskje litt gammeldags på det området.

Jeg synes egentlig ikke denne trenden med "eldre" foreldre er så fin. Da tenker jeg på barna, som blant annet får bekymringer alderdommen fører med seg mye tidligere enn andre, og de mister jo også foreldrene tidligere. Synes bare det er litt egoistisk av foreldrene. Og i akkurat dette tilfellet synes jeg det er litt synd fordi mannen hennes er veldig lite begreistret for det.

Det at den ene parten tvinger sin vilje igjennom uten at den andre er enig, synes ikke jeg heller er riktig i en så alvorlig sak som familieforøkelse. Men det hadde jeg ment om de hadde vært i 20-årene også.

Man har fremdeles litt av livet igjen når man er i 40-årene. Jeg er snart 45 og har begge foreldrene i live. Den dagen de dør, kommer jeg til å klare meg fint :-)

[Gjest Hurra eller?]

Er du missunnelig eller?

Selv fikk jeg en attpåklatt da jeg var 35 år (Er nå 37)og kjenner på meg at jeg ikke hadde orket å få barn etter 40 år.

Men kjære deg, venninna de er jo lykkelig,er ikke det det viktigste.Noen er sprekere enn andre, og hva du mener er totalt uinteresant.

Synes det er ganske teit av deg å si at meningene mine er uinteressante. Jeg har jo ikke tenkt å presse barnet inn igjen heller, da, jeg bare spurte hva andre syntes om det. Det er barna jeg tenker på, de voksne gjør som de vil. Synes bare det er ganske dumt når mannen ikke ville det. Når de har barn fra før så hadde det kanskje vært lurt å la det ligge.

[Anki]

Tja, har du helt ærlig noe med det i det hele tatt da?

Søstra mi fikk baby nå for ikke lenge siden, og hun har en sønn på 17 og ei datter på 14. Tror neppe at den minste sønnen hennes får det noe verre om han ikke får mindre søsken noen gang.

jeg har forresten en sønn på 9 år, han er foreløbig enebarn - og han har det da ikke ille på noen måte pga det han...

Pisspreik av de som påstår at enebarn ikke kan ha det topp.

[Gjest]

Selvfølgelig bør du være det! Det er hennes valg, og er hun glad, bør du også være glad.

Det er faktisk ganske fortvilende når man er lykkelig over et svangerskap, så opplever man at andre skal "bestemme" at dette er jo ikke noe å være glad for.

Hilsen

[Gjest Hurra eller?]

Det at den ene parten tvinger sin vilje igjennom uten at den andre er enig, synes ikke jeg heller er riktig i en så alvorlig sak som familieforøkelse. Men det hadde jeg ment om de hadde vært i 20-årene også.

Man har fremdeles litt av livet igjen når man er i 40-årene. Jeg er snart 45 og har begge foreldrene i live. Den dagen de dør, kommer jeg til å klare meg fint :-)

Ja, enig i det. Det jeg mente var at det ikke er noe særlig å slite med foreldre som har alskens sykdommer når man er 25. Faren kommer jo da til å være 70. Man har ingen garanti for helse ellers heller, men å få barn i den alderen er å be om det.