Schizoid

[Gjest Ingener]

Noen schizoide som kan forklare meg hvordan det er å en slik personlighetsforstyrrelse?

Kan schizoides fantasi forveksles med vrangforestillinger?

[Gjest tod]

Jeg mener selv at jeg har schizoide trekk. Den schizoides dillema er, kort sagt, dette: ensomhet eller oppslukning. Man frykter nærhet til andre fordi grensene for ens eget selv er uklare, nærhet føles truende fordi det truer opplevelsen av egen identitet; på den andre sida frykter man ensomheten som distanseringen fra andre medfører.

Den beste beskrivelsen av schizoide tilstander jeg har sett fins i R.D. Laings "Det spaltede selv" ("The Divided Self").

Jeg tror sjelden schizoid fantasi kan forveksles med vrangforstillinger, dessuten er jeg usikker på hva du mener her - at den schzoide selv ikke kan skille mellom fantasi og virkelighet eller at andre (behandlere) tar fanatsiene for vrangforestillinger?

Ved schizoide tilstander vil fantasilivet ofte være rikt og voldsomt (primitivt, primærprosess i freudiansk terminologi) - men den schizoide vil svært sjelden la andre få del i sine fanasier, nettopp fordi han er så opptatt av å opprettholde en beskyttende fasade (det falske selvsystem, beskrevet av Laing).

I realiteten fungerer den schizoide på et svært primitiv psykologisk nivå - men kan i mange (overfladiske) sammenhenger framstå som normal. Denne tilsynelatende normaliteten er imidlertid et maskespill (som kan lure mange, også behandlere).

[Gjest schizo her og der]

Jeg mener selv at jeg har schizoide trekk. Den schizoides dillema er, kort sagt, dette: ensomhet eller oppslukning. Man frykter nærhet til andre fordi grensene for ens eget selv er uklare, nærhet føles truende fordi det truer opplevelsen av egen identitet; på den andre sida frykter man ensomheten som distanseringen fra andre medfører.

Den beste beskrivelsen av schizoide tilstander jeg har sett fins i R.D. Laings "Det spaltede selv" ("The Divided Self").

Jeg tror sjelden schizoid fantasi kan forveksles med vrangforstillinger, dessuten er jeg usikker på hva du mener her - at den schzoide selv ikke kan skille mellom fantasi og virkelighet eller at andre (behandlere) tar fanatsiene for vrangforestillinger?

Ved schizoide tilstander vil fantasilivet ofte være rikt og voldsomt (primitivt, primærprosess i freudiansk terminologi) - men den schizoide vil svært sjelden la andre få del i sine fanasier, nettopp fordi han er så opptatt av å opprettholde en beskyttende fasade (det falske selvsystem, beskrevet av Laing).

I realiteten fungerer den schizoide på et svært primitiv psykologisk nivå - men kan i mange (overfladiske) sammenhenger framstå som normal. Denne tilsynelatende normaliteten er imidlertid et maskespill (som kan lure mange, også behandlere).

Vil bare takke for en god beskrivelse av schizoid pf.

Har diagnose selv men vanskelig å forklare hvordan det føles.

Du satt ting på plass her.

Tror jeg må få printe det ut slik at jeg kan bruke det som en veiledning for å forklare andre i "hjelpesystemet" hvordan jeg har det.

[Gjest Schiz]

Anbefaler Sven Torgersens bok: "Personlighet og personlighetsforstyrrelser" Denne er etter mitt syn meget bra og ga i allefall meg god hjelp til å forstå meg selv og min schizoide personlighet.

[Sukkersjokk]

Jeg mener selv at jeg har schizoide trekk. Den schizoides dillema er, kort sagt, dette: ensomhet eller oppslukning. Man frykter nærhet til andre fordi grensene for ens eget selv er uklare, nærhet føles truende fordi det truer opplevelsen av egen identitet; på den andre sida frykter man ensomheten som distanseringen fra andre medfører.

Den beste beskrivelsen av schizoide tilstander jeg har sett fins i R.D. Laings "Det spaltede selv" ("The Divided Self").

Jeg tror sjelden schizoid fantasi kan forveksles med vrangforstillinger, dessuten er jeg usikker på hva du mener her - at den schzoide selv ikke kan skille mellom fantasi og virkelighet eller at andre (behandlere) tar fanatsiene for vrangforestillinger?

Ved schizoide tilstander vil fantasilivet ofte være rikt og voldsomt (primitivt, primærprosess i freudiansk terminologi) - men den schizoide vil svært sjelden la andre få del i sine fanasier, nettopp fordi han er så opptatt av å opprettholde en beskyttende fasade (det falske selvsystem, beskrevet av Laing).

I realiteten fungerer den schizoide på et svært primitiv psykologisk nivå - men kan i mange (overfladiske) sammenhenger framstå som normal. Denne tilsynelatende normaliteten er imidlertid et maskespill (som kan lure mange, også behandlere).

Hva menes med "grensene for ens eget selv er uklare"? Hvordan oppleves dette for vedkommende?