Fadderbarn fra våre barns opprinnelsesland

[sarepta]

Jeg har gått og lurt på hvorfor så mange skriver om Plan når de tenker fadderbarn fra sine barns opprinnelsesland! Alle de tre norske adopsjonsforeningene har sine hjelpearbeidsprogram der minimalt av pengene går til administrasjon (tror vi snakker 2-5 %, mot Plans adskillig mer!), og programmene er både gode og målrettede, dessuten ofte geografisk relativt nære vår barns første hjemsted. Hvorfor benytter dere ikke disse når dere vil hjelpe barn som ikke kan adopteres, eller som har sin familie i behold men trenger hjelp?

[nedtelling]

For våres del så valgte vi Plan FØR vi bestemte oss for å adoptere.. Og så ville vi jo ikke slutte med det fordi vi nå har fått vår etterlengtende sønn! Det ville jo ha vært dumt!

[Gjendine]

For meg er det ikke et enten eller, men et både og.

Synes hjelpeprogrammene til adopsjonsforeningene er meget bra. Dessuten finnes det gode prosjekter i de ulike Yahoo gruppene for de som har adoptert fra Kina.

Men i tillegg ønsker vi et "eget" fadderbarn som vi kan ha kontakt med. Slik jeg forstår det så er det kun Verdens Barn som har fadderordning og de har ikke Kina.

I dag er vi Plan faddere for et barn fra Peru. Ønsker vi et fadderbarn fra Kina så har jeg forstått det slik at vi da må kontakte Plan, SOS Barnelandsbyer eller andre.