Fra barnemunn

[avidi]

5 åringen min funderer på det meste om dagen. Idag da jeg skrev navnet hans på akebrettet han skulle ha med i barnehagen, så han på fornavnet sit som er Kim og kom med følgende spørsmål; mamma, hvorfor heter jeg Kim? Jeg svarte at det var et av de koreanske navnene hans og at det var lett å si både norsk og koreansk. Han svarte da; i Korea het jeg Kim...... . I Norge betyr det "lyset fra øst"

men det kan jeg ikke hete nå.

Han er veldig opptatt av hva han het i Korea og hvordan språket er der og hva de spiser.

Noen som kjenner seg igjen?

[Gjest kimchi]

Kjenner igjen at 5-års alderen er en tid da barna begynner å interessere seg mer for Korea og bakgrunnen sin.Jeg vet ikke hvor dypt forståelsen stikker, men for min datter er det i hvert fall spennende og eksotisk å være født i Korea, ha bodd hos en fostermor og reist langt med fly. Tenk så kjedelig for dem som ble født på sykehuset i Oslo bare! Min datter forteller at hun husker at hun likte godt koreansk mat, var flink til å spise med pinner osv. da hun bodde i Korea. Vi fikk henne da hun var 4 mnd............... Men hun er opptatt av det, og vi snakker om det når hun bringer det på bane. Av og til lurer jeg på om vi snakker for mye om det, for en dag hun var på lekeplassen var det noen store gutter der som spurte hvor hun kom fra, og hun svarte Korea. Det var nok sikkert det svaret de var ute etter, men egentlig så syntes jeg at hun burde svart Oslo, eller navnet på bydelen vår, eller Norge for den saks skyld.

Men det er tydelig at dette er noe som de til tider underer seg over og tenker på, og da må vi svare så godt vi kan.