Hvor mange venner har dere?

[Gjest tuppehue]

Litt merkelig å spørre om kanskje.....og jeg mener ikke dere skal telle hver bidige en.

Men, det er ganske mye man skal rekke over,for å tilfredstille krev til seg selv, og de man har kjær..

Jeg har venner i rl, som jeg føler for å ta en kaffe med, innimellom bør jeg ringe dem, sende en sms, så har jeg mailvenner, andre som bor langt unna,som jeg sjeldent ser..

Sender mail,ringer etc.

Likevel, hører jeg at jeg er litt treg med å ta kontakt.

Herregud, hvor ofte er vanlig liksom?

En gang i uka?

Andre har, som meg, en visshet, at skjer det noe, er jeg der. Alltid. Jeg trenger ikke ringe dem en gang uka for at de skal vite det...

Innimellom skjer det noe dritt i livet , man er lei, deppa..ungene er grusomme..Perioder hvor man enten ønsker fred og ro, eller bare snakke med "husmorvenner", som tar klager på strak arm.

Fordi, man har da ulike venner, til ulike behov?

Så fikk jeg blåst ut litt.

Men si meg, hvor ofte, i snitt, har dere kontakt med vennene deres?

[Dorthe]

Noen har jeg kontakt med hver dag, andre kanskje et par ganger i uka.

[Gjest malun]

Jeg har en stor venninnegjeng som jeg treffer fast en gang i måneden, for en skikkelig skravlekveld (med mat & drikke).

Venner på jobben treffer jeg hver dag, og av og til (ca 1 gang i måneden) går vi ut etter jobben.

Vi prøver å gjøre noe med venner hver helg, enten det er uteaktiviteter om dagen, eller at vi ber venner på middag om kvelden. Noen overnatter også.

Snakke med venner i telefonen gjør jeg sjelden, jeg hater å snakke i telefon. Men jeg mailer og tekster venner veldig mye.

Det kan gå veldig lang tid mellom de gangene jeg har kontakt med enkelte venner, men dersom det er noe, kaster vi ganske fort rundt på planene våre.

Ferier tilbringer vi også store deler av med venner.

Vi er heldige og har fått mange venner fra forskjellige miljøer Det er på en måte hobbyen vår å være sosialte. ;o)

Men på hverdagskvelder blir det lite vennekontakt utover de tidligere nevnte utekveldene. Da er det trenig, TV og sofakos som ruler. Også DOL, da.

[Klara Q]

Jeg har mange venner,ca sju av dem såkalte "nære." Det går litt i bølgedaler med hvor mye og ofte vi treffes, - de fleste har jo jobb/familie, og er sofagriser når kvelden kommer. Men heldigvis har vi telefon og sms...

Det har hendt at jeg har blitt beskyldt for ikke å ta kontakt, men det har vært i perioder, som du nevner, hvor jeg har vært ekstra sliten, eller deppa, eller bare hatt litt mer å stri med enn ellers.

[Niobe]

Vi har 5-6 venner i den "nærmeste" gjengen som vi ser hvertfall én gang i uka. Som regel en av dagene i helga. Resten av de vi kaller venner (ganske nøyaktig 43, telte dem på gjestelista til bryllupet... ) ser vi ikke så ofte. Noen kanskje bare på besøk én gang i måneden. men det blir litt tekstmeldinger og sånn.

Dette gjelder felles venner. Jeg har to venninner jeg ser mer enn én gang i uka, mens han ikke er så mye med sine kamerater.

[Kizza1365380506]

Virkelig gode venner. Jeg har to venninner jeg forteller alt, og da mener jeg alt. Så har jeg mange gode kolleger som jeg kaller venner. Ett par av mine svigerinner og nieser, samt min søster ser jeg også på som venninner selv om jeg ikke forteller dem alt.

Siden jeg har flyttet til en annen by har jeg ingen barndomsvenniner dessverre. Det savner jeg.

Mvh

[molli]

Av de jeg vil kalle venninner, og ikke bare bekjente, så har jeg tre stykker som jeg har hatt siden barndommen. Kun en venninne som jeg har blitt kjent med i voksen alder, merkelig nok.

Jeg kaller bare "venninner" de som virkelig er det, som jeg kan være meg selv overfor og fortelle det meste til. Det blir nesten derfor bare de som VET alt om meg fra jeg var fjortiss.

"Bekjente" er mer riktig betegnelse på folk i nabolaget og sånn, selv om vi inviterer hverandre på førjulsgløgg og Tupperware-partyer og sånn.

En av venninnene mine har har jeg kontakt med flere ganger i uka som oftest, men de andre mer sånn i blant når det faller en inn. De bor også litt lenger unna, så da faller det seg naturlig at det blir slik.

[Gjest lis@bet]

Jeg klarer ikke å ha venninner som ikke gir meg noe, på en måte. Vi må kunne snakke dypere enn klær, hår og sminke, og forstå hverandre på litt mer personlig måte. Så jeg har ingen stor vennekrets fordi jeg heller vil ha få og nære venner.

Jeg har én superbestevenninne, som jeg har kjent siden barnehagen. Vi har alltid vært som erteris, og vi forteller hverandre alt og kjenner hverandre tvers igjennom, omtrent. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne..

Så har jeg ei som jeg snakker med det aller meste om, kjent siden videregående. Den neste har jeg også kjent siden barndommen, men vi treffes ikke så veldig ofte, på kafé kanskje 2 ganger i måneden. Men vi snakker liksom ikke om alt.

Deretter følger 3 som jeg kjenner fra klassen på høgskolen, vi treffes annenhver måned på kafé, spiser middag eller går på byen.

Så har jeg to som ikke bor her jeg bor, som jeg kun har kontakt med på mail og sms, og ser dem 1-2 ganger i året.

I tillegg har jeg samboeren min og vennene på hans side.

[Gjest Pricilla]

Har en venninne (som jeg deler alt med, bortsett fra samboern; ) som jeg er sammen med 1 - 2 ganger i uken, prater med oftere. Vi stiller alltid opp for hverandre. Så har jeg to andre venninner jeg ringer, men møter sjelden - barndomsvenninner..

Har en kamerat jeg ser ca. 1 gang i mnd. tar en pils med eller noe sånt.. Så har jeg 4 andre kompiser ejg som regel fester med, og ringes av og til.

har også en del sånne fest-venninner som jeg sjelden prater med utenom fest eller byturer.

Så har jeg mange gode kollegaer ejg er litt sammen med på fritiden, og hver dag på jobb.. Fredagpils og kanskje bytur ganske ofte.

Men har EN venninne jeg kjenner ut og inn og omvendt som jeg har mest kontakt med og er mest sammen med..

[Gjest prust]

Jeg har tre-fire veldig nære venninner, som vet det meste om meg, og som jeg vet det meste om. To av disse veninnenes menn er min manns kamerater. Han har i tillegg et par andre kamerater.

Så har jeg vel 6-10 andre som jeg treffer mer uregelmessig og som ikke kommmer inn i det innerste av meg. Disse kan det gå måneder mellom jeg snakker med, eller jeg treffer dem oftere utenat vi snakker så vedlig dypt.

De nærmeste venninnene snakker jeg med minst et par ganger i uka, og treffer dem vel en gang i uka.

[Gjest thetraveller]

Jeg er TREG til å ta kontakt med vennene mine, for jeg føler meg for trøtt på kveldstid etter at ungene er i seng, og på dagen jobber jeg. Har sjelden fritid til å dra på besøk...

Men, jeg har ei venninne her i byen som vet mye om meg. Vi prater ikke så veldig ofte sammen, men jeg vet hun er der om jeg trenger det. Vi er barndomsvenner, og treffes fire-seks ganger i året. Litt for lite ja... men vi har unger begge to, og siden jeg så og si aldri kommer meg ut, blir det sånn.

Har ei venninne til som jeg fikk igjen kontakten med for snart to år siden. Barndomsvenninne det og, og vi var bestevenner mens vi gikk på skolen. Vi sees også altfor sjelden. Sist var i september, så det er på tide snart igjen!

Har et par venner til som jeg vet jeg kunne fått bedre kontakt med, og det skal det bli i løpet av året. Resten av mine tidligere venner har flyttet og kontakten har mer eller mindre forsvunnet med tida.

Har et vennepar med unger gjennom min ex, som jeg treffer nå og da.

Noen bestevenninne som jeg deler alt med har jeg ikke lenger. Det savner jeg, faktisk!

[tusseline]

Vel, når jeg tenker etter så har jeg 3 venninner her jeg bor. To av de ser jeg hvertfall en gang i uka. Hun andre treffer jeg sjeldnere. I tillegg har jeg 4 venninner som bor litt spredt rundt i landet, som jeg holder kontakten med..

Ellers er det litt mer diffuse bekjente/venner i nabolaget og på jobb.

Skulle nok av og til ønske at jeg hadde kanskje en venninne til å treffe, særlig nå som jeg er single og de andre venninnene mine har mann og barn..