Samværsrett - barneloven

[Gjest samvær]

Har en jente på snart 14 år.

Hun har vært hos faren (og hans familie) annenhver helg og litt i ferier siden hun var 5-6 år.

Saken nå er den at hun gjerne vil disponere helgene sine litt mer som det passer henne i forhold til hennes venninner og hobbyer.

Hun vil ikke være hos faren sin så ofte som annen hver helg, hun vil heller være der de helgene hvor det passer for henne og når hun har lyst. Det er ikke snakk om å skulle slutte å være der, bare kunne få bestemme litt mer selv.

De gjør aldri noe sammen, er bare inne der fra hun kommer fredag til hun reiser søndag.

Av og til ser hun bare faren i bilen når han henter henne.

Vet at det i barneloven heter at når man er 12 år skal man høres.

Men når han aldri skal kunne høre andre enn seg selv, hva skal man da gjøre.

Hvis det en sjelden gang er en helg hun skal til faren og det er noe annet hun gjerne vil være med på, blir det bråk når hun spør om å få være hjemme. Hun er nok dessverre litt redd han.Tør knapt si han i mot.

Hvorda skal jeg kunne hjelpe henne til å få det slik hun har lyst til å ha det??? Det er for meg det viktigste i denne saken. (jeg har absolutt ingen ting i mot at hun er hos faren annenhver helg-ikke en mor som vil nekte far samvær)

Håper noen har råd og erfaring

[Gjest tips]

Kanskje du kan ringe hit og høre?

http://www.f2f.no/index.cfm/pageID/98

[supermamma1365380669]

Hei! Jeg har en sønn på 12 år, og vi er litt i samme situasjon. Det er viktig at barna våre tas på alvor når de kommer med behov og følelser om samvær. Vi har kontaktet familievernkontoret og fått god hjelp der. Jeg foreslår at du sjekker tilsvarende muligheter der du bor.

Lykke til! Og fint at du står på for datteren din.

[Gjest RandiRandi]

Fint innlegg du kom med her. Jeg har ingen god løsning på dette, men jeg så en annen side av denne saken;

Er selv samboer med en mann med to barn fra et tidligere forhold. Og barna har nå kommet i tenårene, de har fått flere helgesysler på hjemstedet. Det merkes på den måten at de ofte er opptatte med ting hjemme, og vil derfor ikke til far. Men samtidig så vet jeg at mor står bak, og finner på aktiviteter til ungene (hun ER av den typen som ikke VIL at ungene skal til far), slik at samværet blir avlyst.

Jeg ser av ditt innlegg at du ikke er av denne typen, og at det faktisk er ungene som HAR spesielle aktiviteter innimellom, og at de derfor vil bestemme mer selv. DA synes jeg det er greit at de får bestemme, men det er synd hvis de besøker far MYE sjeldnere enn før.

I mitt tilfelle, derimot, er jeg så hard at jeg sier at ungene SKAL til far! Detter fordi jeg vet at mor står bak med fristelser for ungene hjemme... De må planlegge andre aktiviteter ut fra om de skal til faren sin eller ikke. Men er det helt spesielle ting, så kan de selvfølgelig være hjemme. Men da må far få tilbake den helga som egentlig var hans. Og når både ungene og mora har skjønt dette, vil jeg fire på kravene, og la ungene bestemme mer selv.

For far sin del, i ditt tilfelle også, handler det o m å hjelpe ungene i å sysselsette seg på det andre "hjemstedet" også. Slik at det blir artig å dra til pappa ei helg.

(Her ble det masse ukontrollerte tanker.... huff)

[tonil]

Fint innlegg du kom med her. Jeg har ingen god løsning på dette, men jeg så en annen side av denne saken;

Er selv samboer med en mann med to barn fra et tidligere forhold. Og barna har nå kommet i tenårene, de har fått flere helgesysler på hjemstedet. Det merkes på den måten at de ofte er opptatte med ting hjemme, og vil derfor ikke til far. Men samtidig så vet jeg at mor står bak, og finner på aktiviteter til ungene (hun ER av den typen som ikke VIL at ungene skal til far), slik at samværet blir avlyst.

Jeg ser av ditt innlegg at du ikke er av denne typen, og at det faktisk er ungene som HAR spesielle aktiviteter innimellom, og at de derfor vil bestemme mer selv. DA synes jeg det er greit at de får bestemme, men det er synd hvis de besøker far MYE sjeldnere enn før.

I mitt tilfelle, derimot, er jeg så hard at jeg sier at ungene SKAL til far! Detter fordi jeg vet at mor står bak med fristelser for ungene hjemme... De må planlegge andre aktiviteter ut fra om de skal til faren sin eller ikke. Men er det helt spesielle ting, så kan de selvfølgelig være hjemme. Men da må far få tilbake den helga som egentlig var hans. Og når både ungene og mora har skjønt dette, vil jeg fire på kravene, og la ungene bestemme mer selv.

For far sin del, i ditt tilfelle også, handler det o m å hjelpe ungene i å sysselsette seg på det andre "hjemstedet" også. Slik at det blir artig å dra til pappa ei helg.

(Her ble det masse ukontrollerte tanker.... huff)

Nå er det jo faktisk slik at aktivitetene når hun er hos faren er å være inne å sysselsette hans 4 andre barn.

Ikke tv får hun lov å se på når hun er der.

Nå den siste tiden som hun er svært opptatt av idol må vi faktisk spille det inn for henne, så hun i det hele tatt skal få se på det. Jeg mener ikke at TV er det viktigste i helgen.

Og det hender faktisk at det eneste hun ser til faren sin er i bilen når han henter henne på fredagene.

Å gå ut når hun er hos faren får hun knapt lov til, så hun holder faktisk på å kjede seg i hjel der.

Hun spiller håndball, og er derfor med på mange kamper i helgene. I den anledning har jeg spurt faren om han kan følge henne dit de helgene hun skal være der, men tror du han gidder det, nei, det er for langt. (Vi bodde 10-15 min fra hverandre med bil tidligere, han flyttet for et år siden, bor nå 50 min. unna oss med bil)

Så hvis hun skal få være med på kamper, må jeg hente henne der tidlig søndagsmorgen, for å kjøre henne dit. Men jeg gjør det med glede, for håndballen er veldig viktig for henne.

Synes faktisk at faren også skal stille opp for henne når det er noe. Det er heller ikke en gang at han har spurt hva slags karakterer hun får på skolen.

Han viser svært liten interesse for hennes interesser og syssler. Virker som han vil ha henne der for det er hans rett, og greit å ha noen til å ta vare på hans barn, så de har noen å leke med. (hvis hun sier hun ikke vil leke, får hun kjeft av moren i huset, men hun er tross at en del eldre enn de andre)

Hun tar med seg bøker for å lese, men da blir den eldste hos faren sur, og går til moren, da får min datter kjeft fordi hun vil lese istedetfor å leke med de andre.

Her kom det mye frustrasjon, men kanskje ikke så rart når du merker hvor lite datteren min har lyst til å reise til faren. Jeg må drive stooore overtalelser hver annen fredag. (og nei, ingen hjemme har noen gang sagt et stygt ord om faren hennes).

Av og til sier hun at jeg ikke er glad i henne, derfor sender jeg henne til helvetes hus.