Valg av land.

[mille2]

Hei, hei.

Vi skal adoptere fra Etiopia.

Vi ser at det er få søkere på Etiopia nå og at AF ønsker flere søkere. Jeg er litt nysgjerring på hvorfor flere velger andre land med mye lengre ventetid og en mer usikker prosess framfor f eks Etiopia med kort ventetid og begrenset oppholdstid på hentereisen.

For oss er Etiopia et flott alternativ men vi ser at det ikke er så mange søkere på dette landet. Hvorfor er det sånn?

[taco]

Hei mille2.

Dette har jeg også lurt veldig på..........og lurer enda, finner ikke noe klokt svar.

Merkelig med tanke på at ventetiden er så kort og at de fleste barna er små (under ett år).

Det kom hjem mange barn i fjor slik at det ble litt mindre kø av den grunn.

Vi sendte våre papirer til Etiopia på barn nr.2 i juni 2002 og hentet han i juni 2003. Så det er ikke lenge siden det var lang ventetid der også.

På AF sine sider står det at det er mange barn frigitt for adopsjon også.

Jeg er bare lykkelig over at vi valgte Etiopia som land for flottere barn enn mine to finnes ikke:):)

Hvor langt er dere i løypa mille2?

Lykke til videre.

Hilsen fra

[Kathinka]

Tja, si det... Jeg tror at mange av de som har feks colombia og korea valgte det landet på et tidspunkt da ventetiden ikke var fullt så lang som den er i dag.

På samme måte som vi(og dere )har valgt Etiopia nå, men hvor lang ventetiden er der når våre papirer går dit til jul, er jo ikke godt å si nå.

Tror at nettopp pga den korteventida der er det flere som er kommet til som søkere der i det siste.

Ventetidene går opp og ned, alt etter ant søkere og ant barn som frigis.

Men jeg håper jo selvsagt at ventetiden der er like kort som nå, når vi får sendt våre papirer!

[mille2]

Hei mille2.

Dette har jeg også lurt veldig på..........og lurer enda, finner ikke noe klokt svar.

Merkelig med tanke på at ventetiden er så kort og at de fleste barna er små (under ett år).

Det kom hjem mange barn i fjor slik at det ble litt mindre kø av den grunn.

Vi sendte våre papirer til Etiopia på barn nr.2 i juni 2002 og hentet han i juni 2003. Så det er ikke lenge siden det var lang ventetid der også.

På AF sine sider står det at det er mange barn frigitt for adopsjon også.

Jeg er bare lykkelig over at vi valgte Etiopia som land for flottere barn enn mine to finnes ikke:):)

Hvor langt er dere i løypa mille2?

Lykke til videre.

Hilsen fra

Hei Taco.

Vi er ferdig med sosialrapporten nå og den blir sent Region Midt Norge i slutten av denne uka. De har antydet rask behandlingstid. Går det like raskt i Etiopia utover året så har vi kanskje barn før jul.

Det er så spennende.

[taco]

Hei Taco.

Vi er ferdig med sosialrapporten nå og den blir sent Region Midt Norge i slutten av denne uka. De har antydet rask behandlingstid. Går det like raskt i Etiopia utover året så har vi kanskje barn før jul.

Det er så spennende.

Så spennede.

Håper det går superfort i "bufa"...........

Du har så mye å glede deg til!

Hilsen fra meg...igjen

[muangthai]

Hei !

Det er mange årsaker til at man velger som man gjør.

Alder på barn og tiden det tar er bare noen faktorer.

Tiden prossesen tar i de enkelte land er jamnt over uforutsigbar (noen er mer uforutsigbar en andre).

Krav landene stiller til søker, evt. tilhørighet/ kjennskap til landet man velger, "magefølelse", ønske om eldre barn, eskortemuligheter, foreningenes anbefaling (og mye mer) kan også være avgjørende kriterier for søkere.

Forhold som er viktig for noen søkere, er ikke viktig i det hele tatt for andre.

Vi valgte Thailand hovedsaklig fordi jeg kjenner landet og språket. Da vi fikk nr.1 tok det fem mnd. fra papirene ble sendt til vi var hjemme igjen med en skjønn gutt. Nå venter vi på nr. to, papirene har vært i Thailand i ni mnd og vi har ikke hørt ett pip.

Men Thailand er alikevel rett land for oss :-)

Lykke til med deres prosess, håper det går fort (for venting på overtid er ikke gøy) !

:-)

mvh

[siro]

Vi valgte land etter hjerte- og magefølelsen. For oss var det viktig med et land hvor det hadde vært adopsjon lenge, og (for oss) at vi kunne få baby. Vi valgte altså Korea og er kjempefornøyde!!! Vi er i gang med tredjemann og gleder oss.

[nedtelling]

Hei !

Det er mange årsaker til at man velger som man gjør.

Alder på barn og tiden det tar er bare noen faktorer.

Tiden prossesen tar i de enkelte land er jamnt over uforutsigbar (noen er mer uforutsigbar en andre).

Krav landene stiller til søker, evt. tilhørighet/ kjennskap til landet man velger, "magefølelse", ønske om eldre barn, eskortemuligheter, foreningenes anbefaling (og mye mer) kan også være avgjørende kriterier for søkere.

Forhold som er viktig for noen søkere, er ikke viktig i det hele tatt for andre.

Vi valgte Thailand hovedsaklig fordi jeg kjenner landet og språket. Da vi fikk nr.1 tok det fem mnd. fra papirene ble sendt til vi var hjemme igjen med en skjønn gutt. Nå venter vi på nr. to, papirene har vært i Thailand i ni mnd og vi har ikke hørt ett pip.

Men Thailand er alikevel rett land for oss :-)

Lykke til med deres prosess, håper det går fort (for venting på overtid er ikke gøy) !

:-)

mvh

Vi valgte Colombia.. Både fordi at det hadde vært adopsjoner fra dette landet i mange år og fordi vi hadde vært på ferie i landet og forelsket oss totalt!

Når det gjelder alder på barnet så hadde jeg en anelse på at vi skulle få en gutt på rundt 2 1/2 år! Og det stemte.. Når det gjelder tiden det tok fra vi sendte de første papirerne til vi fikk tildeling så tok det 1 år og 3 mnd.. Noe som overrasket oss stort!

Jeg hadde først ønske om et lite barn, men alderen gutten var er i er helt perfekt.. Kunne ikke idag ha ønsket noe mindre barn..og heller ingen annen.. Han er bare rett og slett det beste som noensinne har hendt oss!!!!

Sukk,......

[Gjest May M]

Hei Taco.

Vi er ferdig med sosialrapporten nå og den blir sent Region Midt Norge i slutten av denne uka. De har antydet rask behandlingstid. Går det like raskt i Etiopia utover året så har vi kanskje barn før jul.

Det er så spennende.

Hei Mille2

Vi har også Etiopia som land, og er vel på samme sted i prosessen som dere. Vi regner med at vår sosialropport blir sendt i midten av mars.

Tror ikke det er de praktiske forholdene rundt Etiopia som gjør at det ikke er så mange søkere. I utgangspunktet tror jeg man ser etter et land man har en tilknyttning eller et forhold til. Kankje man kjenner noen fra dette landet, har vært på ferie der e.l. Slik tenkte ihvertfall vi da vi startet prosessen. Likevel ble det Etiopia som var et av de landene vi hadde minst tilknytnig til/kunnskaper om, men dette endrer seg for hver dag som går.

Jeg tror også (legger vekt på tror) noen tenker på hudfargen i den forstand at man ønsker at barnet skal i minst mulig grad, skille seg ut fra sine venner osv. Redselen for at barnet skal få det vanskelig er vel tilstedet hos oss alle.

[tevil]

Vi valgte India etter en del fram og tilbake. Men da valget var tatt, kunne det ikke ha blitt noe annet land for oss.

Første gangen vi ventet på tildeling tok det 2 måneder fra saken ble sendt til India til vi fikk tildeling av verdens nydeligste gutt.

Nå er ventetiden opptil 1 år til tildeling. Og vi har nå ventet 4 måneder. Så ting kan endre seg under veis, sånn er det bare ))

Når alt kommer til alt er det jo resultatet som teller )

Etiopia høres spennende ut og er helt sikkert det rette valget for dere! Lykke til!!

[Noraførr]

Vi valgte Kina utfra "magefølelsen" - at vi i tillegg kjenner flere som har adoptert fra Kina gjorde valget for oss ganske lett.

Vi gjennomførte første adopsjon høsten 2002 - tildelingen ventet vi på i 14 mnd.!!

Nå er vi i gang igjen; hvis tildelingstiden holder seg kan vi forvente en prosess som tar 1/2 år kortere tid enn sist.

Uansett hvor lang ventetiden er; Kina var VÅRT valg og det kjennes HELT rett ut for oss!!

Vet at flere har adoptert fra to ulike land ..... og heller ikke det ville vært et alternativ for oss

.... så konklusjonen er vel egentlig at adoptivsøkere er like forskjellige som andre mennesker *ler*

Lykke til med adopsjonsprosessen, alle sammen!

hilsen

[flosshatt]

Vi valgte de(t) landet AF anbefalte oss. Da var ventetiden i Colombia kort, og i Etiopia litt lenger. Nå er det omvendt

[purre]

Kravene som de ulike landene stiller var med på å avgjøre vårt valg. Kina godkjenner godt voksne foreldre! Ellers var det også av betydning at vi hadde litt kjennskap til kultur og folk fra den delen av verden fra før.

[Gjest kimchi]

Da vi adopterte vårt føste barn i 1999 valgte vi Korea pga. kort ventetid. Da vi fikk tildeling var det 3 mnd. etter godkjenning!! Da vi første gang kontaktet adopsjonsforeningene i 1996 (tror jeg det var) var det imidlertid 18 måneders ventetid på Korea, så da ville det ha vært helt uaktuelt. Vi valgte å ta noen runder med prøverør, og da vi så bestemte oss for adopsjon var altså ventetiden rast nedover. Nå nærmer vel ventetiden seg 15 måneder .

Jeg ser at det er et annet innlegg som også er inne på noe av det samme som jeg dessverre må innrømme at jeg tenker på, nemlig at selv om jeg synes jeg er aldri så politisk korrekt og åpen og fordomsfri så er det det med å være svært mørk i Norge som jeg ville bekymret meg over. Min datter er bare en liten anelse mørkere i huden enn meg , men hun er ekstremt opptatt av nyansene på hudfargen. Hun er godt fornøyd med at lillebror er mørkere enn henne, hun har gått i barnehage både med et pakistansk barn og et indisk-adoptert barn og har med stor tilfredshet konstatert at de er mørkere enn henne. Jeg skjønner ikke hvorfor dette er så viktig for henne, men hun har et intens ønske om å være mest mulig lik alle andre. I flere år insisterte hun på at hun hadde blå øyne (like mine). Det svarte håret er hun imidlertid stolt av, fordi både Mulan, Snehvit og Pocahontas har svart hår, og dette er forbilder for mange 5-åringer.

Det er også mange voksne koreansk-adopterte som begynner å bli synlige i samfunnet som vil være gode rollemodeller. F.eks. en journalist i TV2 nyhetene, tidligere kulturredaktør i Dagsavisen, en elitespiller i håndball osv. Ubevisst tror jeg at ungene etterhvert fanger opp at andre med samme bakgrunn og utseende som dem selv klarer seg meget bra.

Ellers er jeg som sagt enig med de andre at en må følge magefølelsen, og dessverre tror jeg min magefølelse er preget av alle negative holdninger som daglig blir formidlet via presse og andre mot folk med fremmedkulturell bakgrunn. Våre adoptivbarn har ikke fremmedkulturell bakgrunn, de er vokst opp med en norsk kultur, men det vet ikke folk som møter dem på gata, i diskotekkøen, osv.

[yogi]

Det er vanskelig det der med å velge land. Etiopia hadde vi nok ikke hørt så mye om da vi skulle velge land. Kina derimot hadde vi pratet om i flere år, så valget var ikke så vanskelig da vi satte i gang adopsjonsprosessen.

Jeg tror nok at jeg kunne ha valgt Etiopia hvis jeg skulle ha valgt om igjen, men akkurat nå føles det bare så riktig med Kina for oss.

Hilsen

[Gjest ikke adoptant]

Da vi adopterte vårt føste barn i 1999 valgte vi Korea pga. kort ventetid. Da vi fikk tildeling var det 3 mnd. etter godkjenning!! Da vi første gang kontaktet adopsjonsforeningene i 1996 (tror jeg det var) var det imidlertid 18 måneders ventetid på Korea, så da ville det ha vært helt uaktuelt. Vi valgte å ta noen runder med prøverør, og da vi så bestemte oss for adopsjon var altså ventetiden rast nedover. Nå nærmer vel ventetiden seg 15 måneder .

Jeg ser at det er et annet innlegg som også er inne på noe av det samme som jeg dessverre må innrømme at jeg tenker på, nemlig at selv om jeg synes jeg er aldri så politisk korrekt og åpen og fordomsfri så er det det med å være svært mørk i Norge som jeg ville bekymret meg over. Min datter er bare en liten anelse mørkere i huden enn meg , men hun er ekstremt opptatt av nyansene på hudfargen. Hun er godt fornøyd med at lillebror er mørkere enn henne, hun har gått i barnehage både med et pakistansk barn og et indisk-adoptert barn og har med stor tilfredshet konstatert at de er mørkere enn henne. Jeg skjønner ikke hvorfor dette er så viktig for henne, men hun har et intens ønske om å være mest mulig lik alle andre. I flere år insisterte hun på at hun hadde blå øyne (like mine). Det svarte håret er hun imidlertid stolt av, fordi både Mulan, Snehvit og Pocahontas har svart hår, og dette er forbilder for mange 5-åringer.

Det er også mange voksne koreansk-adopterte som begynner å bli synlige i samfunnet som vil være gode rollemodeller. F.eks. en journalist i TV2 nyhetene, tidligere kulturredaktør i Dagsavisen, en elitespiller i håndball osv. Ubevisst tror jeg at ungene etterhvert fanger opp at andre med samme bakgrunn og utseende som dem selv klarer seg meget bra.

Ellers er jeg som sagt enig med de andre at en må følge magefølelsen, og dessverre tror jeg min magefølelse er preget av alle negative holdninger som daglig blir formidlet via presse og andre mot folk med fremmedkulturell bakgrunn. Våre adoptivbarn har ikke fremmedkulturell bakgrunn, de er vokst opp med en norsk kultur, men det vet ikke folk som møter dem på gata, i diskotekkøen, osv.

Ei jente som bodde på stedet der jeg vokste opp var adoptert fra India. Og hun var som du beskriver din datter - veldig opptatt av hudfargen. Hun ville ikke være i sola, for da ble hun så mørk. "Alle" fortalte henne at hun var så heldig som var brun, og at alle vi andre så gjerne ville være brune også, men det prellet av. Det var sikkert ikke lett å være den eneste med mørk hud på skolen.

Min venninnes datter har en arabisk far. Hun har brune øyne, mellombrunt hår, og en anelse mørkere hud enn de fleste helt "nordiske". I 4-5 års alderen var hun også veldig opptatt av hudfargen. Noen barn hadde kalt et annet barn for "brunt", og hun grublet veldig på om HUN var "brun" eller ikke. Og kom fram til at hun var nok det, ville holde seg unna sola, men heldigvis var hun ikke så "brun" som det andre barnet.

Så vidt jeg vet opplevde ingen av disse barna direkte negative kommentarer til hudfargen. Jeg tror bare det kom til et punkt hvor de virkelig så seg selv i forhold til andre, og innså at de var litt "annerledes".

Uten sammenligning forøvrig så husker jeg godt at jeg selv i 4-5 års alderen ble veldig opptatt av mitt eget utseende. Jeg har alltid hatt mørkt hår, og ønsket meg selvsagt lyst, for "alle andre" hadde lyst hår. Jeg tror det er en naturlig prosess for alle barn å gå igjennom, enten de er adopterte eller ikke. Man ønsker ikke å skille seg ut.

Jeg forstår godt din tanke rundt valg av land litt ut i fra hudfarge.

[thaimor]

Ikke alle kan velge og vrake i land vet du

For oss var giverlandenes kriterier slik at vi sto igjen med to alternativer. Thailand ga oss begge en god magefølelse tross sin uforutsigbarhet.

Kan nevne at første adopsjon tok 14 mndr. fra papirene ble sendt ned til vi var hjemme. Den andre tok bare 6 mndr. Synes egentlig ikke det er mye å klage over.

Gutta våre var begge ca. to år. En kjempeflott alder. Ikke alle _må_ ha babyer heller ;-)

[Gjest litchi]

Ærlig talt så sjekket vi ikke grundig hvilke muligheter vi hadde før vi bestemte oss. For meg har det nesten hele tiden vært soleklart at det måtte bli Kina, dersom vi skulle adoptere ! Og siden de fleste vi kjenner som har adoptert har små kinabarn, har vi ikke stilt flere spørsmål ved den avgjørelsen.

I ettertid har det imidlertid gått opp for meg at det faktisk er en årsak til at Kina ble så "selvfølgelig" for oss. Bodde nemlig i utlandet en periode, og der hadde jeg tre bestevenninner: 2 fra Kina og ei fra Japan ! Klart at det har påvirket oss - og faktisk uten at jeg egentlig har vært klar over det ! Veldig morsomt nå !

Men jeg er nok ikke helt fri for fordommer heller, dessverre. Innbiller meg at det er lettere å være adoptert jente enn gutt (mao Kina, selv om det også kommer gutter derfra), og at det er lettere å ha et asiatisk utseende enn et afrikansk/mørkt. Har overhodet ikke noe belegg for synspunktet, og forhåpentligvis stemmer det ikke !

Jenta vår på snart fire er forresten begynt å bli veldig opptatt av utseendet sitt. Hun har knallbrune øyne, og i dag tidlig sa hun: "Jeg og X leker masse sammen for vi har like øyne !". X er adoptert fra Kina og gylden i huden, mens datteren min er egenfødt og vinterblek på ekte norsk vis. Men det er øyenfargen de henger seg opp i, og altså er veldig glade de har felles

Så nå er jeg i grunn glad for at både mor og datter her i huset har kullsorte øyne, akkurat som vårt lille, etterlengtede kinabarn kommer til å ha. Har ikke akkurat vært så optatt av øyenfarge tidligere, verken min eller treåringens.

[Gjest South America]

Folk er forskjellige og legger vekt på forskjellige ting - heldigvis. Tror det er viktig at man ikke forventer at alle andre har de samme preferansene som en selv.

Du skriver at Etiopia har begrenset oppholdstid på hentereisen. Når vi valgte land, ville vi ha lang oppholdstid. Vi syntes det var flott å få lov til å bli godt kjent med landet våre barn kom fra.

Samtidig ser jeg at ikke alle ser slik på det. For andre er kort ventetid, alder på barna eller andre forhold avgjørende.

Personlig tror jeg magefølelsen avgjør for mange av oss - og den er viktig!

[Pairry]

Jeg tror grunnen til at Etiopia har kort vente nå er pga en omorganisering i Etiopia som ble gjørt i fjør. Da var det rett og slett adopsjonsstop og man visste ikke hvor lang tid omorganiseringen skulle ta. Dette ble jo skrevet om på Etiopia sidene og sikkert "skremte" folk vekk ifra Etiopia i en periode... Jeg tror det ble da en forkortning av køen rett og slett.

AF holder på med aktiv reklame for Etiopia nå....det har jo ført til at mange flere par har meldte seg på. Det er spørs hvor lenge den korte ventetiden skal holde?

Når vi søkte Sri Lanka som land var ventetiden 6-8 mnd til man kunne hente barnet. Nå er det gått et år og ventetiden er 18mnd+.

Det er til å bli spør av--ventetider økere og sinker.