Vanskelig valg! Hva med Filippinene?

[Gjest littom]

Jeg føler vi famler i villrede, jeg syns det er umenneskelig å skulle velge land. Nå lurer vi altså på Filippinene. Leser lengre nede om at det er minst et års venting etter at en er kommet på Masterlist, men mitt inntrykk er at det stort sett er minst 1 års venting på de fleste land.

Men er det noen som har eller skal adoptere fra Filippinene som kan fortelle litt om det? Om ventetid, saksgang og hentereisen?

[alenemor1365380506]

Skjønner godt dere syns det er vanskelige å velge, det syns jeg og! Skulle egentlig ønske jeg slapp det, litt ekkelt å skulle velge utseende på barnet.

Men når det gjelder ventetid er Etiopia et land med kort ventetid, i alle fall akkurat nå. Det er forventet tildeling etter 3-4 mnd etter at papirene er sendt Etiopia.

Lykke til med valget!

[omo]

Skjønner godt dere syns det er vanskelige å velge, det syns jeg og! Skulle egentlig ønske jeg slapp det, litt ekkelt å skulle velge utseende på barnet.

Men når det gjelder ventetid er Etiopia et land med kort ventetid, i alle fall akkurat nå. Det er forventet tildeling etter 3-4 mnd etter at papirene er sendt Etiopia.

Lykke til med valget!

En prat med en erfaren saksbehandler i adopsjonsforeningen vil kanskje hjelpe dere? Dersom dere ikke har noe spesielt forhold til noen av de aktuelle landene kan dere jo la foreningen velge land for dere, de vet hvilke land som trenger nye søkere osv. I vår tid valgte vi ut fem land som vi syns var aktuelle (ut fra krav til søkerne, alder på barna, adopsjonsreisens varighet osv) - og Adopsjonsforums valg var Etiopia, et lykkelig valg for oss! Vi har fått to flotte barn og hver adopsjonsprosess har tatt rundt halvannet år. Og nå er vi klar igjen...

Mitt råd er: snakk med en saksbehandler i foreningen, spør mer om de landene du er interssert i, les i medlemsbladene, kanskje lokalforeningen kan fornmidle kontakt med noe som nylig har vært i de aktuelle landene?

Lykke til!

[Kornell]

Hei!

Regner med at du kanskje vet det men Kina har nå en ventetid på 8 mnd til tildeling.

[pinos]

En prat med en erfaren saksbehandler i adopsjonsforeningen vil kanskje hjelpe dere? Dersom dere ikke har noe spesielt forhold til noen av de aktuelle landene kan dere jo la foreningen velge land for dere, de vet hvilke land som trenger nye søkere osv. I vår tid valgte vi ut fem land som vi syns var aktuelle (ut fra krav til søkerne, alder på barna, adopsjonsreisens varighet osv) - og Adopsjonsforums valg var Etiopia, et lykkelig valg for oss! Vi har fått to flotte barn og hver adopsjonsprosess har tatt rundt halvannet år. Og nå er vi klar igjen...

Mitt råd er: snakk med en saksbehandler i foreningen, spør mer om de landene du er interssert i, les i medlemsbladene, kanskje lokalforeningen kan fornmidle kontakt med noe som nylig har vært i de aktuelle landene?

Lykke til!

Hei! Vi adopterte en gutt fra Filippinene i 2001 og står nå på Masterlist igjen. Har vært der i 6 mnd. nå! Jeg kan fortelle deg mye visst du vil, men det er gjerne enklere visst du mailer meg privat, på [email protected]

Vennligst hilsen,

[pepa]

Det er ikke helt riktig som du har forstått det at det er "minst et års ventetid" på masterlisten. De velger nemlig ikke familier fra listen etter "tur" når de skal plassere et barn, men prøver å finne den familien de mener vil passe best til nettopp det aktuelle barnet. Derfor kan man være kjempeheldig og få tildeling raskt etter å ha kommet på listen, eller måtte vente en god del lengre.

Ved vår første adopsjon var vi på lista i ca tre mnd, så det gikk fort, men nå ser det ut som de fleste venter noe lenger.

Det at det er usikkerhet om lengden på ventetiden er det noen som mener er en ulempe, jfr f.eks prosessen i Kina. Derimot fant vi mange andre gode grunner til å velge Filippinene, og vil ikke nøle med å anbefale landet. I stikkordsform og ikke prioritert rekkefølge: god og ryddig saksbehandling der, passelig lang tid fra tildeling til man kan reise for å hente barnet, relativt kort opphold = ikke så dyr hentereise, flinke sosialarbeidere som virkelig virket glad i barna, betryggende rutiner i forhold til grundig arbeid før et barn blir frigitt for adopsjon, det er lett å komme seg rundt der med engelsk, nydelig land, god mat og sikkert fint å reise tilbake som "turist"...

Lykke til med valget!

[Gjest littom]

Mange gode tips å ta med seg. Jeg ringer adopsjonsf. og snakker med dem. Det er jo mulig det er land vi ikke oppfyller kravene til engang. Kanskje vi bør begynne med å velge vekk de landene som vi ikke kan adoptere fra og så begynne med en slags utvelgelse av noen land. Fortiden sluker jeg al informasjon om de fleste land...

Foreløpig ser det ut som om vi har veldig god tid, det var venting på barnevernet i kommunen vår.

[Gjest philippa]

Det er ikke helt riktig som du har forstått det at det er "minst et års ventetid" på masterlisten. De velger nemlig ikke familier fra listen etter "tur" når de skal plassere et barn, men prøver å finne den familien de mener vil passe best til nettopp det aktuelle barnet. Derfor kan man være kjempeheldig og få tildeling raskt etter å ha kommet på listen, eller måtte vente en god del lengre.

Ved vår første adopsjon var vi på lista i ca tre mnd, så det gikk fort, men nå ser det ut som de fleste venter noe lenger.

Det at det er usikkerhet om lengden på ventetiden er det noen som mener er en ulempe, jfr f.eks prosessen i Kina. Derimot fant vi mange andre gode grunner til å velge Filippinene, og vil ikke nøle med å anbefale landet. I stikkordsform og ikke prioritert rekkefølge: god og ryddig saksbehandling der, passelig lang tid fra tildeling til man kan reise for å hente barnet, relativt kort opphold = ikke så dyr hentereise, flinke sosialarbeidere som virkelig virket glad i barna, betryggende rutiner i forhold til grundig arbeid før et barn blir frigitt for adopsjon, det er lett å komme seg rundt der med engelsk, nydelig land, god mat og sikkert fint å reise tilbake som "turist"...

Lykke til med valget!

Akkurat det du sier innledningsvis har plaget oss en del. Vi har som nevnt i et tidligere innlegg ventet over 1 år på masterlist, og jeg skal være såpass ærlig å innrømme at det har vært veldig skuffende å få høre fra adopsjonsforeningen at det har vært tildelinger til familier som ikke har ventet så lenge som oss. Og når vi spør om hvorfor det er slik, får vi standardsvar om at myndighetene i giverlandet etter beste evne forsøker å "matche" den riktige familien til barnet. Da er det jo naturlig å tenke at det må være noe galt med oss og våre papirer som gjør at vi ikke blir funnet passende for tildeling. I tunge stunder lurer vi på om vi i er så spesielle at vi ikke kan matches til noe barn. Vi savner nok litt mer informasjon om hvilke kriterier som ligger til grunn for "matchingen".

[pepa]

Akkurat det du sier innledningsvis har plaget oss en del. Vi har som nevnt i et tidligere innlegg ventet over 1 år på masterlist, og jeg skal være såpass ærlig å innrømme at det har vært veldig skuffende å få høre fra adopsjonsforeningen at det har vært tildelinger til familier som ikke har ventet så lenge som oss. Og når vi spør om hvorfor det er slik, får vi standardsvar om at myndighetene i giverlandet etter beste evne forsøker å "matche" den riktige familien til barnet. Da er det jo naturlig å tenke at det må være noe galt med oss og våre papirer som gjør at vi ikke blir funnet passende for tildeling. I tunge stunder lurer vi på om vi i er så spesielle at vi ikke kan matches til noe barn. Vi savner nok litt mer informasjon om hvilke kriterier som ligger til grunn for "matchingen".

Jeg skjønner godt at man begynner å tenke sånn når det har gått lang tid og andre venter kortere. Jeg vet ikke så mye om hvordan de "matcher", men har hørt at de f.eks ser på om de mener det aktuelle barnet vil ha godt av å ha søsken eller være eldst i søskenflokken etc. Da vi fikk vår sønn ble det sagt at de mente han ville få det godt hos oss fordi norske foreldre alltid var lenge hjemme i permisjon etter tildeling og at han som var litt "sensitive" ville ha godt av det. Nå var han jo egentlig veldig robust når det kom til stykket, men det var slike argumenter de kom med. Jeg har også hørt om familier som har ventet veldig lenge fordi de har blitt innstilt som nummer to til flere konkrete barrn, men så har de først spurte sagt ja til tildelingen, mens tiden løper for dem som sto som "neste til å spørres".

Jeg håper i alle fall at noe snart skjer for dere. Det gjør det nok! Hvis de virkelig mente det "var noe galt med dere" ville de da ikke tatt dere med på masterlisten? Hold ut!

Hilsen