Stadig nærmere en tildeling?

[Gjest ventetlenge]

Vi håper virkelig at en tildeling vil finne sted snart nå, for nå hører vi med til de 7 % som har ventet i over tre år. Hele prosessen vår til nå har tatt 3 år og en måned...

I giverlandet har vi ventet i 15 måneder. Synes vi har vært uheldige og lurer på hvorfor det tar så lang tid for oss?

Folk som spør oss om hvordan det går med adopsjonen er vantro når de får høre at vi enda ikke har fått barn...

Jeg synes selv dette er helt sprøtt!?

Hele prosessen ellers har gått så bra, hjemmebesøkene var helt topp, vi fikk en bra sosialrapport og vi har bare møtt på hyggelige og engasjerte mennesker i offentlige kontorer.

Er det noen andre der ute som har ventet så lenge, hvordan gikk det med dere, fikk dere noen svar på hvorfor ventetiden var så lang?

[kanape]

hei.

vet akkurat hvordan dere har det, vi er også ut av 7%, vi startet prossessen i nov. 2001, prosessen her hjemme tok veldig lang tid med et barnevern som gikk sykemeldt i flere mnd, og ingen kunne overta, sa de!!!. ble godkjent i bufa nov 2002. papirene ble sendt til colombia 6 juni 2003. fikk godkjenning på julaften, og distrikt 21 januar 2004. Så nå er vi klar for tildeling, men hvor blir det av telefonen. dette er til å bli smårar av. krysser fingrene for oss, det er godt vite at man ikke er alene.

klæm fra ei ventesyk.

[Gjest glad i dag]

Jeg ventet lenger enn du. Papirene mine lå i giverlandet i halvannet år. Da byttet jeg giverland, etter råd fra adopsjonsforeningen. Jeg ble rådet til dette fordi alt var så usikkert på det tidspunktet. Det var midlertidig stans i adopsjonenen i giverlandet (eller bare 1-2 barn var kommet i løpet av siste året), og de visste ikke når det kom igang igjen.

Jeg ble til å bytte til Kina, der går alt veldig greit. Det var kjempetøft å bytte land, men jeg er veldig glad for det nå. Ventetiden i Kina var veldig forutsigbar, og etter 8 mnd fikk jeg tildeling.

Jeg sier ikke dette for at du skal bytte land, men jeg ville nok vurderte det hvis alt er veldig usikkert og langdrygt. Men jeg vet jo ikke hvilket land du har og hvorfor ting tar tid der.

Ønsker deg uansett lykke til i prosessen!

[piura]

Hei ventetlenge!

Jeg kan ikke gi deg annet et "trøstens ord" på veien - og si at du ikke er alene.... Vi sitter også her på 3. året etter første møte med sosialkontoret, og venter oss nær sagt syke. Men til motsetning fra dere, så var prosessen i Norge rask. Vi har nå hatt saken i giverlandet i 2 år og 3 måneder.

Jeg kjenner godt til alt du seier.... Våre venner har etterhvert sluttet å spørre i redsel for å gjøre det enda verre for oss. Og jeg vet nesten ikke hva jeg synes er verst. Om det er å måtte forklare at det bare er sånn i giverlandet, eller at de ikke spør!

Vi har vurdert skifte av land 3 ganger underveis, men har ikke blitt anbefalt det av adopsjonsforeiningen, så vi har valgt å tro på deres vurdering. Noe vi selvsagt angrer bittert på i dag. Vi har nå under et halvt år igjen av den utvidete godkjenningen fra Bufa, og selvsagt ingen garanti for at noe skjer innen den tid.

Likevel så må jeg si at jeg faktisk synes det var verst for et år siden. Da mente jeg at det bare _måtte_ være rett rundt hjørnet, og var veldig lei/sliten i perioder. Nå har jeg på en eller annen måte distansert meg (begynt å tvile på at det ender godt kanskje?)

Jeg håper du/dere holder ut, og ting skjer raskt for dere! venteklem fra likesinnet :-)

[Kornell]

Hei ventetlenge!

Jeg kan ikke gi deg annet et "trøstens ord" på veien - og si at du ikke er alene.... Vi sitter også her på 3. året etter første møte med sosialkontoret, og venter oss nær sagt syke. Men til motsetning fra dere, så var prosessen i Norge rask. Vi har nå hatt saken i giverlandet i 2 år og 3 måneder.

Jeg kjenner godt til alt du seier.... Våre venner har etterhvert sluttet å spørre i redsel for å gjøre det enda verre for oss. Og jeg vet nesten ikke hva jeg synes er verst. Om det er å måtte forklare at det bare er sånn i giverlandet, eller at de ikke spør!

Vi har vurdert skifte av land 3 ganger underveis, men har ikke blitt anbefalt det av adopsjonsforeiningen, så vi har valgt å tro på deres vurdering. Noe vi selvsagt angrer bittert på i dag. Vi har nå under et halvt år igjen av den utvidete godkjenningen fra Bufa, og selvsagt ingen garanti for at noe skjer innen den tid.

Likevel så må jeg si at jeg faktisk synes det var verst for et år siden. Da mente jeg at det bare _måtte_ være rett rundt hjørnet, og var veldig lei/sliten i perioder. Nå har jeg på en eller annen måte distansert meg (begynt å tvile på at det ender godt kanskje?)

Jeg håper du/dere holder ut, og ting skjer raskt for dere! venteklem fra likesinnet :-)

Dette høres frustrerende ut!! Kan ikke adopsjonsforeningen gjøre noe for å undersøke når tildeling forventes, så dere kan forholde dere til det og evt. vurdere å bytte land til ett som har kort ventetid? Eller er det for sent å bytte nå?

Vet dere noe om hva som skjer hvis godkjennelsen går ut? Må dere starte helt på nytt eller?

Det ender helt sikkert godt tl slutt!! Men jeg mener nå at foreningen burde kunne undersøke i slike saker. Lykke til med den siste ventetiden!!! Håper alt ordner seg snart.

[piura]

Dette høres frustrerende ut!! Kan ikke adopsjonsforeningen gjøre noe for å undersøke når tildeling forventes, så dere kan forholde dere til det og evt. vurdere å bytte land til ett som har kort ventetid? Eller er det for sent å bytte nå?

Vet dere noe om hva som skjer hvis godkjennelsen går ut? Må dere starte helt på nytt eller?

Det ender helt sikkert godt tl slutt!! Men jeg mener nå at foreningen burde kunne undersøke i slike saker. Lykke til med den siste ventetiden!!! Håper alt ordner seg snart.

Joda, jeg skjønner at du stiller spm. - og det har vi også gjort mange ganger... Ønsker ikke å kommentere adopsjonsforeningen her.

Men vi er kommet i en håpløs situasjon. Alle våre papirer er så gamle at om vi bytter nå, så vil både BUFA og det nye giverlandet kreve nye. Dvs helt ned til sosialrapporten ol.Så i prinsippet så blir det å starte på nytt. Og - da ingen land kan garantere en tildeling innen 6 mnd, så er vi nå i denne håpløse gjørma.

Det samme skjer om godkjenninga går ut. Vi må starte helt på nytt. Kostnadsfritt - det var trøsten!

Så vi står her vi står, og satser alt på at noe skjer før det er gått 6 måneder. Jeg håper selvsagt at det gjør det, men det er til tider motløst. Tusen takk for omtanke ihvertfall!