Forstår de det?

[sammen]

Er litt usikker på familien min og venner egentlig mener, føler og tenker om adopsjonen vår. Føler ofte at ikke alle hører ordentlig etter når vi prater om det. Jeg har jo mye lesestoff om emne og lærer noe nytt hver dag. Mens familien min gleder seg på våre vegne over at vi endeli skal få et barn så føler jeg at jeg noen ganger "knuser" deres illusjoner om hvor fantastisk det kommer til å bli. For da forteller jeg om allt det vonde som kan oppstå og at dette er noe jeg faktisk har vært nødt til se i hvit øyet gjennom intervjuene hos barneværnet. Sånn som at vi helst må være aleine den første tiden med barnet. De vordende besteforeldre nikker og samtykker men jeg er ikke 100% overbevist om at de faktisk forstår. Hm litt tankerot fra mitt altfor grublende hode!!

[tevil]

Tror de forstår noe, men ikke alt. Men hva kan man forvente av venner og familie??

Noen er ivrige etter å vite og sette seg inn i ting, mens andre snur seg før du har svart ferdig på deres spørsmål.

Når vi startet med vår første adopsjon visste vi så og si ingen ting om dette. Vi sugde® til oss alt av opplysninger om adopsjon. Og syn og holninger endret seg i takt med ventetiden.

Men vi kan kanskje ikke forvente eller forlange det samme av de rundt oss???

Tror folk faller litt av lasset nettopp fordi det tar så lang tid og saken er innom så mange instanser før vi endelig kan få et barn.

Tror vi bare må overse dette (til en viss grad) og håpe på at dette er glemt når barnet endelig kommer!!

)