Eric Clapton om å miste et barn

[Gjest '!-o-!']

Om man i perioder faktisk ikke føler sorg, er den borte. Da må man jo oppsøke den for å få den frem, og det er det jo ingen grunn til.,

Hva med kjærlighetssorg? Blir den aldri borte heller?

Borte i perioder, men ikke for alltid. Sorg som har vært ikke tilstedeværende i lange perioder kan komme tilbake uten at vi oppsøker den. Sorg fordi faren min var borte da jeg fikk barna mine er et eksempel. Sorg over å ikke kunne dele disse skjønne barna med ham.

Gammel kjærlighetssorg kan komme tilbake i en sang vi hører, et bilde vi ser osv osv. Noen vil kanskje velge å gi følelsen et annet navn, vemod kanskje? Men dette vemodet kommer jo som følge av sorg.

[erna]

Ser ikke hva som er så galt jeg da.. Sorgen blir faktisk BORTE etterhvert.. Om man ikke tviholder på den da, og trekker det fram hele tiden for å beholde den triste følelsen. Klart savnet er der kanskje, men man kommer over det.

Sorgen over et mistet barn blir IKKE borte, og man trenger IKKE å hegne om den eller tviholde på de triste følelsene, for de lever sitt helt egne liv dypt inni sjela.

Men sorgen blir mindre intens over tid. Smerten vil alltid være tilstede i større eller mindre grad, men tro meg - den blir ALDRI borte !!

Jeg vet det - for jeg har mistet mitt barn - og det er mennesker med holdninger som du utviser her, som legger stein til allerede tunge byrder.

[Gjest erna-som også har mistet et barn]

Jeg finner det fullt forståelig at Eric Clapton ikke lengre vil synge disse sangene på konserter. At han ærlig og oppriktig sier at han ikke sørger like sterkt som da han skrev og sang dem, er en erfaring som alle som har mistet barn har gjort, Over tid blir sorgen mildnet, og det har ikke noe med at han evt. har funnet ny dame og fått nye barn å gjøre, men rett og slett at tiden har lagt en demper på den intense, altoppslukende smerten.

At han velger å ikke synge disse sangene, fordi han ikke greier å hente frem de sterke følelsene lenger, synes jeg hegner mer om respekten for hans døde sønn, enn at han ikke tar hensyn til guttens mor - jeg er nesten sikker på at hun føler det på samme måte.

[Gjest papirtiger]

Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver uten det aller siste, så da er vi nok forskjellige der! :-)

Det er forskjell på å oppsøke sorg, og det å oppsøke gode minner. Det første vil aldri være positivt.

De som dveler ved negative minner får ofte problemer med psyken.

Jeg synes Clapton viser stor innsikt i det han sier. Livet går videre, og da bør man gjøre det beste ut av det.

[Goliath]

Det er forskjell på å oppsøke sorg, og det å oppsøke gode minner. Det første vil aldri være positivt.

De som dveler ved negative minner får ofte problemer med psyken.

Jeg synes Clapton viser stor innsikt i det han sier. Livet går videre, og da bør man gjøre det beste ut av det.

Veldig enig med deg.

[Gjest malun]

Jeg finner det fullt forståelig at Eric Clapton ikke lengre vil synge disse sangene på konserter. At han ærlig og oppriktig sier at han ikke sørger like sterkt som da han skrev og sang dem, er en erfaring som alle som har mistet barn har gjort, Over tid blir sorgen mildnet, og det har ikke noe med at han evt. har funnet ny dame og fått nye barn å gjøre, men rett og slett at tiden har lagt en demper på den intense, altoppslukende smerten.

At han velger å ikke synge disse sangene, fordi han ikke greier å hente frem de sterke følelsene lenger, synes jeg hegner mer om respekten for hans døde sønn, enn at han ikke tar hensyn til guttens mor - jeg er nesten sikker på at hun føler det på samme måte.

*applaus*