Noen med erfaring SOM TREBARNSMAMMA

[Fyren1365380423]

Sukk...ja...er egentlig sliten av en storebror som er kjempesjalu og 3,5 år....lillemor ersnart 11 mnd. og verdens prinsesse som bare er snill....lillegutt er prins av 1. klasse..- for all del...men av og til må jeg faktisk av og til innrømme at jeg er sliten her jeg gåt hjemme og fyller dagene så bra jeg kan!!!Det ER virkelig en glede og et slit...mest av det første selvsagt....

MEN SÅ -.....har jeg " nr tre i hjertet mitt..." tror jeg!!!Hvordan er det...er det bare forde det er så vanskelig å si stopp...vanskelig å ikke skulle vente mere ...Er også litt redd...tenk om det skulle bli mye " trøbbel " nåtr de blir store..vil jeg utsette meg for mere...jeg er såååå sårbar på vegne av mine barn!!

Hva mener dere kjære dolere???

Sakl jeg virkelig ikke henge opp mere babyklær på snora..varme flasker og skifte bleier,,,,,,det er jo såååå herliii...

[Gjest kinamamsen]

Etter den andre adopsjonen hadde jeg nr. 3 i hjertet et par år. Jeg klarte ikke å legge fra meg tanken på aldri å skulle oppleve å bli mamma en gang til. Mannen i huset var absolutt ikke klar for flere barn, så da ble det bare med drømmen. Nå er jeg imidlertid veldig fornøyd. Mine jenter er nå 5 og 8 år gamle og jeg storkoser meg med å ha fått så store jenter. Det er mange ting som er mye enklere når de blir større og det er veldig mange morsomme ting vi kan gjøre sammen. Jeg traff en mamma i klassen til min datter i går med et lite barn som ikke "hadde dagen", og da kjente jeg at dette var jeg ferdig med nå. Det har nok noe med min alder å gjøre også. Jeg tror nok at hvis forholdene hadde ligget tilrette for det på hjemmefronten (at begge foreldre hadde vært enige) og vi hadde vært mange (.....!!!) år yngre, så hadde vi adoptert en gang til. I mine drømmer skulle jeg gjerne hatt en liten en når min yngste begynner i første og den eldste i fjerde. Da hadde vi hatt en liten en vi kunne kose oss med når de andre var blitt litt større og jeg tror de ville hatt mere glede av den lille enn når de kommer tre tett. Dette er ikke et fasitsvar altså; bare en antagelse og en drøm.

Hører de som har vært gravide også føler et visst vemod og en liten sorg når barnfødslene er over, så jeg tror dette er ganske vanlig; uansett om du adopterer eller føder barna selv.

Men; alt har sin tid, og nå er det tid for å kose seg med litt større barn - for meg ;o)

Lykke til tankeprosessen. Kanskje det blir flere ute ved/hos Fyren!

[Lisette]

hei,

jeg skjønner deg godt jeg :0) Vi har ikke 3 barn, men jeg kunne mer enn gjerne tenke meg det. Vi har 2 flotte jenter, og det er 2,5 måned siden vi kom hjem med lillesøster :0)

Er jeg helt sprø, tenker jeg noen ganger, - men det er da helt spesielt og flott å få barn, kanskje jeg er blitt for glad i det.

Følger spent med på tildelinger, som vanlig :0)

Lykke til med valget!

[ahg]

I 'svake' øyeblikk kan jeg ta meg selv i å drømme om et lite barn igjen. Da tenker jeg på gleden og spenningen ved å få et nytt barn, og all kosen det er med et lillegull på armen. Det er ikke til å komme fra at det er noe spesielt med disse småttingene :-) Mannen min sa her forleden at han godt kunne tenkt seg et barn til om vi hadde vært yngre, og da begynte tankene mine å kretse litt rundt dette igjen.

MEN - så ser jeg slitne trebarnsmammaer med et snørrete og grinete lite nurk på armen, drassende på en trassig treåring inn eller ut av butikk eller barnehage, og med et noe større barn diltende etter eller løpende foran.

Da skifter tankene fullstendig spor: Plutselig husker jeg alt som har vært slitsomt og krevende med små barn, og jeg priser meg lykkelig for at jentene våre har blitt så store og selvhjulpne som de er nå (4 og 7 år). Mye har blitt enklere og mindre tidkrevende i hverdagen. Og kose med dem - ja det kan jeg jo fortsatt! Nei, det er perfekt for oss med to barn.

Men jeg skal innrømme at hadde jeg vært noen år yngre, kunne jeg nok latt meg overtale til å få et barn til.

Lykke til med deres valg.

[Gjest bulgogi]

Vi har to adopterte barn og er i gang med tredje mann. Jeg er helt overbevist om at jeg vil angre mer hvis jeg ikke får et barn til enn hvis jeg får et barn til. Selvsagt vil det sikkert bli travelt, men jeg er ikke i tvil om at gledene vil overskygge strevet. Jeg ser på livet mitt med et litt lenger perspektiv enn akkurat de travle småbarnsåra, og jeg er helt overbvist om at når barna blir større/ voksne vil de være glade for at de er 3 søsken. Og vi foreldre vil også glede oss over 3 barn. Men aldersforskjellen må ikke bli for stor. Vi regner med tildeling av nr. 3 neste vår, og da vil de barna vi allerede har være 4 og 6,5. Noe mer aldersforskjell vil jeg ikke ha for at vi skal kune gjøre kjekke ting sammen som hele familien skal kunne kose seg med i årene fremover. En kollega har 10 år mellom sine barn, og det er ikke alltid like lett og finne ferieturer, familieaktiviteter osv. som appellerer både til 4-åringen og 14-åringen.

Men man må virkelig ønske seg et barn til med trassalder, våkenetter, tenårene og det hele. Det er ikke nok å ønske å ha baby en gang til, man må virkelig ønske seg "hele pakken" som et barn er på godt og vondt.

[Mamta]

...på tredje måneden alt og syns det går aldeles strålende! Vel er det travle dager, dager da jeg slokner såsnart den eldste er i seng. Men alle dagene er fylt med glede over barna våre og foreldreoppgaven.

jeg hadde nr.3 i hjertet veldig tidlig, og det skulle vise seg at det for oss var helt riktig å få et tredje barn. Men vi er skjønt enige om at tre er nok. Visst er det noe vemodig over vissheten om at vi aldri mer skal vente på tildelingstelefon, reisebeskjed og ikke minst få reise på hentereise til India og holde et lite vidunder i armene igjen. Men det er også godt å vite at vi har vært så gudbenådet heldige å få hente hjem akkurat disse tre flotte og fantastiske barna våre og skal få kose oss med dem i fremtiden!

Jeg tror man skal ta noen runder med seg selv (og maken) på hvor motivasjonen til å få et tredje barn ligger. Om det i hovedsak er vemodet over å sette sluttstrek eller lysten og overskuddet til å ta seg av et tredje barn som er drivkraften. Da vi var i sosialrapportutredningen for nr.3 ble vi nemlig utfordret endel på akkurat dette spørsmålet. Da var jeg glad for at vi voksne hadde snakket skikkelig sammen om dette på forhånd!

Hos oss har tilvenningen gått over all forventing, lite sjalusi og i alle fall ikke vesentlig mer søskenkrangel enn det var før. Vår tredje Gudegave har ganske enkelt gjort familien komplett.

Dersom dere ikke har tidspress på dere mht. alder, vil jeg råde dere til å vente og se familiesituasjonen an litt før dere bestemmer dere. Kan tenke meg at det muligens vil være mer strevsomt å ha tre barn _under_ skolealder enn slik vi har det med barn på hhv. 8, 4 og 1 år. På den annen side trekker de jo innimellom litt i ulike retninger som følge av aldersspredningen. Men da får vi heller "dele" oss litt.

Summa summarum kan jeg absolutt anbefale det å være trebarnsfamilie. Og selvom det er stopp med adopsjoner for vår del, så syns jeg det er like spennende å følge med på andres prosess, især når det gjelder India.

Lykke til, Fyren, og kos deg med de to du allerede har - enn så lenge!

Hilsener fra

[Gjest litchi]

Veninnen min har fire egenfødte barn. Flere av svangerskapene har vært veldig kompliserte. Hun beskriver et enormt sterkt, fysiologisk/biologisk behov for å bli mamma, leve med barn. Det er ikke det å føde dem som er "greia" hennes - hun er sikker på at hun ville adoptert en hel haug dersom de ikke hadde fått fra magen. Men det enorme suget etter barn, å være mamma, beskriver hun som pur, nærmest litt "psykelig" biologi

Jeg tror vi er skapt forskjellig. Å ha fire barn står for meg som et mareritt, rett og slett ! Jeg tror jeg skal være veldig fornøyd når vi har fått nr. to i hus ! Ser det som temmelig uaktuelt at det blir nr. tre her i huset. Nå blir jeg riktignok 38 før vi får hjertebarnet vårt hjem fra Kina. Hadde jeg vært yngre, ville det kanskje føltes annerledes.

Det er bare dere som vet om dere virklig har nr tre i hjertet, eller om det er vemodet over "aldri mer" dere kjenner på nå. Det at livet går sin gang, at man må sette sluttstreker for ting, er et stort vemod, synes jeg. GJelder ikke bare det å bestemme å ikke skulle ha flere barn.

Men jeg synes det ser veldig flott ut å være en av trei en ungeflokk, så hvis jeg bare skulle tatt hensyn til ungene våre, ville jeg nok hatt minst tre i hus !

[Gjest alegre]

Dette innlegget kunne godt ha blitt skrevet av meg. Vi har også to barn (snart 6 og 1,5 år), og jeg har hatt et sterkt ønske om nr. 3 helt siden vi kom hjem med minsten i des 2002.

Det går ikke en dag uten at jeg tenker på det å adoptere enda et barn ... så det er tydelig at vi (særlig jeg...) ikke er helt ferdige. Vet likevel ikke om vi går igang med å søke om nr. 3, vil først nyte tilværelsen med de to vi har...og det hender faktisk at jeg tenker "to er flott, og kanskje det holder.".

I mellomtiden er jeg innom på DOL for å få tilfredsstilt litt "adopsjonsabstinenser"; gleder meg over alle tildelingene...og kjenner et snev av misunnelse hver gang jeg leser om noen som skal til Colombia for å hente hjem sitt hjertebarn...

Mvh

[rao]

Jeg er trebarnsmor, og det stortrives jeg så godt med, at vi faktisk er i gang med nr. FIRE ) For oss har det vært helt riktig å få det tredje barnet, og vi tror jo at det vil bli flott med det fjerde også. Imidlertid så har vi stor aldersforskjell mellom de to største (på 9 og et halvt), og lillemor (på 2 år og 4 mnd)

Vi har jo masse hjelp og avlastning av de store, og har ikke hatt noe som helst sjalusi fra dem. Lillemor var imidlertid kjempesjalu på storesøstrene sine, men dette har gått seg fint til.

Dette ble jo ikke noe svar på det du spurte om. De eneste som kan svare på om det er riktig for dere å få et tredje barn er jo _dere_.

Min mening er at dersom dere begge føler det er rett å få barn nr. tre, så er det bare å kjøre igang ))

Lykke til, og klem fra

[Mamta]

...på tredje måneden alt og syns det går aldeles strålende! Vel er det travle dager, dager da jeg slokner såsnart den eldste er i seng. Men alle dagene er fylt med glede over barna våre og foreldreoppgaven.

jeg hadde nr.3 i hjertet veldig tidlig, og det skulle vise seg at det for oss var helt riktig å få et tredje barn. Men vi er skjønt enige om at tre er nok. Visst er det noe vemodig over vissheten om at vi aldri mer skal vente på tildelingstelefon, reisebeskjed og ikke minst få reise på hentereise til India og holde et lite vidunder i armene igjen. Men det er også godt å vite at vi har vært så gudbenådet heldige å få hente hjem akkurat disse tre flotte og fantastiske barna våre og skal få kose oss med dem i fremtiden!

Jeg tror man skal ta noen runder med seg selv (og maken) på hvor motivasjonen til å få et tredje barn ligger. Om det i hovedsak er vemodet over å sette sluttstrek eller lysten og overskuddet til å ta seg av et tredje barn som er drivkraften. Da vi var i sosialrapportutredningen for nr.3 ble vi nemlig utfordret endel på akkurat dette spørsmålet. Da var jeg glad for at vi voksne hadde snakket skikkelig sammen om dette på forhånd!

Hos oss har tilvenningen gått over all forventing, lite sjalusi og i alle fall ikke vesentlig mer søskenkrangel enn det var før. Vår tredje Gudegave har ganske enkelt gjort familien komplett.

Dersom dere ikke har tidspress på dere mht. alder, vil jeg råde dere til å vente og se familiesituasjonen an litt før dere bestemmer dere. Kan tenke meg at det muligens vil være mer strevsomt å ha tre barn _under_ skolealder enn slik vi har det med barn på hhv. 8, 4 og 1 år. På den annen side trekker de jo innimellom litt i ulike retninger som følge av aldersspredningen. Men da får vi heller "dele" oss litt.

Summa summarum kan jeg absolutt anbefale det å være trebarnsfamilie. Og selvom det er stopp med adopsjoner for vår del, så syns jeg det er like spennende å følge med på andres prosess, især når det gjelder India.

Lykke til, Fyren, og kos deg med de to du allerede har - enn så lenge!

Hilsener fra

...ungene har STOR glede av hverandre, tross litt aldersforskjell!!! De koser seg virkelig sammen og lærer av hverandre, samt oppdrar hverandre.

Jeg har tro på at det er en fordel å vokse opp med en søsken_flokk_, især når barna skiller seg litt ut fra mengden. Jeg ser ihvertfall at de har et fellesskap seg imellom som er helt unikt - på godt og vondt, selvsagt. Det hender jo at hele flokken rotter seg sammen mot mor & far...

Men, som bulgogi sa det, en må virkelig ønske seg hele pakka det innebærer å få ett barn til, ikke bare kosen som følger med småbarnstiden...

Fortsatt lykke til, Fyren!

Hilsener fra

[Gjest maas]

..og føler også at nå er familien komplett. Enig i det mamta sier at det er mye å gjøre hver dag, men så er det enda mere glede og. Våre er 11, 91/2 og 31/2, siste prinsen var vi så heldige å adoptere fra Thailand. Kjenner noen dager at ja, ja..hva har jeg gjort:-) Men så ligger de etter endt dag i hver sin seng, og jeg tenker hvor heldig jeg er som har tre så forskjellige og fantastiske barn. Må innrømme at noen dager ikke er helt gode, men slik har jo alle det innimellom. Tror nok at det å snakke skikkelig sammen som mamta sier er bra, for noen ganger har jeg et kne for lite og at ungene er i overtall iforhold til foreldre. Men har man mulighet for å kunne være mer hjemme en periode så er jo det mindre stress i hverdagen. Annbefaler dette jeg og, men hver og en må nok se hva som passer for dem. Kjenner nå at det er mye å følge opp akkurat nå. De store er i 4 og 5 klasse med mye lekser og aktiviteter. Føler at det var mindre da de var litt mindre. Nå begynner hver og en å ha hormoner i sving:-) Mere argumentasjoner og utfordringer nå merker jeg :-)

Men nå er jeg ferdig med fødsler og hentereise, det er litt rart å være ferdig med småbarn, smukk, bleier etc, men samtidig er det deilig med større barn å se utviklingen på hver av dem. Jeg merker at ten årene puster meg i bakhodet og er ikke helt klar for den utfordringen enda, men den kommer fortere enn jeg aner... Merker nå at jeg er fornøyd med tre og gleder meg bare over alle som er i den fasen jeg har vært.

Lykke til med tankeprossessen.

Klemmer fra meg som feirer 2 år siden den store telefonen kom i dag

[caline]

De to du har er blandt de tre nydeligste colombiabarn som finnes!!!! Jeg ville bare si at vi er så glade over å kjenne deg og dine....og kommer det enda en så blir det FULL JUBEL!!!!

Hilsen ei som har fått nytt nick og som er igang med nr. to.....

[Gjest alegre]

De to du har er blandt de tre nydeligste colombiabarn som finnes!!!! Jeg ville bare si at vi er så glade over å kjenne deg og dine....og kommer det enda en så blir det FULL JUBEL!!!!

Hilsen ei som har fått nytt nick og som er igang med nr. to.....

...mon tro om jeg kjenner deg?!? I såfall så vet jeg med sikkerhet av DU har en av de tre vakreste colombianerne...

Hilsen

[caline]

...mon tro om jeg kjenner deg?!? I såfall så vet jeg med sikkerhet av DU har en av de tre vakreste colombianerne...

Hilsen

Måtte få meg nytt nick da jeg ikke kom inn på det gamle.....

Håper alt står bra til med dere....og at overgangen til arbeidslivet gikk bra.

Sender deg en mail med litt oppdateringer snart!!!!

Bli med til Cali igjen da vel.......

[Gjest alegre]

Måtte få meg nytt nick da jeg ikke kom inn på det gamle.....

Håper alt står bra til med dere....og at overgangen til arbeidslivet gikk bra.

Sender deg en mail med litt oppdateringer snart!!!!

Bli med til Cali igjen da vel.......

Overgangen fra permisjon til en hektisk tilværelse med jobb + barnehage har egentlig gått ganske bra. Tok lang tid med tilvenning i barnehagen for minsten, men nå storkoser han seg.Og hva med dere?

Må også si at nicket passer utrolig godt...