Etisk forsvarlig å si nei til aktiv dødshjelp?

[Gjest kjentukjent]

Hvordan kan politikere og leger finne det etisk forsvarlig å si nei til aktiv dødshjelp når de ikke tilbyr lindrende behandling til de som har dødelige sykdommer med store lidelser?

Jeg har tidligere vært sterkt i mot aktiv dødshjelp, da jeg har ment at det vil kunne fungere som en undskyldning til å ikke sørge for lindrende behandling. Nå erfarer jeg i min nærmeste familie at mennesker som sannsynligvis ikke har så mange måneder igjen å leve ikke får hjelp. Smerter og kvalme lindres ikke, vedkommende prioriteres ikke i forhold til rekreasjon ol (da ingen vil ta i mot såpass syke pasienter), det tar måneder å få tak i tekniske hjelpemidler slik at innen de er mottatt er vedkommende for syk til å kunne bruke dem.

Man avliver syke dyr når lidelsen blir for stor. Det samme bør tilbys sterkt lidende mennesker uten utsikt til bedrinbg.

Eller man kunne selvfølgelig prioritere dem i helsevesenet... Men dette er ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig, og etisk forsvarlighet er ikke noe tema virker det som.

[jubalong70]

JEg synes absolutt man skal kunne velge å slippe når lidelsene blir for store.

Men det er et etisk vanskelig spørsmål å ta stilling til. Hvordan skal man vite om man gjør det riktige?

Hvordan skal man vite om ikke slektninger presser på?

Men jeg er for aktiv dødshjelp, jeg vet bare ikke helt hvordan det skal formaliseres

[Grip]

Det blir selvsagt et spørsmål om ressurser, men det virker jo unektelig noe sterkt å gi seg til å avlive folk fordi helsevesenet er udugelig.

Man burde kanskje først forsøke å få igjen mer av alle de milliardene det offentlige helsevesen svir av hvert år.

Vi tar jo gjennom abort, allerede livet av noen tusen småunger hvert år, fordi mor får vansker med å betale regningene. Hvis vi nå også skal sende alle over 70 med et eller annet lyte, inn i evigheten fordi de er for dyre å hold liv i, blir det hele litt for effektivt, liksom.

[Gjest kjentukjent]

Det blir selvsagt et spørsmål om ressurser, men det virker jo unektelig noe sterkt å gi seg til å avlive folk fordi helsevesenet er udugelig.

Man burde kanskje først forsøke å få igjen mer av alle de milliardene det offentlige helsevesen svir av hvert år.

Vi tar jo gjennom abort, allerede livet av noen tusen småunger hvert år, fordi mor får vansker med å betale regningene. Hvis vi nå også skal sende alle over 70 med et eller annet lyte, inn i evigheten fordi de er for dyre å hold liv i, blir det hele litt for effektivt, liksom.

Det er jo ikke bare de over 70 det her er snakk om, men en god del yngre mennesker som rammes av uhelbredelige sykdommer som langsomt tar livet av dem uansett...

Det smaker råttent å gå inn for aktivt dødshjelp, men enda råtnere å se på at den du elsker lider av uutholdelige smerter uten at noe gjøres, samt å vite at dette bare kommer til å bli verre og verre måned for måned...

[Gjest -Mr Kahn]

«-Man avliver syke dyr når lidelsen blir for stor. Det samme bør tilbys sterkt lidende mennesker uten utsikt til bedring.-»

Dette er det verste jeg har lest! Å sammenlikne mennesker og dyr i denne sammenhengen er jo grotesk.

Mener du kanskje at det bare er å sende bud på naboen med hagla hvis bestefar eller bestemor ligger på det siste med store smerter? Eller ringe dyrlegen hvis ikke naboen er hjemme? Satt på spissen, så er det akkurat det du mener i praksis!

Get real.

[Gjest kjentukjent]

«-Man avliver syke dyr når lidelsen blir for stor. Det samme bør tilbys sterkt lidende mennesker uten utsikt til bedring.-»

Dette er det verste jeg har lest! Å sammenlikne mennesker og dyr i denne sammenhengen er jo grotesk.

Mener du kanskje at det bare er å sende bud på naboen med hagla hvis bestefar eller bestemor ligger på det siste med store smerter? Eller ringe dyrlegen hvis ikke naboen er hjemme? Satt på spissen, så er det akkurat det du mener i praksis!

Get real.

Det er nettopp "real" jeg er... Ser min elskedes lidelse hele døgnet og vet at dette vil bli verre måned for måned uten at noen strekker seg for å finne løsninger som lindrer.

Jeg sier at de bør "tilbys" dødshjelp, ikke at man skal tvinge det på de som lider enormt.

Hva er ditt forslag til løsning? Hva ville du gjort den dagen din kone i rask fart ble ødelagt av en dødelig sykdom som ga enorme smerter?

[Gjest -Mr Kahn]

Det er nettopp "real" jeg er... Ser min elskedes lidelse hele døgnet og vet at dette vil bli verre måned for måned uten at noen strekker seg for å finne løsninger som lindrer.

Jeg sier at de bør "tilbys" dødshjelp, ikke at man skal tvinge det på de som lider enormt.

Hva er ditt forslag til løsning? Hva ville du gjort den dagen din kone i rask fart ble ødelagt av en dødelig sykdom som ga enorme smerter?

Hvor langt er du villig til å strekke begrepet «real» da? La oss si at du fikk grønt lys, men måtte gjøre det selv - med et skytevåpen. Ville du trukket i avtrekkeren?

Er det noen forskjell å drepe et menneske med en sprøyte enn med et skytevåpen? Drap er drap, ikke sant?

[Gjest kjentukjent]

Hvor langt er du villig til å strekke begrepet «real» da? La oss si at du fikk grønt lys, men måtte gjøre det selv - med et skytevåpen. Ville du trukket i avtrekkeren?

Er det noen forskjell å drepe et menneske med en sprøyte enn med et skytevåpen? Drap er drap, ikke sant?

Sannsynligvis ville jeg det... Men problemet er å være sikker på at man ikke påfører ytterligere lidelse ved at avlivningen ikke er vellykket.

Men du svarte ikke på hva du ville gjøre i en tilsvarende situasjon dersom det gjaldt din kone?

[Mr Kahn]

Sannsynligvis ville jeg det... Men problemet er å være sikker på at man ikke påfører ytterligere lidelse ved at avlivningen ikke er vellykket.

Men du svarte ikke på hva du ville gjøre i en tilsvarende situasjon dersom det gjaldt din kone?

«-Sannsynligvis ville jeg det... -»

Skremmende holdning, for ikke å si rett ut primitiv!

«-Men du svarte ikke på hva du ville gjøre i en tilsvarende situasjon dersom det gjaldt din kone? -»

Nei, vettuhva, det trodde jeg sannelig fremgikk av det jeg allerede har forfektet. Avlivning av mennesker ser jeg ikke på som en utvei, uansett hvem det gjelder.

[Gjest kjentukjent]

«-Sannsynligvis ville jeg det... -»

Skremmende holdning, for ikke å si rett ut primitiv!

«-Men du svarte ikke på hva du ville gjøre i en tilsvarende situasjon dersom det gjaldt din kone? -»

Nei, vettuhva, det trodde jeg sannelig fremgikk av det jeg allerede har forfektet. Avlivning av mennesker ser jeg ikke på som en utvei, uansett hvem det gjelder.

Men du sier ikke hva du ville ha gjort når hun fortvilet trygler deg om å hjelpe til med å avslutte lidelsene, eller når hun også har mistet språket men du vet at det er dette hun hadde ønsket...

Det er lett å ha generelle prinsipper når man ikke lever med lidelsen tett innpå seg. Da kan man mene noe om forbedring av helsevesenet, hva som er legenes oppgave osv. Når man ser effekten av det dårlige tilbudet til endel av de sykeste, så endres synsvinkelen.

[huufsa]

«-Man avliver syke dyr når lidelsen blir for stor. Det samme bør tilbys sterkt lidende mennesker uten utsikt til bedring.-»

Dette er det verste jeg har lest! Å sammenlikne mennesker og dyr i denne sammenhengen er jo grotesk.

Mener du kanskje at det bare er å sende bud på naboen med hagla hvis bestefar eller bestemor ligger på det siste med store smerter? Eller ringe dyrlegen hvis ikke naboen er hjemme? Satt på spissen, så er det akkurat det du mener i praksis!

Get real.

Man avliver jo lidende dyr på humanitært grunnlag?

Skal vi være mere humanitære mot dyr enn mot mennesker??

Er det ingen vei tilbake, er hjelp til å 'få slippe' det eneste riktige, mener jeg...

[Flows]

Du reiser et etisk og moralsk vanskelig spm. Aktiv dødshjelp er for meg uakseptabelt.

Hvem skal bestemme/ sette grensen for når evt. aktiv dødshjelp skal gis. Det vil måtte bygge på skjønn og som kjent vil hver enkelt av oss utvise forskjellig skjønn.

Det viser seg også ofte at syke som har ønsket dødshjelp har angret dette i senere faser av livet. Man kan vel da regne med at dødsønsket var et resultat av den gitte sykdomsfase og ikke et nøye objektivt reelt ønske.

En ting som ikke er forbudt i Norge og som foregår hver dag er derimot passiv dødshjelp. (Unlate og gi behandling som man vet vil hjelpe)

Dette er et mye større dilemma, da valgene ofte blir overlatt til pårørende. Dette er selvsagt et resultat av den medisinske forskningen.

Når det gjelder bestemmelser om passiv dødshjelp blir disse ofte tatt over "hodene" på pasientene, har vi lov til det?

mvh

[Gjest kjentukjent]

Du reiser et etisk og moralsk vanskelig spm. Aktiv dødshjelp er for meg uakseptabelt.

Hvem skal bestemme/ sette grensen for når evt. aktiv dødshjelp skal gis. Det vil måtte bygge på skjønn og som kjent vil hver enkelt av oss utvise forskjellig skjønn.

Det viser seg også ofte at syke som har ønsket dødshjelp har angret dette i senere faser av livet. Man kan vel da regne med at dødsønsket var et resultat av den gitte sykdomsfase og ikke et nøye objektivt reelt ønske.

En ting som ikke er forbudt i Norge og som foregår hver dag er derimot passiv dødshjelp. (Unlate og gi behandling som man vet vil hjelpe)

Dette er et mye større dilemma, da valgene ofte blir overlatt til pårørende. Dette er selvsagt et resultat av den medisinske forskningen.

Når det gjelder bestemmelser om passiv dødshjelp blir disse ofte tatt over "hodene" på pasientene, har vi lov til det?

mvh

Dersom politikere og helsepersonell tok moralsk ansvar, så ville de ikke godta at samfunnsøkonomiske betraktninger i så stor grad skulle styre helsevesenet. Det er en moralsk falitt for oss som samfunn at vi lar endel av de aller sykeste lide i den grad de gjør. Når menneskers liv totalt er styrt av smerte, kvalme, søvnløshet og respirasjonsbesvær - og uten andre fremtidsutsikter enn forverring og død, så burde selvfølgelig lindring av lidelsen være en av de høyest prioriterte oppgavene for helsevesenet.

Slik er det imidlertid ikke. Min ektefelle får svært mangelfull hjelp, problematikken er for vanskelig for helsevesenet, så de velger i stedet å bruke ressurser på noe som går an å fikse.

Når polikikere og helsepersonell sier nei til å hjelpe de med størst lidelse, så bør man i stedet tilby selvbestemt dødshjelp. Dessverre...

[sigga]

Huff, det er vanskelig det der.

jeg har og en i min nærmeste familie som ligger påsykehus og ber om hjelp til å dø. det kan de jo ikke gi, og vi ønsker ikke å gi henne det. Det som jeg synest er litt "rart" er at hvis hun hadde vært hjemme i sin egen leilighet så hadde hun hatt nok medisiner der til å gjøre ende på det selv. Mens på synehuset er hun prisgitt alle andre, hun mister "rettighetene" sine på en måte.

Når det er sagt ønsker jeg ikke at hun skal dø, jeg skulle bare ønske hun slapp å lide sånn....

[Dorthe]

Helsevesenet er generellt for dårlig når det gjelder andre ting enn brukne armer og influensa. De har ofte muligheten til å hjelpe men gjør det ikke av økonomiske grunner. Det er for jævli men det ser ikke ut som om folk er oppmerksomme på det før det gjelder dem selv eller noen av de nærmeste.

Dårlig smertebehandling og lange ventelister er standard i dette landet.

Spørsmål om aktiv dødshjelp er vanskelig Kjenner folk som andre mener har så dårlig livskvalitet at det hadde vært bedre om de hadde fått dødd mens personen selv er fornøyd med det livet de har i den situasjonen de er i.

Noen ville også fått en mye høyere livskvalitet hvis de hadde fått den hjelper de trengte fra samfunnet slik som du beskriver.

En annen ting er at noen ville kanskje valgt å dø fordi de ikke ville være til byrde for andre.

Sjøl tror jeg at jeg ville levd til the bitter end.

[nurel]

Det blir selvsagt et spørsmål om ressurser, men det virker jo unektelig noe sterkt å gi seg til å avlive folk fordi helsevesenet er udugelig.

Man burde kanskje først forsøke å få igjen mer av alle de milliardene det offentlige helsevesen svir av hvert år.

Vi tar jo gjennom abort, allerede livet av noen tusen småunger hvert år, fordi mor får vansker med å betale regningene. Hvis vi nå også skal sende alle over 70 med et eller annet lyte, inn i evigheten fordi de er for dyre å hold liv i, blir det hele litt for effektivt, liksom.

Tar vi livet av småunger fordi mor ikke kan betale regningen? Er aktiv dødshjelp å ta livet av alle over 70 med en eller annen lyte?

Dette er ikke å sette ting på spissen, men å mislykkes totalt i argumentasjonen, og vise skremmende mangel på empati. Nicket som spør er i en situasjon der en kjær er dødssyk og lidende.

[Mr Kahn]

Men du sier ikke hva du ville ha gjort når hun fortvilet trygler deg om å hjelpe til med å avslutte lidelsene, eller når hun også har mistet språket men du vet at det er dette hun hadde ønsket...

Det er lett å ha generelle prinsipper når man ikke lever med lidelsen tett innpå seg. Da kan man mene noe om forbedring av helsevesenet, hva som er legenes oppgave osv. Når man ser effekten av det dårlige tilbudet til endel av de sykeste, så endres synsvinkelen.

Uansett, jeg ser det ikke som noe fremskritt og/eller forbedring å avlive mennesker som de skulle være dyr. Det er andre veier å gå, som er langt mindre primitive.

[Mr Kahn]

Man avliver jo lidende dyr på humanitært grunnlag?

Skal vi være mere humanitære mot dyr enn mot mennesker??

Er det ingen vei tilbake, er hjelp til å 'få slippe' det eneste riktige, mener jeg...

«-Skal vi være mere humanitære mot dyr enn mot mennesker??-»

Jeg må bare be om forståelse for at jeg ikke ønsker å diskutere på slike premisser. Jeg ser intet humanitært i å avlive mennesker. Vi lever i 2004, for crying out loud!

[Gjest kjentukjent]

Uansett, jeg ser det ikke som noe fremskritt og/eller forbedring å avlive mennesker som de skulle være dyr. Det er andre veier å gå, som er langt mindre primitive.

Hele poenget er jo at samfunnet ikke velger å bruke ressurser på andre metoder, og at de derfor etter min mening bør ta konsekvensene av dette og tillate aktiv dødshjelp.

[Gjest kjentukjent]

Helsevesenet er generellt for dårlig når det gjelder andre ting enn brukne armer og influensa. De har ofte muligheten til å hjelpe men gjør det ikke av økonomiske grunner. Det er for jævli men det ser ikke ut som om folk er oppmerksomme på det før det gjelder dem selv eller noen av de nærmeste.

Dårlig smertebehandling og lange ventelister er standard i dette landet.

Spørsmål om aktiv dødshjelp er vanskelig Kjenner folk som andre mener har så dårlig livskvalitet at det hadde vært bedre om de hadde fått dødd mens personen selv er fornøyd med det livet de har i den situasjonen de er i.

Noen ville også fått en mye høyere livskvalitet hvis de hadde fått den hjelper de trengte fra samfunnet slik som du beskriver.

En annen ting er at noen ville kanskje valgt å dø fordi de ikke ville være til byrde for andre.

Sjøl tror jeg at jeg ville levd til the bitter end.

Poenget ville evt. være å la den enkelte bestemme hvor grensen går mht hvor mye lidelse en klarer å leve med. Når samfunnet ikke tilbyr lindring, bør de heller ikke forby aktiv dødshjelp.