Gå til innhold

Etisk forsvarlig å si nei til aktiv dødshjelp?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Grensene mellom aktiv og passiv dødshjelp er av og til helt marginale.

Dette burde kanskje i større utsrekning diskuteres av flere enn leger..

Undersøkelser har blant annet vist at det er en overdødelighet med selvmord blant leger, og at leger i større grad enn andre vurderer enkelte diagnoser og sykdommer som belastende enn pasientene selv gjør.

Dette tror jeg du har mye rett i. forskjellene på aktiv og passiv dødshjelp er marginale og i denne debattene er politikere og andre helt fraværende.

Dette er spm. som hver dag overlates til helsepersonell i samråd med pårørende.

Men når man bruker store resurser på med. forskning så bør man også trekke grensene for når vitenskapen skal brukes eller ikke.

Mange som holdes i live i dag via kunstig ernæring, respiratorer o.s.v, hvem bør bestemme når denne behandlingen skal stanses.

Samfunnet fraskriver seg debatten fullstendig. Diskusjon blir det først når ordet aktiv dødshjelp dras inn i bildet, men som sagt overgangen er flytende.

mvh

  • Svar 144
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Dorthe

    42

  • Flows

    33

  • En_Mamma

    23

  • Mr Kahn

    9

Mest aktive i denne tråden

Gjest kjentukjent
Skrevet

U.s har visst at selv folk som er medisinsk oppgitt har ønsker om å leve. Finner ikke u.s i farten, men skal lete litt.

Det skjer også at pas. som i utgangspunktet er oppgitt av uforklarelige grunner kommer seg igjen og får en tilfredsstillende livskvalitet.

Leger vet aldri 100% sikkert om alt håp er ute.

Synet du forfekter er faktisk å regne som drap.

mvh

Men det er da ingen som argumenterer for å ta livet av de som ønsker å leve?

Mitt argument har hele tiden vært i forhold til de menneskene som pga uutholdelige smerter og håpløs prognose selv ønsker hjelp til å avslutte livet.

Skrevet

Dette henger så avgjort sammen. Såvidt vi kjenner til har vi nå prøvd å få lindrende behandling via de kanaler som er tilgjengelige. Alle våre samarbeidspartnere kjenner til omfanget av lidelse, men ingen klarer å finne kompetente fagfolk som kan/vil prioritere å finne løsninger.

Siden politikere legger diverse føringer på helsevesenet, er de også medansvarlige for at slike situasjoner oppstår.

Siden vårt samfunn ikke ønsker å prioritere denne pasientgruppen, bør de etter min nyvunne oppfatning tilby de som ønsker det aktiv dødshjelp i en slik situasjon. De vil ikke tilby det beste alternativet, da får de tilby den eneste lindrende løsningen som er igjen.

Dette syns jeg høres veldig spesielt ut. Jeg er klar over at mange føler de ikke får den behandlingen de bør ha, men god smertelindring må man da vel kunne få på alle norske sykehus? Med de begrensninger som ligger i den enkelte sykdom osv.

Jeg syns dere bør skrive et brev. Et brev må de svare på, og det må gjøres rede for vurderingene som ligger til grunn for svaret.

Siden kan man også klage på innholdet i brevet, til pasientombudet, sykehusdirektøren, helseforetaket.

Jeg ville tenkt på å bruke advokat hvis situasjonen er så fastlåst som du beskriver.

Skrevet

Jeg er prinsipielt imot. Men det har sikkert vært enkeltsaker der det har vært riktig - og det har vel også vært saker der den som hjalp til ikke har blitt straffet?

Jeg husker ikke lengre detaljene fra Sandsdalen-saken men jeg husker at jeg ikke var enig med ham eller hans tilhengere.

Jeg hadde om han på skolen rett etter det skjedde og dattera mi har om det nå så det er faktisk noe vi har diskutert i flere dager nå.

Det er vanskelig for jeg kjenner folk som friske folk tror ikke har noen livskvalitet men som har det bra med seg selv. Det skremmer meg at andre skal kunne overstyre dem.

Dama Sandsdalen hjalp hadde MS, kunne ikke puste eller spise og ville dødd av sult eller bli kvalt i løpet av kort tid. Hun var alene hele døgnet og følte at livet var slutt og bare lidelse igjen. Hun ønsket virkelig å dø og det var ingenting man kunne gjøre for å hjelpe henne.

Skrevet

Men det er da ingen som argumenterer for å ta livet av de som ønsker å leve?

Mitt argument har hele tiden vært i forhold til de menneskene som pga uutholdelige smerter og håpløs prognose selv ønsker hjelp til å avslutte livet.

Ja og det er etter norsk lov pr. i dag definert som drap.

mvh

Skrevet

Dette henger så avgjort sammen. Såvidt vi kjenner til har vi nå prøvd å få lindrende behandling via de kanaler som er tilgjengelige. Alle våre samarbeidspartnere kjenner til omfanget av lidelse, men ingen klarer å finne kompetente fagfolk som kan/vil prioritere å finne løsninger.

Siden politikere legger diverse føringer på helsevesenet, er de også medansvarlige for at slike situasjoner oppstår.

Siden vårt samfunn ikke ønsker å prioritere denne pasientgruppen, bør de etter min nyvunne oppfatning tilby de som ønsker det aktiv dødshjelp i en slik situasjon. De vil ikke tilby det beste alternativet, da får de tilby den eneste lindrende løsningen som er igjen.

kontakt fylkeslegen.

mvh

Skrevet

Dette tror jeg du har mye rett i. forskjellene på aktiv og passiv dødshjelp er marginale og i denne debattene er politikere og andre helt fraværende.

Dette er spm. som hver dag overlates til helsepersonell i samråd med pårørende.

Men når man bruker store resurser på med. forskning så bør man også trekke grensene for når vitenskapen skal brukes eller ikke.

Mange som holdes i live i dag via kunstig ernæring, respiratorer o.s.v, hvem bør bestemme når denne behandlingen skal stanses.

Samfunnet fraskriver seg debatten fullstendig. Diskusjon blir det først når ordet aktiv dødshjelp dras inn i bildet, men som sagt overgangen er flytende.

mvh

Et eksempel på dette er premature barn. I Oslo har det på Aker, Ullevål og Riksen vært ulik praksis ift hvor små barn de redder og hva som skal til før de redder det enkelte barn.

Skrevet

U.s har visst at selv folk som er medisinsk oppgitt har ønsker om å leve. Finner ikke u.s i farten, men skal lete litt.

Det skjer også at pas. som i utgangspunktet er oppgitt av uforklarelige grunner kommer seg igjen og får en tilfredsstillende livskvalitet.

Leger vet aldri 100% sikkert om alt håp er ute.

Synet du forfekter er faktisk å regne som drap.

mvh

Gi deg da. Jeg som til og med er i mot abort hvis grunnen er at babyen ikke er 100 % perfekt. Jeg skjønner at folk tar abort dersom de vet at fosteret dør men og abortere fostre med ryggmargsbrokk og Downs ville jeg aldri gjort.

Men har folk et dypt ønske om å dø og de er oppgitt av legene synes jeg at man skal ha rett til å velge å dø. Er det bedre at folk har et helvete noen måneder og så dør?

Det er selvfølgelig viktig at folk er ved sine fulle fem, ikke bruker medisiner som doper dem ned og ikke er deprimerte.

Da kan man begynne å snakke om passiv dødshjelp, det at folk for doser med morfin som er så store at det kortere ned livslengden. Er det noe bedre? Det er fullt lovlig og pårørende blir ikke spurt engang.

Skrevet

Ikke alt, men mye. Vi styrer bl.a hvem som skal få behandling eller ikke.

Hver dag tas det beslutninger om å ikke gi eller avslutte behandling som man vet vil holde pasienter i live. Fullt lovlig og kalles for passiv dødshjelp, og det er fullr lovlig, men er det etisk riktig?

mvh

Det er da mye verre.

Gjest kjentukjent
Skrevet

Dette syns jeg høres veldig spesielt ut. Jeg er klar over at mange føler de ikke får den behandlingen de bør ha, men god smertelindring må man da vel kunne få på alle norske sykehus? Med de begrensninger som ligger i den enkelte sykdom osv.

Jeg syns dere bør skrive et brev. Et brev må de svare på, og det må gjøres rede for vurderingene som ligger til grunn for svaret.

Siden kan man også klage på innholdet i brevet, til pasientombudet, sykehusdirektøren, helseforetaket.

Jeg ville tenkt på å bruke advokat hvis situasjonen er så fastlåst som du beskriver.

Å tro at god smertelindring prioriteres ved norske sykehus (muligens ved unntak til kreftpasientene) er naivt.

Brev er skrevet og mange beklagelser mottatt, uten at det har medført noen forbedring. Ansvarsgruppen er brukt og alle okker seg, men ingen har maktmidler til å presse frem prioritering sterk nok til at løsninger finnes. Alle deltakerne sier de er flaue på vegne av det norske samfunnet, men lidelsen blir ikke mindre av den grunn,

Skrevet

Et eksempel på dette er premature barn. I Oslo har det på Aker, Ullevål og Riksen vært ulik praksis ift hvor små barn de redder og hva som skal til før de redder det enkelte barn.

Ja nettopp, dette er av de eksempler som det ties om. Norge kan gjerne ha krf. regjering og påtagelig høy moral i abort spm o.s.v, men denne diskusjonen føres aldri.

Det er både trist og tragisk da det berører mange.

mvh

Skrevet

Jeg hadde om han på skolen rett etter det skjedde og dattera mi har om det nå så det er faktisk noe vi har diskutert i flere dager nå.

Det er vanskelig for jeg kjenner folk som friske folk tror ikke har noen livskvalitet men som har det bra med seg selv. Det skremmer meg at andre skal kunne overstyre dem.

Dama Sandsdalen hjalp hadde MS, kunne ikke puste eller spise og ville dødd av sult eller bli kvalt i løpet av kort tid. Hun var alene hele døgnet og følte at livet var slutt og bare lidelse igjen. Hun ønsket virkelig å dø og det var ingenting man kunne gjøre for å hjelpe henne.

Nei saken var mer komplisert enn som så, det husker jeg.

Det er også forskjell på å avslutte behandling, ikke iverksette ny behandling, og på aktiv dødshjelp.

I tilfelle du beskriver ville passiv dødshjelp, avslutting av respiratornehadling være nok..

Man kan avstå fra aktiv behandling, det gjøres hele tiden på sykehus.

Skrevet

Å tro at god smertelindring prioriteres ved norske sykehus (muligens ved unntak til kreftpasientene) er naivt.

Brev er skrevet og mange beklagelser mottatt, uten at det har medført noen forbedring. Ansvarsgruppen er brukt og alle okker seg, men ingen har maktmidler til å presse frem prioritering sterk nok til at løsninger finnes. Alle deltakerne sier de er flaue på vegne av det norske samfunnet, men lidelsen blir ikke mindre av den grunn,

Hva konkret er det som gjør smertelindringen umulig, det skal være fullt mulig med full syptomatisk smertelindring i dag.

mvh

Skrevet

Å tro at god smertelindring prioriteres ved norske sykehus (muligens ved unntak til kreftpasientene) er naivt.

Brev er skrevet og mange beklagelser mottatt, uten at det har medført noen forbedring. Ansvarsgruppen er brukt og alle okker seg, men ingen har maktmidler til å presse frem prioritering sterk nok til at løsninger finnes. Alle deltakerne sier de er flaue på vegne av det norske samfunnet, men lidelsen blir ikke mindre av den grunn,

God smertelindring er ikke av de dyreste tjenestene i medisinen.

Hva er legenes begrunnelse for at de ikke kan gi tilfredsstillende smertelindring?

Skrevet

Nei saken var mer komplisert enn som så, det husker jeg.

Det er også forskjell på å avslutte behandling, ikke iverksette ny behandling, og på aktiv dødshjelp.

I tilfelle du beskriver ville passiv dødshjelp, avslutting av respiratornehadling være nok..

Man kan avstå fra aktiv behandling, det gjøres hele tiden på sykehus.

Damen hadde ikke respirator men hun klare bare å få i seg en halv liter cola om dagen og hadde sultet i hjel etter kort tid. Hvis hun ikke var blitt kvalt før.

Og hun var alene nesten hele døgnet, Hjemmesykepleie som stakk innom tre ganger om dagen. Jeg synes det er forferdelig hvordan helsevesentet behandler alvorlig syke folk.

Skrevet

Gi deg da. Jeg som til og med er i mot abort hvis grunnen er at babyen ikke er 100 % perfekt. Jeg skjønner at folk tar abort dersom de vet at fosteret dør men og abortere fostre med ryggmargsbrokk og Downs ville jeg aldri gjort.

Men har folk et dypt ønske om å dø og de er oppgitt av legene synes jeg at man skal ha rett til å velge å dø. Er det bedre at folk har et helvete noen måneder og så dør?

Det er selvfølgelig viktig at folk er ved sine fulle fem, ikke bruker medisiner som doper dem ned og ikke er deprimerte.

Da kan man begynne å snakke om passiv dødshjelp, det at folk for doser med morfin som er så store at det kortere ned livslengden. Er det noe bedre? Det er fullt lovlig og pårørende blir ikke spurt engang.

Hvorfor skal jeg gi meg? Jeg mener dette er deler av den samme diskusjonen. Og jeg syns andre enn leger bør delta i disse diskusjonene.

Gjest kjentukjent
Skrevet

God smertelindring er ikke av de dyreste tjenestene i medisinen.

Hva er legenes begrunnelse for at de ikke kan gi tilfredsstillende smertelindring?

Å finne gode løsninger når de mest vanlige alternativene ikker er tilstrekkelige, er ressurskrevende. Disse ressursene har ikke sykehusets smerteklinikk ei heller RH. Svært få leger skal dekke mange pasienters behov.

Skrevet

Dette henger så avgjort sammen. Såvidt vi kjenner til har vi nå prøvd å få lindrende behandling via de kanaler som er tilgjengelige. Alle våre samarbeidspartnere kjenner til omfanget av lidelse, men ingen klarer å finne kompetente fagfolk som kan/vil prioritere å finne løsninger.

Siden politikere legger diverse føringer på helsevesenet, er de også medansvarlige for at slike situasjoner oppstår.

Siden vårt samfunn ikke ønsker å prioritere denne pasientgruppen, bør de etter min nyvunne oppfatning tilby de som ønsker det aktiv dødshjelp i en slik situasjon. De vil ikke tilby det beste alternativet, da får de tilby den eneste lindrende løsningen som er igjen.

Men det er jo en skam at ikke et av verdens rikeste land har råd til å gi slike pasienter den beste behandling.

Men Høybråten og andre med ham mener vi må prioritere og bevilger ikke penger nok. De prioriterer dem som har mulighet til å bli arbeidsføre igjen.

Skrevet

Hvorfor skal jeg gi meg? Jeg mener dette er deler av den samme diskusjonen. Og jeg syns andre enn leger bør delta i disse diskusjonene.

Du skal ikke gi deg :o). Du skal stå på det du mener og du har helt rett i at andre enn leger skal stå for avgjørelsene.

Skrevet

Gi deg da. Jeg som til og med er i mot abort hvis grunnen er at babyen ikke er 100 % perfekt. Jeg skjønner at folk tar abort dersom de vet at fosteret dør men og abortere fostre med ryggmargsbrokk og Downs ville jeg aldri gjort.

Men har folk et dypt ønske om å dø og de er oppgitt av legene synes jeg at man skal ha rett til å velge å dø. Er det bedre at folk har et helvete noen måneder og så dør?

Det er selvfølgelig viktig at folk er ved sine fulle fem, ikke bruker medisiner som doper dem ned og ikke er deprimerte.

Da kan man begynne å snakke om passiv dødshjelp, det at folk for doser med morfin som er så store at det kortere ned livslengden. Er det noe bedre? Det er fullt lovlig og pårørende blir ikke spurt engang.

Å bidra aktivt til at pasienter dør er aktiv dødshjelp og er pr. def. drap.

Jeg tviler ikke på at du har høye moralske verdier og innerst inne ønsker og hjelpe. Men jusen er helt klar i disse spm.

mvh

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...