Hva skjer med dattera mi?

[worried_dad]

Har ei datter på snart 19 år. Hun begynte hos psykolog i sommer pga. temperamentet sitt som hun har lite kontroll på. For en stund siden byttet hun over til en psykoseteam. Jeg og hennes mor er med på samtaler der av og til, uten at det hjelper no særlig for forholdene hjemme. Dattera mi blir sint for de minste ting. Og når hun fyrer opp skriker og roper hun og slår i veggene. Moren hennes og jeg bor sammen. Moren har problemer med alkoholen, og det har hun alltid hatt. Dattera vår er tydelig sint på moren pga dette. Jeg er bekymret for dattera mi. Hvor ender dette?

[Gjest Daisy]

Vet ikke hva jeg skal si, men vil gjerne si at jeg synes det er kjempeflott at dere støtter henne i form av å være med på samtaler osv.

Lykke til!

[worried_dad]

Vet ikke hva jeg skal si, men vil gjerne si at jeg synes det er kjempeflott at dere støtter henne i form av å være med på samtaler osv.

Lykke til!

Jo takk. Det sier psykologen og. Jeg vil jo at dattera mi skal få det bedre.

[ArabianStar]

Jo takk. Det sier psykologen og. Jeg vil jo at dattera mi skal få det bedre.

*snufs* blir helt rørt av innlegget ditt, over støtten dere viser dattera deres!

Skulle så inderlig gjerne ønske pappa kunne bli med bare EN gang å hilste på henne som har hjulpet meg fra selvmord og alle slags rare påfunn, i så mange år...

Så over til svaret...

Jeg er vokst opp i et hjem hvor begge mine foreldre har drukket veldig mye. Pappa er alkoholiker, å mamma er vel nesten det...

Jeg har veldig mye agresjon sperra inne, som aldri kommer ut. Kan det være at deres datter har det samme... Men at hun ikke greier å sperre det inne?

[worried_dad]

*snufs* blir helt rørt av innlegget ditt, over støtten dere viser dattera deres!

Skulle så inderlig gjerne ønske pappa kunne bli med bare EN gang å hilste på henne som har hjulpet meg fra selvmord og alle slags rare påfunn, i så mange år...

Så over til svaret...

Jeg er vokst opp i et hjem hvor begge mine foreldre har drukket veldig mye. Pappa er alkoholiker, å mamma er vel nesten det...

Jeg har veldig mye agresjon sperra inne, som aldri kommer ut. Kan det være at deres datter har det samme... Men at hun ikke greier å sperre det inne?

Det er mest meg frustrasjonen og sinne går utover. Hvis jeg for eksempel ler når hun er sint, så "klikker" det helt for henne. Hun skriker og roper og knekker sammen og gråter. Lunten hennes er veldig kort. Hun tar seg veldig fort nær av ting.

Det må da finnes noe som kan få dattera mi til å ikke bli så forferdelig sint! Jeg ser jo at det er vondt for henne. Takk for svar alle sammen. Setter stor pris på det.

[ArabianStar]

Det er mest meg frustrasjonen og sinne går utover. Hvis jeg for eksempel ler når hun er sint, så "klikker" det helt for henne. Hun skriker og roper og knekker sammen og gråter. Lunten hennes er veldig kort. Hun tar seg veldig fort nær av ting.

Det må da finnes noe som kan få dattera mi til å ikke bli så forferdelig sint! Jeg ser jo at det er vondt for henne. Takk for svar alle sammen. Setter stor pris på det.

Jeg forstår deg kjempegodt! Jeg har en hest nå som er sånn, kjempesint og bisk hele tiden. Klart det ikke er lett for noen å være så frustrert og fortvila, ikke for noen, hverken dyr eller mennesker...

Det eneste jeg kan foreslå må være psykolog, men dere går jo alt til psykolog så jeg vet liksom ikke da...

[seagirl]

Kjære du:) Først vil jeg si at det er flott at dere støtter henne!!! I dagens samfunn er det viktig å være ressurs sterke, ellers kommer en ingen vei. Ja si det - hvor det vil ende er det vel ingen som har svar på..... Vet så lite om situasjonen dere er i, men kan tenke meg at fustrasjonen og sinne hennes kanskje kommer av morens problemer?!? Og det at hun blir sint på deg, kan jeg godt kjenne meg igjen i, slik var det også i en lignende situasjon jeg vet om - det var ikke den som var hovedproblemet det gikk mest utover, men den en var mest glad i som ikke hadde gjordt så mye, som fikk mesteparten av kjeften..... Sier ikke at hun er mer glad i deg enn i mora, men hun er nok mer glad i din VÆREMÅTE enn i moren sin væremåte med tanke på alkeholen. (Håper du forstod meg rett) Prøv å prat med henne, alene... bare du - og hør hva HUN ønsker? Ofte hjelper det.

Lykke til.